Wara: – Namsmannen best til å kreve inn lån

Se video: Tor Mikkel Wara ble utfordret av Arbeiderpartiets Åsunn Lyngedal i spørretimen onsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mest sivilisert, mener justisministeren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Namsmannen er en sivilisert måte å kreve inn pengene på. Hvem skulle ellers tvangsinnkreve pengene?

Under Stortingets ordinære spørretime ville Åsunn Lyngedal, som sitter i finanskomiteen for Abeiderpartiet, ha svar fra justisminister Tor Mikkel Wara om å nekte finansforetakene i å bruke namsmannen til innkreving av lån.

Ministeren advarer: Siv Jensen: – For mye forbrukslån kan bli et samfunnsproblem

I sitt spørsmål viser Lyngedal til at flere peker på at den effektive innkrevingsordning har bidratt til det hun karakteriserer eksplosiv vekst i forbrukslån.

«Hvordan stiller statsråden seg til å nekte aktører som ikke følger forskrift om krav til finansforetakenes utlånpraksis for forbrukslån, å bruke namsmannen til inndriving av gjeld?»

Fakta om nye krav til banker som tilbyr forbrukslån

Regjeringen fastsatte 12. februar 2019 en forskrift med krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån, inkludert kredittkort.

* Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.

* Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.

* Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som for eksempel kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.

* Bankene skal kunne utvise skjønn: Fleksibilitetskvoten i forskriften er 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.

* Kredittkort med ramme under 25.000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.

* Bankene har frist til 15. mai med å tilpasse seg de nye kravene.

* Forskriften er midlertidig og skal gjelde til og med 31. desember 2020.

(Kilde: Regjeringen )

I februar innførte regjeringen nye krav til utlånere av forbrukslån. De nye reglene stiller strengere krav til utlånerne (se faktaboks). Disse er, påpekte justisministeren, ikke plikter mellom bank og kunde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Avtaleforholdet mellom bank og kunde er regulert av finansavtaleloven. Den jobber vi med, og vil komme tilbake til senere, sa Wara.

Må ha tillit

– Når det gjelder namsmyndighetens rolle er det slik at de som yter varer eller tjenester må ha tillit til at de får betaling. Tvangsinndriving kan bare namsmyndighetene gjøre, slo justisministeren fast. Han la til at om kredittgiver antar at lånetaker burde avstå fra å ta lån, skal det gis beskjed om dette. Og så foreligger det en plikt å avstå fra å gi kreditt om man antar kunden ikke klarer låneforpliktelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Har møtt bankene: Regjeringen urolig over forbrukslån – kaller inn bankene

Lyngedal på sin side viste til en undersøkelse Finanstilsynet gjennomførte i fjor som viser at 36 prosent av alle forbrukslån gjøres uten at bankene gjør en forsvarlig vurdering av låntaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilsyn i fjor vår viser at 36 prosent av alle forbrukslån gjøres uten at banken gjør forsvarlig vurdering av låntaker.

– Hvor hensiktsmessig er det at politiet bruker ressurser på å kreve inn lån som aldri burde vært gitt? spurte Lyngedal.

– Namsmannen er en sivilisert måte å kreve inn pengene på. Hvem skulle ellers krevd inn penger på? spurte justisministeren retorisk og fortsatte: – Representanten mener kanskje kravet burde vært ugyldig, det er et spørsmål under finansavtaleloven som vi kommer tilbake til.

Sivilisert

Wara viste til at det er et arbeid i gang med å skjerpe kravene til lånegiver. Og at det er flere forslag som vurderes.

DNB opprettholder praksis: DNB vil fortsette med forbrukslån til unge kunder

– Det er bra at det skjerpes, sa Lyngedal: – Men det viktigste for forbrukerne er ikke hvilke lover som regulerer dette. Vi vet at lån gis til folk som ikke burde fått disse. Politiet har bruk for ressursene sine til mange ting, bruken av namsmannens ressurser er utfordrende, gjorde hun klart.

Justisministeren på sin side mener det er fornuftig at en offentlig namsmannsordning står for å kreve inn pengnene, så fremt kravet er legitimt.

– Det er en sivilisert måte å gjøre det på.