Arbeids- og sosialdepartementet:Derfor er beregningen av dagpenger endret

Dersom du blir arbeidsledig og søker om dagpenger, velger du selv om dagpengegrunnlaget skal være inntekten din året før du søkte dagpenger eller et gjennomsnitt av de tre siste årene, alt etter hva som er best for deg.

Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G), noe som i dag utgjør 581.298 kroner, regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.

Hvis dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra gjennomsnittlig inntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene, har det frem til nyttår vært slik at begrensningen på 6 G gjaldt for dette gjennomsnittet.

Fra årsskiftet ble dette imidlertid endret. Nå skal inntekten for hvert av de tre kalenderårene avkortes mot 6 G for hvert enkelt kalenderår, ifølge både Arbeids- og sosialdepartementet.

Pengenytt skrev i forrige uke at denne regelendringen kan få store økonomiske konsekvenser for de med variabel årsinntekt, og illustrerte dette med et eksempel hvor en tenkt person får 165.000 kroner mindre per år med de nye reglene.

Arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon beregnes allerede etter 6 G-begrensningen som nå skal gjelde for dagpenger.

Les også: Dyr euro kan bety 2000 kroner i økt strømregning

Vil ikke at inntekt i enkeltår skal påvirke beregningsgrunnlaget i for stor grad

Pengenytt har spurt Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) om å få en forklaring på hvorfor reglene for beregning av dagpenger har blitt endret, og svaret er som følger:

Seniorrådgiver Hanne Tenfjord Skodje. Foto: ASD

– Det er lite hensiktsmessig å ha ulike regler om beregning av begrensningen på 6 G, slik det har vært til nå, sier seniorrådgiver Hanne Tenfjord Skodje i ASD til Pengenytt, og legger til:

– Etter praksisendringen er beregningen av 6 G-begrensningen for dagpenger lik som for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon. Hensikten med endringen har nettopp vært å harmonisere regelverkene.

– Hvorfor gjelder egentlig disse reglene for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon?

– Ved innføringen av ny uføretrygd fra 2015 vurderte departementet om grensen på 6 G bør gjelde for hvert enkelt år som inngår i beregningsgrunnlaget, eller for gjennomsnittet av årene, svarer Tenfjord Skodje.

– Bakgrunnen for at man valgte et gjennomsnitt i en treårsperiode, var at inntekten i ett enkeltår ellers kunne påvirke beregningsgrunnlaget, og dermed nivået på den varige uføreytelsen, i for stor grad, forklarer hun.

Uføretrygd beregnes i dag på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i de fem siste årene før uføretidspunktet, hvor gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene legges til grunn.

Pensjonsgivende inntekt over 6 G i et kalenderår regnes altså ikke med i grunnlaget.

Les også: Skattebetalerforeningen: – Skattekortendringer kan gi deg for høyt skattetrekk

Harmonisering av regelverkene

– Frem til 2018 ble taket på 6 G beregnet på samme måte for arbeidsavklaringspenger og dagpenger, det vil si på grunnlag av gjennomsnittlig inntekt i tre år, og ikke hvert enkelt år, sier Tenfjord Skodje.

– Det innebar at beregningsgrunnlagene for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kunne bli forskjellige, selv når de samme tre opptjeningsårene inngikk i grunnlagene, sier hun videre, og legger til:

– Bakgrunnen for at det ble endret for arbeidsavklaringspengene fra og med 2018, var et ønske om harmonisering av beregningsreglene for arbeidsavklaringspenger og den nye uføretrygden.

En del personer som har gått på arbeidsavklaringspenger går nemlig over på uføretrygd, ifølge seniorrådgiveren.

– For å få et enklere trygderegelverk, er det fra 2019 innført en tilsvarende harmonisering i dagpengereglene, sier Tenfjord Skodje.

Les også: Frykter at feilrapportering av lønn kan gi deg lavere pensjon

Ingen kommer bedre ut med de nye reglene

Selv om det er naturlig og fornuftig at reglene harmoniseres, er det ikke til å stikke under en stol at de nye reglene diskriminerer arbeidstakere med variable årslønner.

Denne gruppen, som inkluderer for eksempel ledere med bonusavtaler og selgere med provisjonslønn, kan komme vesentlig dårligere ut med regelendringene.

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter at ingen kommer bedre ut med de nye dagpengereglene, men at noen får mindre. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Pengenytt har spurt Christl Kvam (H), statssekretær for arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, om det har vært hensikten å ramme denne gruppen arbeidstakere spesielt, om det i det hele tatt er noen som kommer bedre ut med de nye reglene og om hun ikke ser at dette blir urettferdig.

– Hensikten med regelendringen er å harmonisere praksis for beregningen av 6G-begrensningen for dagpenger med arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, svarer også hun.

– Dersom dagpengene beregnes ut fra inntekt siste år, blir det ingen endring med nye regler. Beregnes dagpengene over inntekt de tre siste årene, og man hadde variabel inntekt før man ble arbeidsledig, kan man få lavere dagpengeutbetaling med nye regler, forklarer hun videre, og legger til:

– Gitt dagpengenes funksjon, er det rimelig og i tråd med arbeidslinja at dagpengene kobles til den inntekten du baserte livet ditt på før du ble ledig.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også:

Ny regjeringsplattform gir flere skatte- og avgiftsendringer

I 2019 blir det 20.000 kroner mer i engangsstøtte til nybakte foreldre

Vil innføre åtte dagers egenmelding til alle

Slik har alderspensjonen fra Folketrygden utviklet seg de siste ti årene

Dette er «bensinkortene» som gir deg størst rabatt

Saken er opprinnelig publisert på Pengenytt.no