Vergemål ved sykdom:Da faren til Hanne (38) fikk Alzheimers, måtte hun ta styring over økonomien hans

Dersom noen i familien blir utsatt for sykdom som gjør at de ikke lengre kan styre egen økonomi, kan det være barna som må ta styringen. Hanne Nerland (38) måtte ta over økonomien til faren da han ble syk. Foto: Shutterstock / Privat
Dersom noen i familien blir utsatt for sykdom som gjør at de ikke lengre kan styre egen økonomi, kan det være barna som må ta styringen. Hanne Nerland (38) måtte ta over økonomien til faren da han ble syk. Foto: Shutterstock / Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik hjelper du foreldre som ikke kan styre egen økonomi.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en hodeskade fikk pappaen til Hanne Nerland (38) Alzheimer utløst av narkose.

Han gikk fra å gjøre alt selv, til å trenge hjelp med nesten alt, forteller hun åpenhjertig.

Det første Nerland gjorde var å bli enig med brødrene om at det var hun som skulle ta seg av det økonomiske.

– Jeg tok med pappa til banken, og ble disponent for kontoene hans slik at jeg kunne betale regninger og lignende, sier hun.

I begynnelsen handlet faren selv. Så begynte Nerland å bli med han på butikken, før hun til slutt tok over hele handlingen.

– Pappa glemte pin-koden til kortet sitt etter hvert. Da sørget jeg for å ta ut penger slik at han kunne kjøpe seg noe hvis det var noe han fikk lyst på. Det ligger egenverdi i det, mener hun.

Vanskelig å ta over farens økonomi

Rent praktisk var det ikke store problemer med å ta over farens økonomi. Følelsesmessig var det verre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hanne Nerland tok kontroll over farens økonomi da han fikk Alzheimer. Hun er likeperson i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hanne Nerland tok kontroll over farens økonomi da han fikk Alzheimer. Hun er likeperson i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen

– Det tok et halvt år før jeg godtok at det var sånn det hadde blitt. Det var liksom starten på en ny tid, etter at han hadde vært den som stilte opp for hele familien.

– Han bodde noen hundre meter unna meg, og stilte alltid opp som barnevakt eller vaktmester og snekker. Nå var det han som trengte hjelp, forteller Nerland.

Les også: Ny samboer? Lag avtale!

Du har allerede legalfullmakt

Om noen i familien får demens kan det bli for vanskelig for dem å ha kontroll selv.

Det kan være lurt å planlegge, og snakke om hvordan man skal løse en situasjon der en forelder ikke lenger er i stand til å ha kontroll over egen økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For Hanne Nerland og faren var det legalfullmakten som trådte i kraft og som gjorde at datteren fikk tilgang til bankkontoer.

Og for mange er en legalfullmakt nok:

Hanne Nerlands råd:
  • Snakk sammen i familien så tidlig som mulig i sykdomsforløpet - bli enig om hvordan dere vil det skal bli tatt hånd om.
  • Skriv fremtidsfullmakt.
  • Bli enig blant søsknene om en eller flere disponenter.
  • Ring demenslinjen - de som svarer er oppdatert på lover og regler.
  • Snakk med likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Med den kan man betale regninger, kjøpe nytt av eiendeler som blir oppbrukt eller ødelagt, betale skatter, gi gaver til bursdager og jul, pluss dekke vanlig forbruk for hovedpersonen, ifølge vergemal.no, Statens sivilrettsforvaltnings nettside om temaet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man har legalfullmakt i kraft av å være nærmeste pårørende, opplyser Liv Anita Brekke, hos demenslinjen i Nasjonalforeningen for folkehelse.

Legalfullmakten er altså ikke skriftlig.

– Mange klarer seg med legalfullmakt, men banker krever oftest skriftlige fullmakter. Skal man gjøre større ting, som å selge hus, må det opprettes vergemål, sier Brekke.

Les også: Så mye uførepensjon har du rett på

Slik oppretter man vergemål

Vergemål blir nødvendig om man skal gjøre større økonomiske disposisjoner for foreldrene, eller om man ikke slipper til.

Typer verger

Alminnelig verge: Frivillige verger som tar på seg oppdraget. Ofte familiemedlemmer eller andre som står nær vergehaveren.

Fast verge: Verger som engasjeres på langsiktig basis, og som ofte er verge for flere personer samtidig. Kan karakteriseres som profesjonelle verger.

Nærstående verge: Folk som er nært knyttet vergehaver som familiemedlem eller venn, og som blir oppnevnt som verge.

Kilde: vergemal.no

– Det er noen som ikke får lov av foreldrene til å hjelpe, de slipper ikke til. Det kan føre til økonomiske vanskeligheter med inkassokrav og lignende. Da kan man få opprettet vergemål, sier Brekke, og fortsetter:

– Det er noen som nekter for at de er syke, og da kan det bli vanskelig å få komme til og hjelpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fylkesmannen er den som oppretter vergemål, og om det skulle bli for belastende å ta på seg vervet som verge, skal Fylkesmannen også kunne bistå med å finne noen andre som kan ta på seg ansvaret, ifølge vergemal.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slik sikrer du samboeren en del av arven

Lag fremtidsfullmakt

Både Nerland og Brekke, samt offentlige instanser som Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens sivilrettsforvaltning, anbefaler at man løser problemet før det oppstår.

Liv Anita Brekke svarer når man ringer Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen
Liv Anita Brekke svarer når man ringer Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Det gjør man ved å lage en fremtidsfullmakt.

En fremtidsfullmakt sier noe om hvem som skal ta over, hvordan personen vil at økonomien skal styres, og når dette skal skje. Fullmakten må skrives mens personen fortsatt forstår hva fullmakten innebærer, ifølge vergemal.no.

Da får hovedpersonen selv en bedre mulighet til å velge hvordan han eller hun skal bli ivaretatt i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi anbefaler «vår» generasjon, altså de som er 50 og oppover, å skrive en slik fullmakt. Den må skrives før man kommer for langt ut i sykdomsforløpet, sier Brekke.

Fremtidsfullmakten blir ikke tatt i bruk med mindre man blir ute av stand til å ivareta egne interesser selv.

Av og til må man opprette vergemål som går parallelt med fullmakten, fordi fullmakten ikke inneholder løsninger på uforutsette situasjoner.

Innen den tid vil fullmaktsgiver sannsynligvis være så kognitivt svekket at det er for sent å opprette en ny og mer omfattende fullmakt, ifølge vergemal.no.

Les også: Carsten Fives økonomitips til pensjonister

Saken er opprinnelig publisert på vi.no