– Bensinavgiften bør halveres

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

SSB-forsker Geir H. M. Bjertnæs anslår at samlede drivstoffavgifter bør kuttes til 5 kroner literen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Finansavisen): Hver gang en bilist fyller tanken, betaler han tre avgifter, CO2-avgiften, veibruksavgiften og moms. I tillegg ryker det i gjennomsnitt på 2 kroner i bompenger for hver liter drivstoff som fylles på tanken.

CO2-avgiften er kroner 1,18 pr liter, altså 25 øre høyere enn anslagene basert på FNs klimapanel.

Det er likevel den andre komponenten, veibruksavgiften, forsker Geir H. M. Bjertnæs i Statistisk sentralbyrå (SSB) mener burde kuttes betydelig. For bensin er i dag avgiften 5,25 kroner pr. liter. Transportøkonomisk institutt (TØI) har anslått at denne avgiften burde vært 4,78 kroner pr. liter.

Bjertnæs mener også dette er feil, og anslår at riktig nivå ligger rundt 2 kroner, slik at summen av CO2- og veibruksavgift samt bompenger havner rundt 5 kroner pr. liter.

Kjører «grønnere»

Veibruksavgiften skal gjenspeile kostnadene for samfunnet knyttet til ulykker, støy og lokal luftforurensing fra bilbruk. Dessuten er avgiften en pris på køer og trengsel som oppstår når man kjører en tur.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I takt med økte drivstoffavgifter har bilistene tilpasset seg. Blant annet kjører folk i gjennomsnitt mer «gjerrig» ved å tilpasse farten og gassbruken slik at drivstofforbruket går ned. Dermed klarer de seg med færre liter drivstoff, og betaler følgelig mindre i avgifter. «Grønnere» kjøring reduserer ulykkesrisiko og støy, men i mindre grad lokal luftforurensning, som blant annet skyldes oppvirvling av svevestøv. Dessuten bidrar det ikke til mindre køer og tidsbruk for andre bilister, heller tvert imot.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg medfører avgiften også at man kjører mindre bil. Det viktige i Bjertnæs’ studie er forskjellen i utslag mellom mindre bilbruk og mer økonomisk kjøring.

Les også: Kreftforeningen krever høyere priser på røyk

– Koster mer enn de smaker

Kjører man mindre, synker alle ulempene bilbruken påfører samfunnet. Kjører man bare «gjerrigere», reduserer man faren for ulykker, men mindre enn om man lot være å kjøre. Samtidig påfører man andre økt tidsbruk, fordi «grønnere» kjøring i praksis øker køproblemet. Derfor gjør «grønnere» kjøremønster at veibruksavgiften bør ned, mener Bjertnæs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Veibruksavgiftene har konsekvenser for hvor mye man kjører, men også hvordan man kjører. Om man kjører mer økonomisk, gir det både velferdsgevinster og velferdskostnader, sier han til Finansavisen.

– Sier du ikke med dette at man må senke avgiften fordi den har virket «for godt», og påvirket kjøremønsteret «for mye»?

– Noen reduksjoner i ulemper koster mer enn de smaker. Om alle sluttet å kjøre, ville man fjerne alle ulempene, men det er det jo ingen som ønsker. Det har stor verdi for samfunnet at man kan kjøre. Veitransport er av enorm betydning for samfunnet.

Les også: – Taushetsplikt ikke godt nok ivaretatt på mange legekontor

Bompenger og veiprising

– Det er neppe mange som mener at det er blitt «for få» ulykker eller «for lite» støy?

– Nei, men spørsmålet er om det er fornuftig å oppnå færre ulykker og mindre støy gjennom denne avgiften. Og det mener jeg det ikke er.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjertnæs’ studie, utgitt som SSB Discussion Paper, er på mange måter et svar på Grønn skattekommisjons forslag. Kommisjonen anbefalte at dagens veibruksavgift enten ble erstattet av GPS-prising, hvor man til enhver tid betaler en pris basert på hvor langt man kjører, hvor og når. Alternativt burde man kombinere bompenger med en avgift pr. kjørte kilometer.

– I Norge har vi et stykke på vei denne siste modellen, hvor man betaler bompenger, som i noen tilfeller er differensierte. Jeg tar ikke stilling til disse alternativene, men regner på hvordan avgiftene da burde utformes.

Diskusjonen er også tvunget frem av elbilenes fremmarsj, mener Bjertnæs.

– Elbiler har ikke veibruksavgift, men vi har mulighet til å innføre en veibruksavgift i form av bompenger. Av en eller annen grunn er ikke dette gjort i særlig skala for elbiler. Om man legger samme hensyn som ligger bak dagens veibruksavgift til grunn, burde elbiler ha høyere bompengeavgifter enn andre biler, mener Bjertnæs, og viser til at også kjøring med elbil medfører ulykkesrisiko, støy og køproblemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjertnæs mener at veibruksavgiften på drivstoff ikke bør fjernes helt, fordi den har effekt på omfanget av ulykker og støy, og gir incentiver til økonomisk kjøring.

– Slike incentiver til økonomisk kjøring får man ikke ved en avgift på kjørte kilometer.

Les også: Ansatte i privat sektor drikker mer på jobb

Saken er opprinnelig publisert på Hegnar.no