Taperne kan koste deg formuen

(FINANSAVISEN) Frosten har lagt seg over Aker Brygge, hvor julelysene blinker i takt med kursendringene på Oslo Børs. Selv om fuglene har flydd sydover, sprer høylytt kvitter fra et ovalt kontor i USA både frykt og lettelse på børsene. De ledende indeksene ligger på eller under samme nivå som for ett år siden, og usikkerhet rundt handelskrig, oljepris og Brexit ligger som en mørk sky over markedet.

Galgenhumoren setter stemningen når en rekke finanstopper møtes på The Thief.

– Det er «Black Friday»-rabatt på fondet mitt nå, sier Martin Mølsæter i First Fondene.

– Det kan vel sies om de fleste, svarer Pernille Christensen, investeringsdirektør i C WorldWide.

Mølsæter kommer direkte fra Nordeas shipping-, offshore- og energiseminar i London, og er tungt lastet med oljerelaterte aksjer.

– Hallo! Er det her det skal gis gode råd om hvordan du skal rote bort pengene dine, undrer investor Kjetil Holta.

Han har med seg en sølvgrå og tilsynelatende skuddsikker koffert, som fanger oppmerksomheten til Stein Hansen, profilert aksjemegler i DNB.

– Har du vært i banken og gjort et uttak, sånn at du er sikker på at du har noe igjen?

– Ja, nå har jeg bare kontanter, ler Holta.

Les også: - Det er som å trykke penger

– I ferd med å stoppe opp

2018 lå lenge an til å bli det tiende året med nærmest vedvarende oppgang i aksjemarkedet, hvor den eneste frykten blant investorene var å ikke tjene enda mer penger. Ved inngangen av året besluttet likevel Petter Stordalen å redusere aksjeandelen i Strawberry Capital med 500 millioner kroner.

– Vi har vært bortskjemt med veldig høy avkastning og lave svingninger i veldig lang tid. Vårt syn er at den perioden er litt over, sier Kenneth Andersen, daglig leder i investeringsselskapet.

Han påpeker at forrige gang det var krise, for ti år siden, var hovedproblemet for mye gjeld. Nå er den globale gjelden høyere enn noen gang, rentene på vei oppover og den positive likviditetseffekten fra sentralbankene satt i revers.

– Det som har drevet den økonomiske veksten er i ferd med å stoppe opp. Verden har blitt mer splittet og polarisert, og den positive vinden fra økt verdenshandel er erstattet med handelskrig. Jeg sier ikke at børsene skal rett ned herfra, men vi har nedjustert risikoen og dreid fokuset mer i retning av selskaper som ikke er børsnoterte – som Hurtigruten, sier Andersen, som også ønsker å ha litt tørt krutt om korreksjonen eskalerer.

Holta Invest har opprettholdt kontantbeholdning på 500 millioner kroner gjennom året, tilsvarende en andel på 25 prosent.

– Vi satser også mer på selskaper hvor vi kan påvirke verdiene, selv om det ikke gir utslag i resultatene umiddelbart. Det skal ganske mye til for et børsnotert selskap å imponere i dette markedet her, og det sliter på folk å se kurser gå opp og ned, sier Holta.

Les også: Einar Aas' luksushytte på billigsalg

Frykten for handelskrig

De siste månedene har det gått mest ned, og hovedindeksen på Oslo Børs har falt i takt med både internasjonale børser og oljeprisen. Samtidig som de norske aksjetoppene sitter på Tjuvholmen i begynnelsen av desember, møtes internasjonale oljetopper i Wien. Like etter blir det kjent at OPEC er kommet til enighet om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 ­millioner fat pr. dag.

HOLTA: Vi var optimister på vei inn i året og anså bevegelsene som en høststorm, men så ble reaksjonene større enn vi hadde regnet med. Investorer blir tvangssolgt, noe som forsterker kursutviklingene, samtidig som noen rydder opp i porteføljene sine før årsslutt.

HANSEN: Jeg var sikker på at det ville komme en korreksjon i mai. Da den ikke kom begynte vi å kjøpe aksjer for å være med videre. Selv om du vet at markedet skal ned, kan du ikke si til kundene «hold deg unna, for om seks måneder vil det falle». Og så gjør man de klassiske feilene, og må rydde opp etterpå.

CHRISTENSEN: Det som har overrasket oss mest er at den geopolitiske uroen har blitt såpass stor, med den voldsomme frykten for handelskrig. I tillegg steg oljeprisen såpass raskt og kraftig, at fallet i etterkant ble større enn vi trodde.

MØLSÆTER: Nå ligger oljeprisene 10 dollar under «break even» for veldig mange amerikanske skiferoljeprodusenter. Kommer den ikke opp, faller produksjonen i USA og jevner det ut til neste år. Jeg er optimistisk til oljeprisen, og tror på 70 dollar innen noen få måneder.

HANSEN: Hvis du ikke tror at oljeprisen skal stige fra 60 til 70 dollar, skal du egentlig ikke eie aksjer på Oslo Børs. Problemet er at oljeprisen er styrt av noen uhåndterlige folk som aldri gjør det de sier de skal gjøre. Når vi i tillegg har fått en Donald, som sender ut meldinger helt ute av kontroll, samt en Putin og noen gutter fra Saudi som blander seg inn, blir det enda mer uforutsigbart.

(Saken fortsetter under)

Foto: Ivan Kverme

CHRISTENSEN: Vi må huske at Trump måler sin suksess etter hvordan det går med kapitalmarkedene. Han har fylt på med skattelettelser, som skal reverseres de neste årene, så det blir spennende å se om han har noe å bidra med da.

MØLSÆTER: Jeg tror han vil prøve å få til en avtale med Kina, for å få opp børsene igjen. Det enkleste er at kineserne får kjøpe alt mulig av energiprodukter i store volumer, noe som kan bli bra på kort sikt. Den lange trenden viser likevel mer støy mellom stormaktene.

ANDERSEN: Paradokset med skattekuttene er at Trump tvinger sentralbankene til å heve rentene. Det er veldig sjelden man ser at man har en president som fyrer opp under skattekutt og offentlige investeringer når arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå i syklusen. Dette har økt presset i den amerikanske økonomien og i arbeidsmarkedet, og ført til at sentralbankene har blitt presset til å heve rentene mer enn den ellers ville gjort.

HANSEN: Vil børsen i USA gå opp når rentene stiger?

ANDERSEN: Statistikken er tydelig, 10 av de 13 siste rentehevingssyklusene i USA har gitt resesjon. I siste fase knekker renteøkningene børsen, og med den høye gjelden som er der ute, er vi nære det punktet nå.

CHRISTENSEN: Oppgangssyklusen har helt klart vart lenger enn vi trodde, men jeg er ikke sikker på at vi nødvendigvis nærmer oss en resesjon eller et krakk i markedene. Jeg tror vi skal gjennom en lengre periode med uro før det.

HANSEN: Det flyttes penger over fra aksjer til ­rentepapirer, og det har skjedd allerede. Det er et sted å gjemme seg. Så i stedet for å kjøpe Equinor her i Norge, som yielder 2,7 prosent årlig, så er alternativet å kjøpe rentepapirer til 2,9 prosent. Jeg er redd det kan renne litt likviditet ut av aksjemarkedet.

MØLSÆTER: Jeg er opptatt av likviditeten i markedet, fordi aksjekurser også blir sett på et retningssignal. Se for eksempel på S&P Mini Futures, som er et av de mest likvide produktene i hele verden, og er ned 80 prosent fra normallikviditet. Da kan kursutslag lett gi feilsignaler.

Les også: Forvalter tror på solaksje: - Er fantastisk posisjonert i det markedet

(Saken fortsetter under)

– Hvis du er langsiktig, synes du at 2,9 prosent i obligasjoner er attraktivt? Vi er jo stort sett mer grådige enn det, sier Pernille Christensen, investeringsdirektør i C WorldWide. Foto: Ivan Kverme

HANSEN: I tillegg tas det gevinst i selskaper som Facebook, Alphabet og Amazon, hvor de store pengene ligger. Aksjonærer som har vært der lenge og tjent helt enormt, lemper ut aksjer og skaper problemer med å skaffe de nye pengene. Det er jo de store aksjene som bestemmer utviklingen på alle verdens børser. Faller det der, stiger det ikke her.

HOLTA: Jeg har notert meg at Microsoft, som kanskje er verdens største selskap, har stått veldig i stormen. Det har klart å generere kontanter og å pleie aksjonærene sine med utbytter og tilbakekjøp av aksjer.

CHRISTENSEN: Selskaper som tjener penger blir bare rimeligere og rimeligere, mens de som ikke gjør det blir dyrere og dyrere. Det er en del av sistnevnte på Oslo Børs.

HANSEN: Vi som sitter i DNB er involvert i en stor andel av det som skjer på Oslo Børs, og merker at det er mindre likviditet. Det er færre kjøpsordre, og for noen uker siden begynte det å komme salgsordre. Noen skal ta imot disse aksjene, mens alle er tilsynelatende full­investert.

Byttekaos i butikk og trafikk

LES SAKEN

HOLTA: Selv om BNP-veksten avtar, er den fortsatt god, og det er lite som tyder på resesjon. På kort sikt er jeg ganske «bullish», men jeg tror også at syklusen kommer til å gå opp og ned, og at det vil komme flere oppturer og nedturer i 2019.

CHRISTENSEN: Vi som sitter rundt dette bordet er ganske heldige med at vi ikke kjøper indeks, men et smalere antall aksjer. Selv i et scenario som dette skal det være mulig å sette sammen porteføljer som kan gi en god avkastning i 2019.

HOLTA: Det går definitivt an å plukke enkeltaksjer. Vi har eksempelvis en post i Selvaag Bolig, som vi tror vil gjøre det bra det neste året.

HANSEN: De største feilene blir gjort når markedet er på topp og på bunn, så vi som har holdt på med dette såpass lenge har gitt oss med å prøve å treffe. Det som gjelder er å plukke de såkalt beste aksjene. Sitter du med Aker BP, eller andre selskaper med sterk balanse og god ledelse, er det ingenting å frykte. Har du derimot selskaper som er i en vekstfase, høyt belånte og i ferd med å gå tomme for penger, da har du et stort problem. Det finnes dessverre mange slike på Oslo Børs, og de får vanvittig juling.

CHRISTENSEN: Når vi investerer i enkeltaksjer vurderer vi aksjonærbasen, slik at vi er sammen med andre investorer som ikke står i fare for tvangssalg. Generelt sett er det greit å unngå selskaper som spør etter mer penger. De skal alltid ha emisjonen når alt er på det aller, aller verste.

HOLTA: Tidligere var et av våre investeringskriterier at vi ikke tar inn et selskap som har påfylls- eller emisjonsbehov de neste 12 månedene. Nå har vi økt til 18.

FINANSAVISEN: Apropos emisjonsbehov, hva tenker dere om Norwegian?

HOLTA: Hvis det overlever uten en ordentlig buk­landing, blir jeg imponert. Der skal det penger inn.

CHRISTENSEN: Det mest krevende er at de kan selge fly, men de som skal kjøpe vet at de må selge.

Lønnsøkning i 2019 kan være gull verdt pensjonsmessig

LES SAKEN

HANSEN: Man skal ikke undervurdere Bjørn Kjos, som er en av de største industribyggerne i Norge siste 100 årene. Det han har gjort er helt unikt, og selv om han hele tiden ligger i grenseland på balansen, er det fortsatt fullt mulig at han får til et eller annet.

CHRISTENSEN: Det kan komme et bud på selskapet.

HANSEN: Ja, eller et samarbeid. Jeg kjenner Bjørn såpass godt, og vet at han elsker det han driver med og ikke har lyst til å selge. Vi får håpe på et «joint venture» hvor han kan dele kostnadene og rydde opp i balansen, og ikke bare at selskapet blir dumpet ut og flyene får nye klistremerker.

CHRISTENSEN: Som kunder får vi håpe at det overlever, så vi får bidra med å reise med Norwegian.

HANSEN: Vi skal være veldig glade for at vi har genier som Kjos, Røkke, Reitan og Hagen. Tenk hvilke jobber de har gjort gjennom mange år! Se på John Fredriksen, en industribygger i verdensklasse, som ikke er velkommen i Norge. Her får han en skatteseddel på 3 millioner kroner pr. døgn hvis han flytter permanent til Norge.

HOLTA: Jeg skjønner ikke helt det du sier om John Fredriksen. Jeg kjenner jo problemstillingen, og føler meg ikke uønsket. Det er jo han som ikke ønsker å bo i Norge.

HANSEN: Det er uansett hos disse du skal investere pengene, eksempelvis i Aker BP og Aker. Jeg aner ikke om oljeprisen skal 10-15 dollar opp, men der får du ­utbytte underveis.

CHRISTENSEN: Nå har kursene falt såpass kraftig at både Aker BP og Aker er svært interessante. Aker har jo falt til under de underliggende likvide aksjene som er i porteføljen, slik at rabatten er oppe på 30 prosent. De fallene vi har sett nå skaper muligheter. Hvis du ikke vil ha risiko, og bare vil gjemme deg, kan du kjøpe Fjordkraft. Der er direkteavkastningen på 6,9 prosent, inntjeningen stabil og veksten kontrollert.

MØLSÆTER: Det har vært stor begeistring for laks dette året, men der er det ikke norske inves­torer lenger.

HANSEN: Vi skulle vel egentlig hatt pengene i fisk alle sammen. Utenlandsk kapital tok det, og vi hoppet av altfor tidlig, og så tok det helt av.

CHRISTENSEN: En fiskesyklus som har vart i åtte år er relativt krevende, særlig siden den biologiske ­risikoen er høy.

ANDERSEN: Det er faktisk den sektoren som har hatt mest verdiskapning over tid, og vi synes den er kjempespennende. De børsnoterte selskapene har blitt for dyre, men vi er investert i noen som ikke er på børs, blant annet Atlantic Sapphire.

HANSEN: Det er et enormt potensiale, men kommer sikkert til å møte noen hindre. Amerikanerne fløy jo til månen på 1960-tallet, så de bør klare å få fisk til å leve i et badekar. Jeg tror ikke det er teknologi det står på.

HOLTA: Hvis utfordringene med oppdrett til havs og til lands blir løst, tror jeg det er betydelig risiko for at markedet kommer til å bli overinvestert og ødelagt. Det blir for mye fisk.

ANDERSEN: Jeg tror laks som andel av proteinmarkedet i verden har rom for vekst.

HOLTA: Det skal jo snus, så det er en jobb å gjøre med å få biffspisende amerikanere til å spytte ut fiskebein.

Nå kjøper vi dyre verstingbiler som aldri før

LES SAKEN

ANDERSEN: Det er ikke bein i laksefilet.

ALLE: Hahaha.

CHRISTENSEN: Selv om Salmar og Bakkafrost er høyt priset, foretrekker vi Lerøy som har 40 prosent relativ prisingsrabatt. Det har produksjonsutfordringer, men de er det mulig å gjøre noe med. Egentlig er dette et typisk eksempel på hvordan det vil være på børsen fremover – man kan ikke kjøpe indeks eller sektor, men i større grad se på enkeltselskaper. Likviditeten spiller også en stor rolle, og generelt sett vil vi ha en enda større andel av de store og mellomstore selskapene på Oslo Børs fremover.

HOLTA: En sektor man kan kjøpe er helse, for den gjør det ofte bra i nedgangsperioder. Det er ikke så mange å velge mellom i Norge, men veldig mange internasjonalt.

ANDERSEN: Jeg er litt enig i det, og liker selskaper som ikke påvirkes av hvor man er i syklusen. Et annet selskap er Novo Nordisk, som har kommet ned på børsen og som har en spennende produktportefølje og god vekst.

Les også: - Der går grensen mellom sunt og usunt jobbengasjement

(Saken fortsetter under)

Martin Mølsæter, forvalter i First Fondene (t.v.) liker veldig mye innen olje og energi. Kenneth Andersen, daglig leder i Strawberry Capital, er mer avventende til sektoren. Foto: Ivan Kverme

MØLSÆTER: Jeg liker jo veldig mye innen olje og energi, ettersom aksjekursene har falt så mye. OPEC kutter nå, noe som også er bra for amerikansk skiferolje. Utover første kvartal kommer jeg til å kjøpe shipping, for jeg tror på en avtale mellom USA og Kina på energi, og da skal det fraktes tre ganger så langt som fra Europa til USA.

Sektorer hvor tilbudssiden holdes i sjakk har pleid å fungere, selv om det kan være tungt å investere når det er usikkerhet på etterspørselssiden.

HANSEN: Dere var veldig flinke i DNO, det var ikke mange som så den.

MØLSÆTER: Jeg har også tro på Northern Drilling, som har helt nye rigger som ligger og venter på verft. Kostnadene er lave, og riggene priset til halvparten av nybyggsprisene.

ANDERSEN: Vi er litt mer avventende til olje, men nå er vi litt tilbake til at amerikanerne er svingprodusenten. Med en oljepris mellom 50 og 70 dollar blir det ikke full gass i offshoreinvesteringene.

MØLSÆTER: Jeg tror oljeprisen må opp igjen, eller så blir det trist for skiferolje.

CHRISTENSEN: Går oljeprisen er det en del aksjer som kan doble seg innenfor sektoren, selv om det ikke er mitt «base case» at det finnes mange doblings­kandidater for tiden.

MØLSÆTER: Seadrill kan jo doble seg.

HANSEN: Hvis det markedet kommer, og det skjer nok ikke før ute i 2020, kan man se Seadrill i 400 kroner.

MØLSÆTER: Jeg snakket med ledelsen til de store amerikanske riggselskapene for noen dagen siden, og de sier at de ikke har merket at anbudsaktiviteten har avtatt når oljeprisen har falt. Det viser at det fortsatt er superlønnsomt for oljeselskapene. Samtidig kommer det ikke så mange nye prosjekter på marginen, og det er jo de som prises inn i riggaksjene, så det holder ikke med den oljeprisen som er nå.

Les også: Hver tredje tysker mener Merkel må gå

– Trenger jo ikke å gå galt

Det er nok å bekymre seg for. Hansen trekker frem eiendomsmarkedet, og at en kompis av ham mer enn doblet verdiene og tjente titalls millioner på halvannet år er et eksempel på at toppen er nådd.

Andersen påpeker at kombinasjonen av rentehevingene og gjeldsnivået i USA kan utløse en nedgangsperiode, som igjen vil svekke verdensøkonomien. Og at sentralbankene ikke har så veldig mye mer å trekke opp fra verktøykassene sine lenger.

HANSEN: Spørsmålet er om dette er en normal kortsiktig børskorreksjon, som vi kjenner til, eller om det er det et skifte. Jeg snakker med veldig mange folk som lever av å investere og har suksess med det, og noen er veldig klare på at dette er starten på noen fryktelig stygt.

CHRISTENSEN: Det er en del ting der ute som kan gå i orden også. For oss som har vært med på dette før er det viktig at vi ikke blir for svartsynte og vi må se mulighetene. Vi vil ikke anbefale folk å ta alle pengene ut av aksjer. Hvor skal de plassere dem da? I eiendom? Hvis du er langsiktig, synes du at 2,9 prosent i obligasjoner er attraktivt? Vi er jo stort sett mer grådige enn det.

ANDERSEN: Jeg er helt enig med deg, og kjente at vi ble veldig negative nå. Det trenger jo ikke å gå galt, og om det gjør det går det opp igjen. Det viktigste er å sørge for å ha nok likviditet og ikke gå konkurs hvis markedene faller. Det gjelder å ha noen penger satt til siden, som man kan bruke hvis det kommer et børskrasj. Det du i så fall tjener da er mye mer enn du tjener på slutten av oppgangsperioden.

(Saken fortsetter under)

Kenneth Andersen, daglig leder i Strawberry Capital (t.v.), tror laks som andel av proteinmarkedet i verden har rom for vekst. Kjetil Holta mener det er en jobb å gjøre med å få biffspisende amerikanere til å spytte ut fiskebein. Foto: Ivan Kverme

CHRISTENSEN: Det gjelder å finne et nivå som man kan klare å leve med. Vi snakker veldig mye om å være undervektet eller overvektet. Vær nøytral! Ikke prøv å være smart å ta alt av bordet nå, det er viktig å ikke bli for negativ.

HANSEN: Det gjelder å gjemme seg i de gode aksjene som genererer kontanter, og ikke i de som banker på døren hver 14. dag og skal ha mer penger. Det er der problemene er, og dere som forvaltere er jo ikke interessert i disse aksjene. Bortsett fra Martin da, han gjør ofte ting litt motsatt av alle andre.

MØLSÆTER: Jeg liker aksjene hvor det er mye høyt belånte investorer som må tvangsselge hvis kursene faller. Da kan man sitte og ta imot på dårlige dager, og det er litt enklere.

HANSEN: Det handles en god del gull nå, og blir markedet skjelvent kan det bli fantastisk. Hvis det smeller kjøper du ikke bitcoin, som ikke er noe verdt, men gull. Gullet kan fort stige til 1.500, men man må komme seg inn før korreksjonen i aksjer er over.

MØLSÆTER: Jeg liker enten høy risiko eller ingen risiko. Alt i midten blir man fort lurt av.

CHRISTENSEN: Cash eller aksjer.

HOLTA: Det er interessant at du foreslår gull.

HANSEN: Man blir ikke styrtrik, men er man tidlig nok ute kan kundene få god avkastning. Det er blitt fryktelig vanskelig å navigere, men det er jo det som er litt morsomt også. Det skal være tøft å tjene penger.

ANDERSEN: Det føles alltid tøffere nå. Men det er ikke det. Det er jo det samme.

HANSEN: Jeg må si at humøret til alle jeg kjenner, og jeg kjenner fryktelig mange, det er ikke så gærent. Jeg kjenner kanskje noen få som har fått seg en stjernesmell som ikke har det så bra, men stort sett er humøret fantastisk.

MØLSÆTER: Det er fordi det er jul snart da.

ALLE: Hahaha.

Holta reiser seg, og tar med seg kofferten. Han skal hjem til Sverige.

– Jeg må gå, men foreslår at alle ser på skiltet på broen der. Der står det et ganske godt råd: «Hvis alt annet ­svikter, så bør man prøve sunn fornuft».

Saken ble opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 22. desember