Våren er høysesong for nabokrangler: Dette bør du vite

1 av 4 nordmenn har vært i en nabokrangel. Her er ekspertenes beste råd fra å havne i samme situasjon selv.
1 av 4 nordmenn har vært i en nabokrangel. Her er ekspertenes beste råd fra å havne i samme situasjon selv. Foto: Illustrasjonsbilde: Iakov Filimonov / Shutterstock / NTB scanpix

Våren er her, og det betyr ikke bare pollenallergi, rengjøring og hvitveis. For mange betyr det også nabokonflikter. – Tujahekker, den er klassisk, sier Konfliktrådet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tujahekker som stjeler sollys, trær som blokkerer utsikt, høyt støynivå, uklare tomtegrenser, bjeffende hunder, vinterdekk som står i veien - utgangspunktene for nabokonflikter er uendelige.

I Norge har vi en spesielt lav terskel for å bli irritert på naboen - faktisk har 1 av 3 nordmenn kranglet med naboen, ifølge en undersøkelse gjort av Gjensidige.

Olav Brekke Mathisen har sammen med Ronny Berg skrevet bok om nordmenns nabokonflikter, som har fått det passende navnet «Den jævla naboen». Til ABC Nyheter forteller han hva han tror hyppigheten av nabokrangler kommer av:

Nordmenn liker å tro at vi er sindige og rolige, men inne i oss skjuler vi et bunnløst mørke fylt med sinne og raseri. Til daglig ser vi sjelden noe til dette, vi nikker og småprater til hverandre på butikken, men så fort noen begynner å rasle i tujahekken eller bevege seg over tomtegrensen, da eksploderer nordmannen.

Undersøkelsen til Gjensidige viser at det er Asker og Bærum som har den høyeste andelen nabokonflikter. Mens landsgjennomsnittet for andelen naboklager er fire prosent. Asker og Bærum ligger imidlertid langt over snittet.

Totalt har 43 prosent vært i konflikt med naboen i Asker og Bærum. Tallene overrasker ikke Mathisen:

Jeg pleier å si at intensiteten i nabokranglene stiger i takt med boligprisene. Mange drømmer om å flytte til et fancy nabolag, men husk at dyre hus er fylt med kapable naboer, antakeligvis mye råere enn deg selv.

Les også : Huskapper fikk avslag i Høyesterett – må sone i fengsel

Puser til plage

I Bærum baserte en nabotvist seg på kattene Castro og Cæsar, skriver VG+.

Pusene skapte besvær for naboekteparet - kona er svært allergisk mot katter, og mente at Castro og Cæsar besøkte terrassen deres så ofte at de sannsynligvis hadde bygget revir der. Dette betydde at hun ikke kunne bruke terrassen, ettersom hun da fikk en voldsom allergisk reaksjon.

For å toppe det hele, var i tillegg parets hund redd for pusene. Blandingshunden mellom kinesisk nakenhund og Jack Russell-terrier skadet interiøret i leiligheten når den så kattene på terrassen.

Katteeierne synes det er trist at saken har gått så langt, og har foreslått flere alternativer for å løse problemet - blant annet at naboene kan ringe dem så de får fjernet kattene. Motparten har ikke akseptert dette.

Paret gikk til sak mot boligsameiet, men fikk ikke medhold i tingretten. Saken ble forsøkt anket til lagmannsretten, men etter bare halvannen time kom dommerne enstemmig frem til at anken ikke kunne føre frem.

I dommen heter det at det utvilsomt bor mange katter i området, og at man da må regne med at det kan komme katter på terrassen.

Jeg må bo i første etasje fordi jeg har høydeskrekk, og hun har allergi. Vi risikerer nå at det når som helst kan komme inn katter, sa den saksøkende mannen til VG+.

Våren er høysesong

Nabokonflikter kan være svært ubehagelige, og ved årstidsskiftet er det spesielt vanlig å havne i klinsj med naboen. Spesielt fra vinter til sommer når man begynner å ta utearealet i bruk igjen.

Plutselig står det en stabel med vinterdekk midt i utsikten din, eller så blir du oppmerksom på det store treet som tar alt sollyset - og i tillegg har alt løvet havnet i din hage. Og ikke minst:

– Tujahekker. Den er klassisk, forteller leder av Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Ellen Ystgaard Tjemsland.

Konfliktrådet er et statlig, gratis tilbud hvor uenige parter kan få bistand til å løse opp i konflikter eller komme videre etter uønskede opplevelser. Nabokrangler er en av mange typer klammerier som faller under kategorien «nærmiljøkonflikter», som utgjør omtrent 10 prosent av Konfliktrådets saker. Her har de hatt mange meklingsmøter med irriterte naboer, ikke sjeldent på grunn av tujahekker.

– En mekler her pleier å si at den anbefalte avstanden mellom tujaplanter, er 3 kilometer, humrer Ystgaard Tjemsland.

Les også : Mann dømt for drapsforsøk på naboen

Dømt til å klippe hekken

En tujahekk var utgangspunktet for en konflikt som gikk hele veien opp til Oslo tingrett i fjor.

Et ektepar bosatt på Oslos beste vestkant, Holmenkollen, lot seg plage av naboens tujahekk - som var seks meter høy. Irritasjonen vokste til en fire år lang strid om tujahekkens skjebne.

Det saksøkende ekteparet ønsket at den seks meter høye hekken skulle klippes ned til tre meter, og begrunnet det med at hekken stjal sollys og var «et fremmedelement i området», ifølge TV 2.

Tujaplantene er gjerne ikke større enn dette når man kjøper dem, men kan vokse seg til å bli svært høye - og til å bli svært irriterende for naboen. Foto: AlexandrinaZ / Shutterstock / NTB scanpix
Tujaplantene er gjerne ikke større enn dette når man kjøper dem, men kan vokse seg til å bli svært høye - og til å bli svært irriterende for naboen. Foto: AlexandrinaZ / Shutterstock / NTB scanpix

Hekken fremstår som en stor vegg. Lengden er cirka 15 meter. Den tar lys, kutter solnedgangen, skjermer for himmelen, kaster skygge og gir en følelse av å være innestengt , fortalte parets advokat, Alf-Erik Vollen fra advokatfirmaet Stadheim Vollen Parelius DA, til TV 2 da saken var oppe i retten.

Dommerne sa seg enige, og hekkens eier ble dømt til å klippe hekken og betale saksomkostningene - den nette sum av 316.381 kroner, ifølge NRK.

Det er ikke uvanlig at nabotvister fører til regning på flere hundre tusen for den tapende parten.

– Domstolsbehandling koster penger, og det er ikke rettshjelp i sivile saker. Det tar lang tid, og du må bare finne deg i å vente på din tur. I mellomtiden ligger det og murrer, forteller Ystgaard Tjemsland, som oppfordrer til å forsøke å løse konfliktene på en enklere måte.

Snakk med naboen - hvis mulig

Forfatteren av «Den jævla naboen» mener det beste å gjøre hvis du har en irriterende nabo er rett og slett å ignorere det etter beste evne:

Mitt råd for å unngå konflikt er å kanalisere sin indre nabolags-Jesus, vende det andre kinnet til, svelge kameler og stryke folk medhårs så lenge du klarer. Unngå åpen konflikt for enhver pris, ingen kommer godt ut av det, oppfordrer Mathisen.

Hvis konflikten allerede har oppstått, forteller Konfliktråds-leder Ystgaard Tjemsland at det kan være lurt å forsøke å snakke med naboen først. Ikke gå i konfrontasjon, men legg heller problemstillingen frem på en rolig og saklig måte.

– Hvis det er umulig må du ikke, men det er alltid lurt, presiserer Ystgaard Tjemsland.

Dersom dette ikke høster forståelse hos naboen din, er en mulighet å kontakte Konfliktrådet. Her kan dere møtes til samtale med en eller to meklere tilstede, som passer på at det er rolige omstendigheter, saklig innhold og et balansert ordskifte. Møtet er fullstendig frivillig av begge parter, og helt gratis. Man kan ha med en ledsager, men ikke en advokat som skal snakke på ditt vegne. Ystgaard Tjemsland presiserer at det ikke er et rettsmøte, men et dialogmøte.

Det meste er ting som lar seg løse hvis man bare blir oppmerksom på hvilke konsekvenser det har for en annen part. Så må man sammen finne ut hvilke løsningsalternativer som egentlig finnes, forteller Ystgaard Tjemsland.

Hun forteller at sakene som blir tatt opp i Konfliktrådet blir løst i 90 prosent av tilfellene, og at jo tidligere man tar tak i problemene, jo enklere er de å løse.

(Saken fortsetter under bildet.)

Hvis du krangler med naboen anbefaler Ellen Ystgaard Tjemsland å prøve mekling gjennom Konfliktrådet. Foto: Tone Knipperud
Hvis du krangler med naboen anbefaler Ellen Ystgaard Tjemsland å prøve mekling gjennom Konfliktrådet. Foto: Tone Knipperud

Kan bli straffesak

Dersom konflikten eskalerer, kan det bli en sak for rettssalen - som kan svi for lommeboken og ta vesentlig lengre tid.

Dette sier loven om nabokonflikter

§ 2. Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.

Kilde: lovdata.no

– I ekstreme tilfeller kan det gå fra å være en nabokonflikt til å bli en straffesak, fordi du kanskje blir så irritert at du går til skadeverk eller blir voldelig, forteller Ystgaard Tjemsland, og fortsetter:

Hvorfor ikke jobbe for en løsning på lavest mulig nivå, og prøve Konfliktrådet? Det handler om å dra konflikten ned, sier hun, og påpeker at man kanskje ikke får et resultat som best kan dekke dine behov med en straffedom, men at det kan oppnås med et dialogmøte.

Noe av det spesielle med å møte naboen i rettssalen er at det er en person du unektelig vil møte igjen - og igjen og igjen. Jo fredeligere konflikten kan løses, jo bedre.

Konfliktrådsbehandling er et frivillig møte, så det er selvsagt en viss fare for at en part ikke er villig til å stille. Dersom det skjer, kan du likevel kontakte Konfliktrådet for å få generelle råd om hvordan du bør håndtere situasjonen.

Les også : Nabokrangel endte med væpnet politiaksjon

– Mellom 200.000 og 250.000 kroner

Dersom du heller vil ta konflikten rettens vei, bør du belage deg på at det kan bli en dyr affære. Ifølge undersøkelsen Gjensidige har gjennomført krangler nordmenn med naboen for rundt 30 millioner kroner årlig.

Erik Snekvik, advokat og partner i Codex Advokat sin eiendomsavdeling, forteller til ABC Nyheter at kostnaden på advokathjelp varierer fra sak til sak - men:

Normalt vil en hovedforhandling i tingretten som varer i én dag innebære

Erik Snekvik sier at de mest gjennomgående naboklagene omhandler eiretter, byggesaker, tomtegrenser, trær og hekker, støy og gjerder. Foto: Codex
Erik Snekvik sier at de mest gjennomgående naboklagene omhandler eiretter, byggesaker, tomtegrenser, trær og hekker, støy og gjerder. Foto: Codex

en utgift til egen advokat på mellom 200.000 og 250.000 kroner. Dersom man taper saken, vil man også kunne bli idømt motpartens sakskostnader.

Han presiserer at de færreste sakene går helt frem til en dom i tingretten, ettersom de fleste sakene løses før dette gjennom forhandlinger, i forliksrådet eller i en rettsmekling.

– Det er også viktig å være klar over at de fleste husforsikringer inneholder en rettshjelpsdekning som kan aktiviseres når en tvist har oppstått. Med rettshjelpsdekning vil forsikringsselskapet dekke inntil 100.000 kroner av utgiftene til egen advokat, legger Snekvik til.

Hans beste råd for å forhindre nabokonflikter, er å skape et godt naboskap fra første stund.

Sørg for at naboskapet er godt før det eventuelt oppstår en uoverensstemmelse. Hvis naboene i utgangspunktet har en god og åpen dialog og er vel forlikte, vil de normalt vegre seg for å havne i en konflikt.

Les også : Politiet rykket ut til høylytt FIFA-spiller

Kappet naboens uthus i to - tar saken til menneskerettighetsdomstol

Et naboskap som var alt annet enn godt, var naboskapet til Arne Vigeland og ekteparet Waage på Nesøya utenfor Oslo. Et uthus skapte stor konflikt mellom de to, ettersom Vigeland mente ekteparets uthus delvis stod på hans tomt.

Da Waage var på påskeferie i 2014, bestemte Vigeland seg for å ta saken i egne hender. Han fikk kappet uthuset i to, så bygget endte ved tomtegrensa hans.

Jeg reduserte uthuset til lovlig størrelse. Så jeg har retten på min side. Det er min grunn , sa Vigeland til VG da saken var fersk.

Uthuset på Nesøya i Asker som ble kappet i to i april 2014. Mandag startet rettssaken mot mannen som betalte to håndverkere for jobben. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Uthuset på Nesøya i Asker som ble kappet i to i april 2014. Mandag startet rettssaken mot mannen som betalte to håndverkere for jobben. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Retten viste seg å være uenige med utsagnet. Saken fikk flere runder i rettssalen - uten at Vigeland fikk medhold. Saken var først oppe i Asker og Bærum tingrett, som dømte Vigeland til 120 dagers fengsel, halvparten av dem betinget. Saken ble anket videre til Borgarting lagmannsrett.

Dommen fra lagmannsretten var klar i fjor høst: 120 dagers ubetinget fengsel - altså dobbelt så streng straff som i tingretten. I tillegg må Vigeland betale 750.000 kroner i erstatning, ifølge NTB. Dommen ble forsøkt anket til Høyesterett, men ble avslått.

I mars 2019 fortalte Vigeland at han vil ta saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Advokaten hans bekreftet til Budstikka at det jobbes med å utarbeide en klage.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært