Det er lurt å snakke om de vanskelige tingene før den ene dør. Da vet man også at begges ønsker og tanker er med i en avgjørelse. Foto: NTB scanpix.
Forvirret av skifte etter dødsfall? Her er forklaringen
Etter at et dødsfall er meldt, som regel av begravelsesbyrået, skal avdødes bo gjøres opp og fordeles. Dette kan skje ved privat eller offentlig skifte.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Vi.no): Her får du en forenklet oversikt over de to skifteformene ved dødsfall:
Privat skifte
Privat skifte innebærer arvingene selv avvikler dødsboet i henhold til arvelovens regler og eventuelt testament. De fleste dødsbo skiftes privat. Det gjøres ved å sende inn en skifteerklæring til retten innen 60 dager etter dødsfallet, for deretter å få utstedt en skifteattest, et vilkår for å kunne skifte privat.
Om artikkelforfatteren
Christina Steimler er utdannet jurist og jobber som advokat. Hun driver Indem Advokatfirma i Oslo, som bistår forbrukere innenfor blant annet arv- og familierett, personskadeerstatning og arbeidsrett.
Et privat skifte forutsetter i utgangspunktet at én eller flere av arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld.
Det er da viktig å undersøke dødsboets gjeld før man eventuelt påtar seg denne, slik at man ikke står ansvarlig for en gjeld som er større enn boets eiendeler. I så fall må arvingene som har overtatt ansvaret for gjelden, ta av sine egne midler for å dekke gjelden. Dette kan unngås ved å utstede et preklusivt proklama. Det vil si at avdødes kreditorer må melde sine krav innen seks uker for at kravet ikke skal falle bort.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFordelene ved privat skifte er ofte kostnadsbesparelse, at arveoppgjøret vanligvis går raskere, og det føres ikke noen kontroll med at skiftet er korrekt.
Det vil imidlertid kunne gå mye tid, da det å skifte privat kan være omfattende. Forutsatt at en eventuell gjenlevende ikke sitter i uskiftet bo, må blant annet fast eiendom selges, abonnementer sies opp og selvangivelse for dødsboet osv. skrives.
Les også: Du kan gi hytta som gave i stedet for å la den bli arv
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOffentlig skifte
Offentlig skifte innebærer at dødsboet skiftes offentlig. Det vil si at skiftet foretas av tingretten eller byfogden. Et offentlig skifte må som hovedregel skje innen tre år etter dødsfallet.
Til forskjell fra privat skifte foretas et offentlig skifte når ingen har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld. Et offentlig skifte kan også finne sted av andre grunner, bl.a. hvis det var bestemt av avdøde ved testament, at retten beslutter det, eller når det forlanges av noen, for eksempel av en av arvingene ved uenighet om avviklingen av dødsboet.
Artikkelen fortsetter under annonsenVed offentlig skifte blir det som regel oppnevnt en bobestyrer som forestår skiftet, herunder blant annet utarbeider utkast til booppgjør og sørger for at arven blir overført til arvingene. Et skifte som foretas av det offentlige, er kostbart og kan komme opp i en sum på 100.000 kroner. Kostnadene må dekkes av dødsboet. Den største fordelen med offentlig skifte er at det offentlige tar seg av det som arvingene ellers hadde vært ansvarlige for.
Les også: Skygger naboens trær for din sol?
Dødsbo til fordeling
• Når noen avgår ved døden, må vedkommendes bo – kalt dødsboet – gjøres opp og fordeles.
• Et slikt skifte kan foretas privat eller offentlig.
• Ved et privat skifte avvikles dødsboet av arvingene, eventuelt med advokatbistand.
• Et offentlig skifte foretas mot kostnad av tingretten eller byfogden.
• Det er fordeler og ulemper ved begge skifteformer.
Hva skal dere velge?
Valget mellom privat og offentlig skifte avhenger av boet og hva arvingene foretrekker, forutsatt at avdøde ikke har bestemt offentlig skifte. Et ukomplisert og lite dødsbo uten uenighet mellom arvingene kan normalt skiftes privat. Et alternativ er å engasjere en advokat til å overta ansvaret.
Les også: Dersom du leier ut leilighet og får den tilbake i dårlig stand - hvilke rettigheter har du da?
Saken er først publisert på Vi.no - nettavisen for godt voksne
