Brannsjef raser over NAV-kutt: Går ut over de svakeste

Brannsjefen i Oslo, Jon Myroldhaug (t.h.) og innsatsleder Lars Brenden på pressemøte ved brannen i Urtegata. Foto: NTB Scanpix
Brannsjefen i Oslo, Jon Myroldhaug (t.h.) og innsatsleder Lars Brenden på pressemøte ved brannen i Urtegata. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

NAV kutter i komfyrvakt til sårbare grupper. Det kan koste liv, advarer et samlet Brann-Norge. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra mai i år vil komfyrvakt, et hjelpemiddel som ifølge myndighetene og brannvesenet redder liv hvert år, ikke lenger dekkes av Folketrygden. Det kommer fram i en melding på NAV.

Nyhetene har satt sinnene i kok hos Norsk brannvernforening. De kaller avgjørelsen «en hån mot risikoutsatte grupper».

– Hver eneste dag rykker vi ut til komfyrbranner og tørrkokte kjeler. Kjøkkenet har blitt vårt farligste rom. Det er her de fleste boligbranner starter. Ekstra farlig er det for de svakeste i samfunnet. Det vil si eldre, eller mennesker med nedsatt funksjonsevne, de som har rusproblemer, psykiske problemer, eller har en annen sikkerhetskultur, skriver Norsk brannvernforening i en pressemelding.

Les også: «Jeg var stolt nyutdannet sykepleier i 1984. Hverdagen i 2019 gjør at jeg ikke kan fortsette»

Sårbare grupper utsatt

Såkalte sårbare grupper er kraftig overrepresentert i dødsbrannstatistikken: Statistikk fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at 75 prosent av de som omkommer i branner her i landet tilhører risikoutsatte grupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse gruppene består av personer som kan ha problemer knyttet til rus, psykiatri og demens. Personer over 70 år som fortsatt bor hjemme, utgjør en dominerende andel av risikogruppene, skriver Norsk brannvernforening videre.

Også Jon Myroldhaug, brannsjef i Oslo brann- og redningsetat og Hege Hammer, avdelingssjef brannforebyggende avdeling, reagerer sterkt. De kaller avgjørelsen et bomskudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Våre enkle observasjoner fra «gata» i Oslo, tyder på at de utsatte gruppene fortsatt bor i gamle boliger, ofte med dårlig brannsikkerhet og uten komfyrvakt. Derfor er det fortsatt et stort behov for å få inn komfyrvakter til utsatte brukere gjennom NAVs hjelpemiddelsentral, skriver de to.

De peker på paradokset i at myndighetene har drevet omfattende kampanjer for å få folk til å bruke komfyrvakt, nettopp fordi det redder liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så sent som i forrige uke hadde hele Brann-Norge en stor kampanje for å få folk til å installere nettopp komfyrvakt. Over hele Norge jobber brannvesenet og hjemmetjenesten hver dag for å forebygge brann. Men vi ser at vi ikke klarer dette alene. Vi er helt avhengig av at også NAV og Arbeids- og sosialdepartementet kan være med på denne viktige jobben, og gjøre det de kan for at vi skal få færre branner og færre branndøde i landet vårt.

Les også: 4000 flere fattige barn på ett år

Har blitt for vanlig

Arbeids- og sosialdepartementet svarte ikke på Dagsavisens henvendelse tirsdag kveld, men på NAVs hjemmesider forklares regelendringen med at komfyrvakt har blitt så vanlig at det ikke lenger regnes som et spesielt utviklet hjelpemiddel, og at det derfor ikke lenger dekkes.

«Etter 2010 er det i installasjonsstandard NEK 400 et krav om at komfyrvakt skal installeres i nybygg og ved oppussing der det trekkes ny elektrisk kurs til kjøkkenet. Reglene gjelder også for fritidsboliger.
På grunnlag av dette har NAV gjort en vurdering hvor vi ikke lenger definerer komfyrvakt som spesielt utviklet for mennesker med funksjonsnedsettelse, og derav ikke som et hjelpemiddel som dekkes av Folketrygden», skriver NAV.

Artikkelen ble først publisert av Dagsavisen.no.