Helt på grensen, og litt over – «harryhandelen» er i vekst:

Vi svenskehandler for milliarder – og smugler for altfor mye

<p>En stund før Systembolagets superbutikk i Strømstad åpner er folk på plass. Klare for jakten på kupp. Foto: Martin Huseby Jensen</p>
En stund før Systembolagets superbutikk i Strømstad åpner er folk på plass. Klare for jakten på kupp. Foto: Martin Huseby Jensen

Det skal alltid være en risiko for å bli stanset, sier tollsjefen når ABC Nyheter er på grensehandel. Du kan faktisk bli stoppet hjemme på gårdsplassen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver eneste dag kjører mer enn ti tusen kjøretøy over Svinesundbroen og ofte opp gjennom den norske tollstasjonen. Mandag var journalistens bil en av dem.

I 2002 kalte landbruksminister Lars Sponhem (V) det for «harryhandel» å dra over grensa på jakt etter de gode tilbudene, for å fylle opp handlevognen med kjøtt, sukker og alkohol.

Det å handle på andre siden av grensen oppleves kanskje ikke lenger som like «harry», men ABC Nyheter fikk erfare at det ikke heller var slik at svenskehandlere veldig gjerne vil stå fram med navn og ansikt.

17 år er gått siden Lars Sponheim lanserte det nedsettende «harryhandel»-begrepet. Siden da er grensehandelen doblet.

Dette kan du ta med over grensen om du ikke er ute av landet mer enn 24 timer. Men du får lov til å gjøre det bare én gang innenfor 24 timer:

* Den vanlige tobakks- og alkoholkvoten

* 10 kilo kjøtt, ost eller lignende.

* Og det du har med deg, må ikke overstige 3.000 kroner.

SSBs statistikkbank viser at mens vi i første kvartal i 2004 handlet for 1,954 milliarder kroner, var beløpet steget til 3,9 milliarder kroner i første kvartal i år. Dette er mer enn 600 millioner kroner mer enn samme periode i fjor. Det er derfor grunn til å anta at handelen vil overstige de 15,7 milliardene vi handlet for i Sverige i 2018.

For selv om SSB regner med all grensehandel, legges nesten alt igjen hos «söta bror». Og størst av alle er Nordby Shoppingsenter ikke mange kilometerne på svensk side av Svinesund. Senteret, som i fjor omsatte for 4,5 milliarder kroner, er eid av ikke-svenske Olav Thon.

På Systemet...

Men for denne handelsreisende begynner turen på svenskenes superpol ved innkjøringen til Strømstad.

(Artikkelen fortsetter under).

– Vi vet sånn noenlunde hva vi skal ha, sier et eldre par vi møter utenfor Systembolaget noen minutter før butikken åpner. Kari og Dag, ingen etternavn, tar en tur over grensa en gang i måneden. Denne gangen har de levert inn bilen på service, i Sverige. Dag forteller at det er mye å spare på dette.

Rundt oss begynner parkeringsplassen etter hvert å fylles opp. Om de ikke strømmer til, så blir det stadig flere som står utenfor Sveriges største Systembolag. En butikk tilpasset norske handlevaner. Går du på nett for å finne hvilke viner de har på Systembolaget, er det høy sannsynlighet at de ikke har den i superbutikken. I hvert fall ikke om den koster over 500 kroner.

Kari og Dag drar ikke til Nordby Shoppingsenter. De drar til Svinesund handelsområde. Det har de gjort i mange år.

– Vi er kjent der.

– Og så vet vi noenlunde hva vi skal ha.

– Vet dere hvor mye dere sparer?

– Ikke helt på krona.

– Men vi er litt bevisst.

– Men ikke kylling, det kjøper vi ikke i Sverige, slår Kari fast.

Men kalveentrecote, karbonadedeig, pålegg, kaffe og tranebærjuice, kjøper de to gjerne. Og så en kartong med en vin Dag liker. På den sparer de 200 kroner.

De to vet hvor mye som er lov å ha med seg over grensa til Norge (se faktaboks). Og de har aldri vært stanset i tollen.

Da dørene åpnet klokken 10 på slaget, var det ingen som stod og ingen som hang. Alle sprang inn med hver sin kurv og begynte å fylle opp. Mange av de handlende vet hva de skal ha. De går rett bort til hylla hvor de aktuelle flaskene eller kartongene står. De fleste er passert punktet i livet hvor mange får tilbud om AFP. Men ved cideren, der ser vi noen som er yngre. En som ennå ikke er passert 30.

– Hei, er du norsk? spør vi.

Den unge mannen ser på oss spørrende. Hever et øyebryn som buen på et spørsmålstegn.

– Nej, sier han på svensk og ser ned på drikken han studerte.

Snarere velger vi ut seks flasker med litt hvitt og litt rødt, betaler og begynner å kjøre nordover. Dit hvor tilbudene er enda flere. Hvor det bugner i kjøtt. Og sukker. Og klær.

(Artikkelen fortsetter under)

Flesk og duppe på Nordby

På et jorde ikke langt fra grensen ligger nevnte Nordby Shoppingsenter. Norskeid, som flere av kjøpesenterne ved grenseovergangene. Det er flust av butikker å velge mellom. Som outlet-butikkene til Stormberg og XXL. Også begge disse er norske.

Vi går og ser oss om på senteret. I fjor omsatte de for 4,5 milliarder kroner ute på jordet. Det har vært under stadig utvidelse.

Når vi kommer inn på Nordby supermarked er det foreløpig ikke så mange og handler. De fleste av dem trolig pensjonister. Men noen yngre er det.

Tilbud på klær frister, men det er først og fremst maten det handler om. På ett av de to supermarkedene. Hvor du får kjøpt krokodillekjøtt. Kenguru. Med mer.

Særlig rundt pålegg og kjøtt er det tett. Et par på svipptur med barnebarnet ved karbonadedeigen. Her er det også penger å spare, eller der hvor den frosne ytrefileten av okse er å finne.

– Jeg må ned hit og hente en pakke en gang i måneden, sier en eldre herre.

– Så jeg ser etter ting jeg trenger.

Han sparer gode penger på ordinære tannstikker. Vi følger hans eksempel og tar med oss et par pakker.

– Og så kjøper jeg enkelt golfutstyr, som golfballer. Der er det penger å spare, sier han før han haster mot knekkebrødet.

Golfballer trenger vi ikke. Men fullkornpasta trenger vi mer av. Og kanskje et par glass tikka masala.

– Ikke bruke navnet mitt, jeg dro over grensen i lunsjen for å handle, sier kvinnen som gjør ukens mathandel i Sverige. Sånn er det når man bor tett på grensa, da er det lettere.

– Jeg sparer noen tusenlapper hver måned på handle her, forteller hun.

– Er du blitt stoppet noen gang?

– Nei, jeg er ikke det, men de stopper ikke folk med AA-skilter (Halden-registrert, red.anm) så ofte, sier kvinnen som bare heter Mette.

Hun handler på der fordi utvalget er bedre og prisene på enkelte produkter lavere.

– Og så fylle jeg opp i butikken hjemme.

Kurven vår er ikke helt full, men full nok. Vi betaler og pakker inn i bagasjerommet.

Vi kjører på grønt

Passaten vår kjører fra kjøpesenteret. Opp på motorveien og over brua. Bompenge-entusiaster møter allerede på grensa gleden av å bidra til fellesskapet.

Intet å deklarere
Intet å deklarere

Litt lenger nord blinker lys mot oss. Bommene til tollvesenet er nede. Disse koster ingenting, med mindre bilen har mer med seg enn tillatt. Nesten daglig er bommene nede, forteller seksjonssjef Wenche Fredriksen når vi møter henne på tollstasjonen.

Hovedprioritet er å stanse narkotika og annen organisert smugling . Og selv om ikke alle bildene som kjører om tollstasjonen på grønt stanses, skjer det med en hel del. Da handler det ifølge seksjonssjefen om å få til en samtale det kan hentes informasjon ut av.

– De som holder på med smugling er proffe. Vi har sett at de bytter skilter på bilen.

At alle må oppom tollstasjonen, som for øvrig er landets største, har en enkel grunn:

– Det skal alltid være en risiko for å bli tatt, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under)

Grensesjefen Wenche Fredriksen
Grensesjefen Wenche Fredriksen

Noen ganger kan det være at de grensehandlende priser seg lykkelig. Kanskje var det den ekstra rullen med snusbokser. For en gangs skyld er bommen åpen og høyrefoten slipper å forlate gasspedalen. Det er bare å kjøre hjem. Men ikke ta for gitt at du av den grunn slipper unna.

– Det er fullt mulig å bli stanset på gårdsplassen, men det skjer ikke daglig, sier Fredriksen.

Det handler om variasjon i kontrollen av grensetrafikken. Og nå har tollerne fått tillatelse til å kjøre med blålys. Dermed kan de legge seg på hjul etter smuglerne. Med opp mot 12.000 kjøretøy i døgnet som passerer tollstasjonen i retning nord, er det ikke like lett å holde oversikt.

De fleste av disse kjenner regelverket for hvor mye de får ta med seg over grensen, og de kjenner til risikoen, slår Fredriksen fast. Men noen prøver seg, alltid.

– Vi har hatt folk som har kledd seg opp som prest i håp om å smugle inn varer. En annen som sjømann, jeg lurer litt på hva han trodde det hjalp til, sier hun og humrer.

I fjor la tollvesenet beslag på:

* 51.000 liter brennevin

* 33.186 liter vin

* 315.864 liter øl

* 6.544 kilo fisk

* 22.345 kilo kjøtt

* 154.725 enheter dopingmiddel

* 12.908.555 sigaretter

* 903 kilo snus

* 347.773 gram cannabis

* 57.916 gram kokain

* 98.218 gram amfetamin

Kilde: Toll.no

Andre har sågar hatt med en likkiste og hevdet at det lå en død person i kisten. Vedkommende døde i utlandet, men skulle gravlegges hjemme. Det var bare det at personen som ikke lenger skulle være blant oss, levde i beste velgående i Norge.

– Folk forsøker å være kreative, kanskje legger de den ekstra kartongen under reservedekket. Men vi kjenner slik ting. Og så vet vi at det også kommer mye vi ikke klarer å stoppe.

Men noen ting hjelper, som blålysene nevnt over. Og at tollere på svensk og norsk side samarbeider slik at de også kan jobbe i hverandres land. Og så lærer de noe nytt hver gang de tar smuglere som forsøker seg med en annen tilnærming.

Så kommer vi på det den unge kvinnen fortalte på Nordbysenteret om skiltene.

– Er det slik at om du har AA-skilt at du slipper kontroll?

– Det stemmer ikke, det er bare en gammel myte. Og så er ikke AA-skilt bare Halden lenger.

En annen gammel myte er at det er mindre sjanse for å bli tatt om du krysser på den gamle Svinesund-broen. For, sier Fredriksen, på den gamle brua er tollerne bare litt mindre synlig enn på den nye. Det gjøres mange beslag også der.

Personvernpolicy