Snart skal skjebnen til de som jobber «for lenge» avgjøres

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) leder forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. T.v Ekspedisjonssjef Tomas Berg.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) leder forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. T.v Ekspedisjonssjef Tomas Berg. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er på tide med en oppklaring om tjenestepensjon, mener pensjonsekspert Alexandra Plahte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder i Formue Pensjonsrådgivning AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I disse dager skal skjebnen til offentlig ansatte som jobber «for lenge» avgjøres. Med dagens regler risikerer de å ikke få en krone utbetalt fra tjenestepensjonsordningen. Hovedbegrunnelsen som gis for ikke å endre dagens regler er at de får som lovet: 66 prosent pensjonsytelse, gitt full opptjening.

Ikke overraskende har vi fått en rekke henvendelser angående denne problemstillingen i det siste og det er liten tvil om at forvirringen er stor. Derfor noen linjer som forhåpentligvis er oppklarende med tanke på det faglige og diskusjonens kjerne.

For å forklare dagens regler og konsekvensene av disse er det greit å skille mellom alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon gjennom tjenestepensjonsordningen.

Fleksibel alderspensjon fra NAV

Som de fleste vet, medfører innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden at årlig pensjon øker med utsatt uttak. Dette fordi pensjonen skal fordeles over færre år enn dersom man starter tidliguttak. Høyere årlig pensjon fra folketrygden skyldes altså ikke nødvendigvis at man har fått noe mer i alderspensjon fra NAV, men at man har fått en fleksibilitet som gjør at årlig pensjon øker med utsatt uttak, motsatt ved tidlig uttak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Offentlig tjenestepensjon

Dagens offentlige tjenestepensjon er en såkalt brutto-ordning. Har man full opptjening er man i utgangspunktet garantert et totalt ytelsesnivå tilsvarende 66 prosent. Pensjonen levealdersjusteres, noe som innebærer at jo yngre man er, desto lengre må man jobbe utover 67 år for å nå garantinivået på 66 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fokuset i disse dager har vært konsekvensene av dagens bruttoordning for de eldste som jobber «for lenge». Konsekvensene av dagens regler er nemlig at ansatte som jobber «for lenge» risikerer å ikke få en krone utbetalt fra tjenestepensjonsordningen gjennom jobben.

Satt på spissen, man kan ha jobbet i 50 år, selv vært med å betale inn til pensjonsordningen, men likevel ikke få en krone utbetalt fra tjenestepensjonsordningen.

Hvordan er det mulig? tenker enkelte. Når man skal regne ut hvor mye som skal komme til utbetaling fra pensjonskassen (tjenestepensjonsordningen) tar man nemlig utgangspunkt i hva årlig pensjon fra folketrygden ville vært dersom man hadde ventet med å ta ut denne til man også tar ut tjenestepensjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jobber man til fylte 72 år forutsetter man følgelig at også folketrygden tas ut ved fylte 72 år. Som nevnt følger det av reglene om fleksibelt uttak at årlig alderspensjon øker med utsatt uttak. Ikke fordi man nødvendigvis får mer pensjon fra folketrygden totalt sett, men fordi man velger å fordele pensjonen over færre år. Dersom man venter lenge nok med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden vil denne på uttakstidspunktet alene utgjøre minst 66 prosent.

Et viktig poeng er at reglene i folketrygden og fleksibelt uttak gjelder alle, uavhengig av hvor man måtte jobbe. Vi vil med andre ord alle kunne få årlig pensjon fra NAV på 66 prosent eller mer dersom vi venter lenge nok med å starte uttak.

Det spesielle med offentlig tjenestepensjon er fleksibiliteten i alderspensjonen fra folketrygden gjør at de som jobber lenge «straffes» pensjonsmessig sammenlignet med tidligere regler og sammenlignet med hvordan reglene er i privat sektor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsekvensene av dagens regler gjelder imidlertid «kun» de som er lojale og fortsetter hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon. Hadde de fått arbeid i privat sektor ville de unngått nevnte reduksjon i tjenestepensjonen og kunne ta ut både tjenestepensjon og lønn samtidig.

Nevnte problemstilling gjelder primært de eldste. Fra 2020 vil nemlig alle med offentlig tjenestepensjon født etter 1962 omfattes av en helt ny alderspensjonsordning, den såkalte påslagsmodellen. I motsetningen til dagens offentlige ordning bygger ny offentlig tjenestepensjon opp under arbeidslinja ved at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe.

Alle født før 1963 fortsetter imidlertid på dagens brutto-ordning som altså innebærer at man ved å jobbe «for lenge» i ytterste konsekvens risikerer å sitte igjen med null i utbetaling fra pensjonskassen.