IMF mener norsk økonomi går svært godt: – Ikke bli selvtilfredse

Jaques Miniane i Det internasjonale valutafondet (IMF) overleverte sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.
Jaques Miniane i Det internasjonale valutafondet (IMF) overleverte sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det internasjonale pengefondet (IMF) mener norsk økonomi går så bra at hovedrisikoen er selvtilfredshet. Boligmarkedet og unge uten arbeid bekymrer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det går bemerkelsesverdig bra i Norge, spesielt med tanke på hvordan det går i andre land, hvor veksten avtar, slår Jaques Miniane i IMF fast.

Han er i Norge for å overlevere IMFs analyse av norsk økonomi til finansminister Siv Jensen (Frp).

IMF spår at fastlands-BNP skal vokse med rundt 2,5 prosent i år og 2 prosent i 2020 og vurderer ledigheten i Norge som lav, og lønnsveksten som god.

– Hovedrisikoen i slike tider er å bli for selvtilfreds. Man tenker at ting er bra, og at man ikke trenger å gjøre noe. Det er da problemene utvikler seg, sier Miniane.

Les også: IMF nedjusterer prognosene for verdensøkonomien

IMF advarer om fare for mer ustabil verdensøkonomi

Unge på stønad

Han mener Norge må benytte muligheten i disse gode tidene til å «fikse det som må fikses», og anbefaler budsjettinnstramminger for å kunne møte fremtidige tilbakeslag og utfordringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– To ting må fikses. Det finansielle handlingsrommet vil bli strammere og strammere i årene som kommer. Det må dere jobbe med. Det andre er at det er noen lommer av ineffektivitet i arbeidsmarkedet, sier Miniane til NTB.

Han trekker fram særlig én bekymring knyttet til arbeidsmarkedet: at et økende antall unge går på stønadsordninger i stedet for å jobbe.

– De risikerer å bli fanget i disse ordningene og utenfor arbeidslivet. En del av grunnen til at de havner utenfor, er at jobbmulighetene deres ikke er så gode. Vi vet at ordninger for kompetanseheving og omskolering har fungert nokså godt i Norge, og man trenger i større grad å linke dette inn mot velferdsordningene, sier Miniane.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fiks insentivene!

Han viser til rapporten sysselsettingsutvalget la fram i mars, hvor det blant annet ble foreslått sterkere insentiver for å få syke eller uføre tilbake i arbeidslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når unge tjener mer penger på å være på stønad enn å jobbe, noe utvalget viser, er det ikke et veldig sterkt insentiv for å jobbe. Man må fikse insentivene. Men man må også fikse mangelen på arbeidsmuligheter, sier han, og oppfordrer norske politikere og partene i arbeidslivet til å bli enige om en reform.

– Vi håper de kan diskutere forslagene fra utvalget med et åpent sinn og kompromissvilje, fordi den reformen er veldig viktig for økonomien, sier han.

Boliger

I likhet med tidligere år, mener IMF at norske boliger er overpriset. Det uttrykkes bekymring over at norske husholdninger er blant de mest gjeldstyngede i verden.

– Vi er fortsatt bekymret over boligprisene. Den gode nyheten er at vi er mindre bekymret enn i fjor. Boligprisveksten har gått ned, det er mye mer bærekraftig nå. Vi tror at sannsynligheten for et boligkrakk er mindre enn før, fordi endringen i lånereguleringene har virket. Det har vært veldig effektiv politikk, sier Miniane.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med det viser han til boliglånsforskriften, som ble innført i 2016 for å dempe et opphetet boligmarked.

– Vårt råd er å ikke fjerne den, når den skal evalueres ved utgangen av året, sier Miniane.

Fortsatt mener IMF at norske boliger er overpriset med mellom 0 og 10 prosent nasjonalt, men dette er mindre enn i fjor. Et annet uromoment som trekkes fram, er den høye prisveksten i markedet for næringseiendom.

– Utviklingen i næringseiendom bør følges nøye, anbefaler IMF.