Meny

Helt skandaløst at mange nå ender på sosialhjelp

Lise Christoffersen (t.v.) og Karin Andersen er opprørt over at mange tidligere AAP-mottakere må søke økonomisk sosialhjelp i kommunene. Foto: Jens Marius Sæther / Dagsavisen
Arbeiderpartiet og SV mener det er en villet politikk fra regjeringen at mange som har gått på arbeidsavklaringspenger nå blir tvunget til å søke økonomisk sosialhjelp i kommunene.

– Det er helt skandaløst at mange nå ender på sosialhjelp, sier Lise Christoffersen (Ap).

Hun sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og er svært opprørt over det som har kommet fram i Dagsavisens saker om konsekvensene av det nye regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP).

Det er også Karin Andersen i SV.

– Da saken var oppe til behandling, beskrev vi at akkurat dette ville skje. Dette er ikke en arbeidslinje, men en fattigdomslinje, sier Andersen.

– Ufattelig strengt

Fra 1. januar i år ble makstida for å motta AAP redusert fra fire til tre år. Vilkårene for å få forlengelse ble også kraftig skjerpet. Da regjeringens forslag ble sendt ut på høring i 2016, var Anniken Hauglie, arbeids- og sosialminister, klar på at det ville bli en stor innstramming. Hensikten med regelendringene var å unngå «at for mange havner for lenge i passive stønadsløp».

Dagsavisen har gjennom flere saker belyst hva som har vært konsekvensene av innstrammingene. Fredag fortalte Toya Irene Tønnesen at hun ikke fikk forlenget sin AAP og så seg tvunget til å søke sosialhjelp.

Hun er en av mange. Tønnesen var klar for å prøve seg i arbeidsrettet tiltak, og hun er ennå ikke ferdig utredet for sine helseproblemer. Tidligere har Nav hatt som praksis å gi forlengelse av AAP fram til brukeren var ferdig avklart enten mot arbeid eller uføretrygd.

Flere advokater som jobber med trygderett, har uttalt til Dagsavisen at det er umulig å praktisere det nye regelverket på en god måte fordi det ikke gir Nav rom for å utøve skjønn. De mener det nye regelverket er «ufattelig strengt» og må endres. Ifølge advokatene fører det nye regelverket til at personer som åpenbart har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, ikke får forlengelse. Dette gjelder også når manglende oppfølging fra Nav er direkte årsak til at bruker ikke er ferdig uavklart når maksperioden utløper.

– Politisk valg

Lise Christoffersen og Karin Andersen mener det som nå skjer, er en villet politikk.

– Høyretankegangen er at om du er fattig og har det vanskelig, så skal du inspireres av innstramminger, mens milliardærer skal inspireres av skattelette. Dette er politikk. Det er noen som vil ha det sånn og som mener at folk som har det vanskelig, har det for bra, sier Andersen.

Både Andersen og Christoffersen mener denne saken er et godt eksempel på «den store uenigheten mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk».

– Regjeringen har prioritert de friskeste og rikeste fra dag én. De kutter i alt til dem som har minst – det er så opprørende, sier Christoffersen.

Hun viser til at Arbeiderpartiet har fremmet følgende forslag i sitt alternative budsjett for 2019:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav-brukere som plutselig står uten inntekt på grunn av kapasitetsproblemer i Nav, automatisk får stønaden forlenget inntil nytt vedtak er fattet.»

– Dagens regjering er mest opptatt av å bruke pisk, og resultatet ser vi, sier Christoffersen.

Både Ap og SV mente det var feil å kutte ned makstida for å motta AAP.

– Vi vet at god kvalitet og langsiktighet i oppfølgingen gir gode resultater. Dette er ikke rakettforskning. Sosialhjelp fører til at familier må selge sine eiendeler. I løpet av kort tid står de på bar bakke, sier Andersen og legger til:

– Mange som har det vanskelig, mister tilliten til samfunnet, og det er veldig alvorlig.

Andersen sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for SV på Stortinget.

– Vi ser nå konsekvensene av at mange må søke sosialhjelp på kommunebudsjettene. Det nye AAP-regelverket og endringen av bostøtte er forskjellsmaskiner.

Les også: Mistet hele inntekten uten varsel eller vedtak: – Jeg var livredd for at vi skulle miste huset

Svar fra departementet

Dagsavisen fikk i går opplyst at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie var opptatt i møter. Statssekretær Morten Bakke (H) svarer på vegne av ministeren. Han viser til at Hauglie tidligere har svart Christoffersen på et skriftlig spørsmål, der hun skrev at «det er svært uheldig» at Arbeids- og velferdsetaten i en del saker ikke har avklart den videre retten til AAP eller andre ytelser før vedtaket om arbeidsavklaringspenger har løpt ut. Ifølge Hauglie har Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyst om at «situasjonen er i bedring».

Dagsavisen har spurt Hauglie om regjeringen var klar over at mange AAP-mottakere ville ende med å søke økonomisk sosialhjelp som følge av regelendringene. Til det svarer statssekretær Bakke:

– Ved enhver innstramming i regelverket er det en fare for at flere vil kunne ha behov for sosialhjelp og at det vil kunne gi økte utgifter for kommunene. Vi har varslet at vi sammen med KS vil følge tett med på utviklingen. Den store majoriteten får fortsatt innvilget forlengelse av arbeidsavklaringspenger. Selv om det er en del personer som nå mister retten til arbeidsavklaringspenger, og kan ha rett på sosialhjelp, så er ikke dette en stor gruppe av dem som har gått ut av den ordinære perioden på arbeidsavklaringspenger.

Les også: Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten

Denne artikkelen ble først publisert i Dagsavisen.

Arbeidsavklaring

  • Arbeidsavklarings­penger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
  • Regjeringen fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017, og endringene trådte i kraft 1. januar i år.
  • Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
  • Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Privatøkonomi
Populært