Skattemeldingen: Slik virker skjermingsfradraget

Bjørn Erik Sættem. Foto: Nordnet.
Bjørn Erik Sættem. Foto: Nordnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sparer du i aksjer og aksjefond, må du ha kontroll på skjermingsfradraget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjermingsfradraget er din gode venn som kutter skatten på gevinster og utbytter.

Fradraget skal tilsvare risikofri avkastning, eller renten på høyrentekontoen din.

Skjermingsfradraget beregnes hvert år av en skjermingsrente myndighetene har fastsatt, tilsvarende årsgjennomsnittet av tre måneders rente på statskasseveksler etter skatt.

Jekker opp kostprisen din

For inntektsåret 2018 er skjermingsrenten satt til 0,8 prosent.

Fradraget får du i praksis ved at inngangsverdien på investeringene dine i aksjer, aksjefond og kombinasjonsfond oppjusteres litt hvert eneste år, slik at du får en rentesrente-effekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje eller hvert aksjefond eid per 31/12 i inntektsåret.

- Du kan samle opp fradragene gjennom flere år og få gleden av dette det året du selger og tar gevinst. Du kan også bruke skjermingsfradraget opp mot evt. skattepliktige utbytter du mottar for å redusere skatten på utbytte. Fradrag som ikke blir brukt kan du ta med til neste år som ubenyttet skjerming, blogger spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Aksjesparekonto - slik fikser du skatten

Les også: Skattegrepet mange ikke fikk med seg i tide

Skattesats på lavt 20-tall

Han har gjort beregninger av hvor mye skjermingsfradraget kan utgjøre over tid.

I Sættems eksempel kuttes effektiv skattesats fra 30,59 prosent (som er satsen for aksjegevinster i 2018) til 27,4 prosent om du kjøpte aksjen i 2010 og solgte i 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til dem som ikke lar seg imponere av størrelsen på kuttet, minner Sættem om at skjermingsrenten - i likhet med alle renter - har vært unormalt lav de siste årene.

Gjennomsnittlig skjermingsrente i årene 2010-18 er nede på 0,96 prosent.

- Hadde denne vært dobbelt så høy (1,92 prosent) - som vil være et mer naturlig anslag på lang sikt, vil effektiv skattesats på aksjegevinster falle til rundt 24 prosent i dette eksempelet. Og da nærmer vi oss skattesatsen på alminnelig inntekt på 23 prosent (22 prosent i 2019), som er skattesatsen som gjelder for renteinntekter. Og er tidshorisonten enda lenger enn åtte år, vil effektiv skattesats krype enda lenger ned, forklarer spareøkonomen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den effektive skattesatsen kan altså komme langt ned på 20-tallet for aksjegevinster. Dette er det nok mange investorer og sparere som ikke er klar over, legger han til.

Fondskonto også - fra i år

Alle som sparer i aksjesparekonto får skjermingsfradrag , og fra og med i år (men ikke før neste års skattemelding) får du det på aksjedelen av fondskontoen din også.

Med aksjesparekontoen har reglene for skjermingsfradrag faktisk blitt litt enklere.

- Mens skjermingsfradraget utenfor aksjesparekonto er knyttet opp mot hvert enkelt verdipapir, er grunnlaget for skjerming i aksjesparekonto samlet kostpris på kontoen. Dermed kan du utnytte skjermingsfradrag på tvers av verdipapirer, noe som er en skattemessig fordel, blogger Nordnet-økonom Sættem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når du flytter aksjer og fond inn i en aksjesparekonto beregnes verdien på din ubenyttede skjerming, som du får med deg inn på aksjesparekontoen, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjermingsfradraget tar kontoføreren din seg av, men du bør likevel kontrollere at tallene er riktige.

Sættem minner også om at skjermingsfradraget beregnes av det laveste innskuddet på aksjesparekontoen hvert år, noe du som kan bli særlig aktuelt i overgangsperioden når du flytter verdier inn på en nyopprettet aksjesparekonto.

Les også:
Forlenger frist for enklere aksjesparing
Slik blir den nye skattemeldingen

Denne saken ble først publisert i Hegnar.no