3.550 arbeidsledige får mindre å rutte med etter dagpengekutt

– Smålige kutt som dette er denne regjeringens kjenningsmelodi, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.

I likhet med Ap, reagerer hun sterkt på at regjeringen i årets statsbudsjett har strammet inn regelverket for dagpenger. Konsekvensen av innstrammingen er at 3.550 arbeidsledige får mindre utbetalt i dagpenger fra Nav dette året, viser beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav). Det tilsvarer rundt 3 prosent av det totale antallet dagpengemottakere i 2019.

Les også: Lysbakken tar kamp mot gruveplan til Stortinget

Fikk KrF-støtte

Kuttet rammer mange av dem som arbeider under usikre forhold i arbeidslivet, ifølge LO-nestlederen.

Hittil har dagpengene hver enkelt arbeidsledig har krav på, blitt regnet ut fra gjennomsnittsinntekten de siste tre årene, med et makstak på 6G – 581.298 kroner. Fra 1. januar, derimot, gjelder makstaket på 6G for inntekten år for år. Altså vil ikke inntekt over 6G det enkelte kalenderår tas med i beregningen av dagpenger. I praksis vil det si at en vikar som for eksempel har hatt høy inntekt ett år og null inntekt de to neste, vil ha krav på mindre dagpenger med den nye ordningen.

– Hvert enkelt kutt rammer ikke nødvendigvis så bredt, men mange bekker små er i ferd med å bli en veldig stor å, sier Følsvik.

Hun viser til at dette ikke er første gang regjeringen har ønsket å stramme inn overfor de arbeidsledige.

Også i statsbudsjettet for 2018 lå det inne et kuttforslag som ville ført til at samme antall personer, 3.550, hadde mistet dagpengene helt. Den gang satte KrF foten ned, mens de i årets budsjett sikret flertall for dagpengekutt.

Ap: Bare begynnelsen

Heller ikke Arild Grande, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet, tror regjeringen legger fra seg sparekniven med det første.

– Regjeringen leter hele tida etter måter å gjøre kutt på som rammer folk som opplever store utfordringer i livet. Jeg er redd for at dette bare er starten og at vi framover vil få stadige kutt i sosiale ytelser og velferdspolitikken , sier Grande, med henvisning til endringene i utbetalingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) som trådte i kraft 1. januar i fjor. Dagsavisen har i en rekke artikler belyst hvordan mange AAP-brukere har mistet hele inntekten uten varsel eller vedtak fra Nav som følge av denne endringen.

Ifølge Grande er det fortsatt behov for dagpenger, selv om det er færre ledige nå enn etter oljekrisa.

– Vi ser for eksempel at en stor gruppe ingeniører fortsatt står uten jobb til tross for tilsynelatende bedre arbeidsmarked, sier Grande, som også retter skytset mot KrF.

– Nå som de har gått inn i regjeringen og må velge sine kamper, frykter jeg at KrF ikke vil prioritere arbeidslivspolitikken særlig høyt, sier Grande.

Les også: – Likestillingskampen er høyst reell i dag (DA Pluss)

– Berører de med høy lønn

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en e-post til Dagsavisen at hensikten med endringen er å forenkle regelverket slik at det samsvarer med blant annet AAP. Hun påpeker samtidig at makstaket på 6G har vært der hele tida.

– De som kan bli berørt er folk med høye lønninger over 6G som har ventet lenge med å søke dagpenger. Dagpengemottakere som har tjent under 6G de tre siste årene vil ikke merke endringene, skriver Kvam.

Departementet opplyser at regelendringen vil spare regjeringen for 23 millioner kroner i 2019. Delt på gjennomsnittlig antall dagpengemottakere, vil hver mottaker som omfattes av det nye regelverket sitte igjen med 6.000 kroner mindre over en snittperiode på 21 uker, eller rundt 300 kroner mindre i uka.

Artikkelen ble først publisert av Dagsavisen.no.