Høye strømpriser påvirker nordmenns forbruk
Høye strømpriser og økte renteutgifter trakk ned nordmenns forbruk i 2018. Og stadig flere betaler for å få utført ulike tjenester, viser nye tall fra Virke.
Nordmenn betalte til sammen nær 12 milliarder kroner mer for strømmen i 2018 enn året før. Høye strømpriser har lagt en demper på omsetningen i detaljhandelen også i starten av 2019, men i mindre grad enn i fjor, ifølge tall fra Hovedorganisasjonen Virke.
Dagligvare- og kioskhandel står for 40 prosent av omsetningen innen detaljhandel, men har lekket omsetning til blant annet grensehandel og netthandel.
Netthandel er spesielt viktig for all faghandel, og nordmenn kjøper spesielt sportsutstyr og sko på nett. Også kleshandelen foregår i stor grad på nettet, men her vil nordmenn gjerne ha både fysiske butikker og nettbutikker.
Høye strømpriser har slått spesielt negativt ut på kjøp av møbler, men høy boligomsetning og hyttemarkedet trekker opp omsetningen her.
Elektronikkbransjen gikk så vidt i pluss i 2018. Tallene viser at nordmenn kjøper produkter av høyere kvalitet som dermed koster mer, og ikke flere produkter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår det gjelder faghandel, er andelen kjeder som går med underskudd stigende.
Vi kjøper flere tjenester
Tjenestekonsumet i norske husholdninger vokser raskere enn varekonsumet. Siden 2010 har nordmenns konsum av tjenester økt med 50 prosent, mens varekonsumet kun har økt med 25 prosent i samme periode. Nordmenn kjøper seg fri og vil ha flere opplevelser, oppsummerer Virke.
– De tradisjonelle virksomhetene må omstille seg. Fremover vil vi se andre forbruks- og handlemønstre. Krav om bærekraft, bedre service og flere personlige tjenester er drivere som betyr nye forretningsmuligheter og arbeidsplasser, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Hovedorganisasjonen Virke.
Flere jobber i tjenestenæringen
Virke spår noe sterkere lønnsvekst, fortsatt sysselsettingsvekst og lavere inflasjon enn i fjor.
Åtte av ti nordmenn jobber i dag i tjenestenæringen, og i 2060 øker dette tallet til ni av ti, ifølge regjeringens perspektivmelding.
Sysselsettingen i handels- og tjenestenæringen øker mer enn i industrien.
I industrien er det 40.700 færre jobber, mens sysselsettingen i tjenestenæringen har økt med 152.100 siden 2008. Hele 87 prosent av nye jobber har kommet innen tjenester de siste ti årene.