Skattehull lukkes: Mange som sparer i fondskonto bør selge før nyttår

Foreløpig har ikke aktørene sett de store tilpasningene til de nye reglene.
Foreløpig har ikke aktørene sett de store tilpasningene til de nye reglene. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi tror mange kunder foreløpig ikke er klar over at det kommer nye skatteregler fra 1. januar 2019, kommunikasjonsrådgiver i DNB.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Finansavisen / Hegnar.no): Tusenvis av nordmenn må før nyttår ta stilling til hva de skal gjøre med fondskontoen sin.

Forklaringen er naturligvis nye skatteregler fra neste år.

Gevinstskatt likestilles

Kort fortalt: Gevinstskatten ved realisasjon går fra 23 prosent i 2018 til 31,68 prosent i 2019, hvis satsene i forslaget til statsbudsjett går gjennom.

Samtidig som selskapsskatten har blitt senket, har myndighetene økt den effektive skatten på gevinster og utbytte fra aksjer og aksjefond.

Denne høyere skattesatsen har ikke truffet fondskonti, siden utbetaling herfra strengt tatt er utbetaling fra en forsikringsavtale, ikke et verdipapir.

Men fra nyttår skattlegges altså aksjegevinster fra fondskonto likt med aksjegevinster fra andre kontotyper (som aksjesparekonto).

– Det er fornuftig. Myndighetene bør unngå ulik beskatning av tilnærmet like spareprodukter. Dette er et godt prinsipp, som nå følges, sa Bjørn Erik Sættem til Hegnar.no tidligere i høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Produktet som er best egnet til pensjonssparing

Bruke pengene snart?

Spareøkonomen i Nordnet er nå blant dem som går ut og anbefaler realisasjon av fondskonto for alle som har planer om å bruke pengene i løpet av de nærmeste årene.

– Har du mindre enn fem års horisont, bør du realisere i år, betale skatten, og reinvestere nettobeløpet, råder Sættem overfor Finansavisen.

Nordea Liv-direktør Randi Marjamaa anbefaler salg for dem med betydelige opptjente gevinster og over 20 prosent aksjeallokering.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forklarer overfor avisen anbefalingen med manglende overgangsregler.

– Kunder vil få høy skatt fra 2019, også for gevinster opparbeidet langt tilbake i tid, uten at de får med seg motpostene: skjermingsfradrag og formues­rabatt, sier Marjamaa.

Pensjonsøkonom Knut Haug Dyre i Storebrand trekker overfor Finansavisen frem ni år som en grense.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rentesrenteeffekten

Men for alle som har planer om å spare frem til pensjonen om en årrekke, vil det ikke lønne seg å selge nå.

– Ved lang videre spare­horisont, over fem år, vil rentesrenteeffekten etterhvert overstige ulempen med ikke å få med seg skjermingsfradrag og formuesrabatt fra tiden før 2019, sier Marjamaa i Nordea.

De ulike aktørene legger altså ulike tidshorisonter til grunn, og dette henger sammen med ulike forventninger til fremtidig avkastning.

Jo høyere forventet avkastning, desto raskere vil den nevnte rentesrenteeffekten sørge for at det blir lønnsomt å la pengene stå der de er.

Les også: Bank setter opp renten med 25 prosent

– Fortsatt best for flest

Fondskonto har blitt svært populært i Norge og kunder hos DNB, Storebrand og Nordea har ifølge Finansavisen 37,5 milliarder kroner stående på nesten 150.000 slike konti.

Kjært barn har også flere navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fondskonto går nemlig også under navn som Investeringskonto, Unit Link, Extrapensjon, Pensjonskonto og PensjonSpar.

Men om skattefordelen forsvinner, kan fondskonto for mange likevel være det beste valget for pensjonssparing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Investeringskonto/fondskonto er å foretrekke for de fleste, sa Sættem i Nordnet til Hegnar.no tidligere i høst.

Gjennom en investeringskonto kan du investere i aksjer, aksjefond, kombinasjonsfond, rentefond og ETF-er (børsnoterte fond) som er registrert innenfor og utenfor EU/EØS (det vil for eksempel også si amerikanske aksjer). Dette gir deg et bedre utvalg enn i en aksjesparekonto, der du kun kan investere i aksjer og aksjefond registrert innenfor EØS.

– Vil du ha fleksibilitet til å ta ut pengene når du vil, står valget mellom investeringskonto og aksjesparekonto. De fleste som sparer til pensjon, ønsker en kombinasjon av aksjefond/aksjer og rentefond i sparingen - iallfall når man blir eldre. Dermed er investeringskonto det naturlige valget, fortsetter Sættem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når skattereglene blir nesten like for fondskonto og aksjesparekonto, mener han altså at fleksibiliteten bør veie tyngst for mange.

Få som flytter - ennå

Foreløpig har ikke aktørene sett de store tilpasningene til de nye reglene, skriver Finansavisen.

– Vi tror mange kunder foreløpig ikke er klar over at det kommer nye skatteregler fra 1. januar 2019 og at vi vil se større bevegelser når flere blir oppmerksom på endringene, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Skjennald i DNB.

Hos Nordnet har bare «enkelte kunder» tatt grep.

– Det store flertallet blir sittende i investeringskonto. De som realiserer, reinvesterer enten pengene i den samme investeringskontoen eller i en aksjesparekonto, avslutter spareøkonom Bjørn Erik Sættem.

Artikkelen ble først publisert av Hegnar.no.