Strømregningen ble 3400 kroner dyrere i fjor enn i 2017

Soloppgang bak et høyspentanlegg i Oslo.
Soloppgang bak et høyspentanlegg i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor økte den gjennomsnittlige kraftprisen med 35 prosent sammenlignet med 2017. Kraftutvekslingen med utlandet får mye av skylden for det, ifølge NVE.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske kraftprisen endte på 42 øre/kWh i 2018, noe som er det høyeste kraftprisnivået siden 2010, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Fjorårets kraftpris ble med det 35 prosent høyere enn i 2017.

For en vanlig strømkunde med et forbruk på 20.000 kWh økte strømregningen med rundt 3400 kroner i 2018 sammenlignet med året før, anslår NVE.

Da er også moms, påslagene fra strømselskapene og nettleien inkludert.

Les også: Det er nesten umulig å finne frem til den billigste strømavtalen

Prisene i Europa påvirker norske priser

Økte kull- og gasspriser, samt en fordobling i kostnaden på CO2-kvoter, økte kostnaden for kraftproduksjon i Europa.

Dette påvirket også de norske kraftprisene gjennom mye handel med utlandet.

– Kraftmarkedene i Norden og Europa er nå så integrerte at brenselspriser får direkte innvirkning på norske kraftpriser. Det er kostnaden for fossil kraftproduksjon med CO2 som setter prisen for strømmen vi eksporterer og importerer, sier Anne Britt Leifseth, konstituert vassdrags- og energidirektør, i en kommentar til egne nettsider.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Utveksling med utlandet styrker imidlertid forsyningssikkerheten og gjør oss mindre sårbare for svingninger i nedbør og tilsig, legger hun til.

Les også: Dyr euro kan bety 2000 kroner i økt strømregning

Et år med store variasjoner i nedbør og tilsig

I Norge utgjør vannkraft rundt 95 prosent av all elektrisitetsproduksjon, og da er naturligvis nedbør og tilsig svært avgjørende.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

2018 bød på ekstrem variasjon, hvor vi gikk fra en rekordtørr sommer og rett inn i en høst med historisk mye nedbør.

– Det har vært et ekstraordinært år med stor usikkerhet i tilgang på vann til vannkraftverkene. Den ekstreme nedbøren i høst gjorde at Norge fikk dekket inn mesteparten av underskuddet fra tørkesommeren, sier Leifseth.

For året som helhet kom det 13 TWh mindre nedbør enn normalt, mens tilsiget totalt endte på normalt nivå.

Les også: Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økt elektrifisering ga ny forbruksrekord i fjor

Norsk kraftproduksjon var i fjor på 145,7 TWh, som er en nedgang på 3 TWh sammenlignet med 2017.

Det ble nok en gang satt forbruksrekord i Norge i 2018. Det norske kraftforbruket endte nemlig på 135,4 TWh.

Den økte kraftetterspørselen skyldes kaldt vær på våren, økt elektrifisering og økning i kraftkrevende industri. Spesielt uttaket av strøm til petroleumssektoren har økt, skriver NVE.

– Vi ser at kraftforbruket øker. I 2018 var dette temperaturdrevet, i tillegg til at elektrifiseringstrenden i samfunnet fortsetter, sier Leifseth.

Les også: Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet

Spår enda høyere kraftpriser i 2019

Montel, som spesialiserer seg på nyheter og analyser om energimarkedet, tror at det kan ligge an til en ytterligere prisstigning på nesten ti prosent i år.

I en kraftkommentar publisert på Gudbrandsdal Energi sine nettsider primo januar, skrev Olav Vilnes at prisene i fremtidsmarkedet for første kvartal da lå hele 78 prosent over de samme prisene for ett år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette skyldtes blant annet lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene, lite snø i fjellet og høye priser på kontinental kraft, kull og CO2-kvoter.

Tall fra kraftbørsen viste at fyllingsgraden i magasinene ved utgangen av fjoråret lå på 62,9 prosent, ned fra 73,3 prosent på samme tid for ett år siden

I tillegg var det mindre snø enn normalt i fjellet, noe som øker sjansen for høye priser til våren og sommeren, om det ikke kommer rikelig med påfyll i løpet av vinteren, ifølge flere analytikere Montel hadde vært i kontakt med.

Når vannkraftreservene i Norden faller, blir prisene sterkere linket til prisnivåene på kontinentet, ifølge Vilnes i Montel.

Denne artikkelen ble først publisert hos Pengenytt.no. Der kan du også lese disse:

Mer enn 740.000 husholdninger har variabel strømpris. Det koster dem dyrt

Styr unna denne nye avtalen fra strømselskapene

Strømekspert om ny strømavtale til Coop-medlemmer: – Nesten for god til å være sann

Antallet som skifter strømleverandør er tre ganger høyere enn for ti år siden

Dette bruker du mest strøm på hjemme