ACER: Norge har Europas høyeste nettleie

Totalt sett er nettleieandel av regningen dalende i Europa til tross for at strømprisene er synkende. EUs energibyrå ACER mener i sine rapporter at dette reflekterer at det europeiske kraftmarkedet fungerer bedre.

I Norge går det derimot motsatt vei - nettleia er ventet å øke fremover.

Oversikten viser også at norske husstander bruker over fire ganger mer elektrisitet enn det som er typisk i EU.

ACER har sammen med energirådet CEER sett på hvor stor andel av strømregningen er nettleie i europeiske hovedsteder basert på et typisk forbruk. I Norge, altså Oslo, lander den på 47 prosent av strømregningen basert på tall fra 2017.

Saken fortsetter under

Oversikten viser hvor stor andel av strømprisene er strøm, nettleie, grønne elsertifikater, skatter og merverdiavgifter basert på en typisk forbruk i en europeisk husstand på rundt 3.500 kilowattimer i året. Foto: ACER / CEER

Dette setter Oslo på Europa-toppen. Selve strømmen utgjør 20 prosent av regningen, som er nest lavest. Resten er nettleie og avgifter. Merverdiavgiften utgjør også 20 prosent av regningen, noe som er nest mest, kun overgått av Ungarn.

Den laveste nettleia som andel av regningen er i solrike Italia og Hellas og i nabolandet Danmark. Til gjengjeld har Danmark de høyeste avgiftene.

– Nødvendig løft

Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Håkon Smith-Isaksen, sier Norge har vært gjennom en periode med «moderate» investeringer i strømnettet.

– Nå gjøres det et betydelig og nødvendig løft. Dette er med på å legge til rette for utbygging av mer kraftproduksjon, men er også en forutsetning for god forsyningssikkerhet og fortsatt verdiskapning i industri og næringsliv, sier han.

– Er det regjeringens mål å ha stor avstand til EU når det gjelder andel avgifter og nettleie?

Høye strømpriser påvirker nordmenns forbruk

LES SAKEN

– Siden det er nettkundene som betaler for investeringene, er det viktig at behovet for et tiltak er grundig vurdert og at tiltakene gjennomføres kostnadseffektivt. Det er omfattende regulering på plass som sikrer at strømnettet utvikles og driftes på en effektiv måte og at nettleien ikke blir større enn nødvendig, svarer Smith-Isaksen.

Engangsbetaling

– Investering i fornybar energi vil medføre stor utbygging av nettet. Må publikum være innstilt på å betale enda høyere nettleie for å være med på å finansiere Europas fornybarsatsing?

– Regjeringen ønsker å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Økt produksjon av fornybar energi skaper direkte inntekter til fellesskapet, og økt tilgang på energi er bra for forbrukere, næringsliv og klimaet. Dersom en ny produksjon utløser behov for tiltak i nettet, tas kostnadene knyttet til dette med i vurderingen av om konsesjon skal gis, sier Smith-Isaksen.

NVE og statsråd: Færre nettselskaper kan gi billigere strøm

LES SAKEN

Han viser til de nye reglene om at nettselskapene skal fastsette og kreve inn anleggsbidrag når en kunde utløser særlige investeringer i strømnettet.

Anleggsbidrag er en engangsbetaling kunden må betale til nettselskapet dersom nettselskapet må forsterke det eksisterende nettet for at kunden kan tilknyttes nettet, øke kapasiteten han kan ta ut fra nettet, eller få bedre kvalitet på strømmen han tar ut fra nettet enn det nettselskapet har plikt til å levere.

– De nye reglene om anleggsbidrag innebærer videre at Regelverksendringen innebærer at aktører som utløser behov for investeringer i nettet også er med på å betale for disse. De nye reglene bidrar til å dempe økningen i nettleien til øvrige kunder, svarer Smith-Isaksen.

– Systemfeil

ACER sin beregning er basert på et typisk europeisk forbruk. Problemet er nettopp at norske husstander er alt annet enn typisk europeisk. Her bruker husstandene over fire ganger mer strøm enn snittet i EU, som er rundt 3500 kilowattimer.

Det totale forbruket av strøm i norske husstander er også høyt (se størrelsen på sirkelen nederst) til tross for at det ikke er spesielt mange husstander. Norske husstander bruker totalt sett nesten like mye elektrisitet som husstandene i Italia.

En del av forklaringen er at i Norge brukes ikke gass til oppvarming.

Y-aksen viser strømforbruk i en typisk europeisk husstand i kilowattimer, størrelsen på boblen viser husstandenes totale forbruk av strøm, mens x-aksen viser antall husstander. Foto: CEER

Fire ganger høyere strømforbruk gjør også at nettleie- og avgiftsdelen blir mindre på en mer realistisk norsk strømregning. I så fall blir nettleieandelen på rundt 30 prosent.

Aslak Øverås, kommunikasjonssjef i Energi Norge, kaller derfor sammenligningen en «systemfeil» av ACER.

– Totalprisen per kilowattime i nettleie blir ekstremt mye høyere enn den faktisk er, påpeker Øverås.

NVE vil endre strømregningen for å straffe overforbruk

LES SAKEN

– Ok, men selv med norsk forbruk utgjør nettleia rundt 30 prosent av regningen, og den vil øke enda mer?

– At nettleien utgjør 30 prosent av strømregningen er normalt i Norge og forventet i et langstrakt og værhardt land hvor strømnettet som skal driftes og vedlikeholdes tilsvarer avstanden syv ganger rundt ekvator. Nettleien er ventet å øke noe i årene som kommer, men vi er opptatt av å holde den så lav som mulig. Ny teknologi vil blant annet hjelpe oss til å utnytte kapasiteten i nettet bedre og begrense dyre investeringer, sier Øverås.

I tillegg kommer avgiftene, som utgjorde over 35 prosent av regningen i 2017. Tas dette i betraktning, ligger Norge midt på treet når det gjelder andel av avgifter og nettleie i strømregningen i europeisk målestokk.

Ikke samsvar mellom ACER og SSBs tall

Oversikten viser at gjennomsnittsprisen til forbrukeren i Norge, avgifter og nettleie medregnet, var 16,2 eurocent per kilowattime, noe som utgjør ca 155 øre. Dette stemmer ikke overens med SSB sin statistikk, som viser 96,5 øre per kilowattime i 2017.

– Om jeg har regnet riktig, tilsvarer det 9,9 eurocent og gjør oss til Europas rimeligste strømland – sammen med Bulgaria!, påpeker Øverås i Energi Norge.

Uansett, regnet i euro så er norske priser til sluttbrukeren nesten 20 prosent under snittet i EU, ifølge ACER og CEER sin sammenligning. Kilowattprisene i Norge er nesten de samme i dag som for ti år siden - målt i euro.

Øverås påpeker i tillegg at kilowattprisene har falt kraftig de siste ukene.

Gassregningen kommer i tillegg

Det å sammenligne prising av energi i Norge og resten av Europa blir enda mer komplisert når man tar i betraktning at det å bruke strøm til oppvarming er typisk norsk. Europa bruker gass. Dermed sitter de igjen med gassregninger i tillegg til strømregninger, som ikke er småtterier.

Husholdningene i Tyskland, Danmark, Frankrike, Litauen og og Storbritannia bruker mest gass.