Meny

Ap-politiker: – Snart har jeg ikke annet valg enn å gå på sosialkontoret

Kari Aalerud (Ap) mener stortingspolitikerne holder uføretrygdede nede helt bevisst. – Veldig mange uføre er i en håpløs livssituasjon fordi trygdesatsene er så lave. Foto: Jens Marius Sæther
Fylkestingspolitiker Kari Aalerud er redd hun snart blir sosialklient. Nå tar hun et kraftig oppgjør både med regjeringen og sitt eget parti.

– Fortsetter Nav å trekke meg like mye som de gjør nå, kommer jeg til å gå med dundrende underskudd. Da har jeg ikke noe annet valg enn å henvende meg til sosialkontoret i Bærum kommune, sier Kari Aalerud, fylkestingspolitiker i Akershus for Arbeiderpartiet.

66-åringen sitter i den kommunale leiligheten på Fornebu. Husleia for den 40 kvadratmeter store leiligheten er på 12.570 kroner. De siste månedene har hun fått utbetalt litt over 10.000 kroner i trygdeytelser fra Nav.

Aalerud tok kontakt etter at Dagsavisen skrev om uføretrygdede Morgan Linnerud, som i en lengre artikkel fortalte om hvor vanskelig det er å overleve på uføretrygd. Linnerud skaffet seg en 50-prosentstilling. Da ble trygda halvert, og barnetillegget fjernet. Det endte med at han ikke kom bedre ut av å jobbe. Linnerud rettet hard kritikk mot Nav-systemet og politikerne som har bestemt hvordan regelverket skal være.

Aalerud kjente seg igjen i Linneruds beskrivelser.

– Jeg støtter Morgan fullt ut. Det er mange av oss som opplever at det ikke lønner seg å jobbe, og veldig mange uføre er i en håpløs livssituasjon fordi trygdesatsene er så lave. Det er opprørende å se at stortingspolitikerne helt bevisst er villige til å holde en stor gruppe nede, og jeg kan ikke se at mitt eget parti har gjort noe særlig for å løfte de uføretrygdede, sier Aalerud.

Dagsavisen intervjuet arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om problemstillingen Linnerud tok opp. Hauglie mener det gamle Nav-systemet var dårligere enn dagens, og uttalte at beregninger har vist at halvparten får mer igjen etter at uførereformen trådte i kraft i 2015.

– Det var et overfladisk og svært arrogant tilsvar ministeren kom med, sier Aalerud.

Hun viser til at Riksrevisjonen sist uke konkluderte med at uførereformen ikke har ført til at flere uføretrygdede kombinerer arbeid og trygd, som var ett av hovedmålene med reformen. Riksrevisjonen skrev også at deres undersøkelser viser at flertallet av uføretrygdede får lav økonomisk uttelling av å jobbe, «slik at de i praksis vil kunne komme dårligere ut økonomisk ved å øke arbeidsinnsatsen sin».

Økonomisk uføre

Aalerud har to høyere grads utdanninger fra universitetet og har undervist i den videregående skolen. Etter at hun ble syk, hadde hun fortsatt et sterkt ønske om å jobbe. Hun engasjerte seg i politikken og ble først valgt inn i kommunestyret. Senere ble hun fylkestingspolitiker.

Uføretrygdede som vil jobbe, må hvert år gå inn i Navs inntektsplanlegger og skrive hvor mye de kommer til å tjene i løpet av året. For Aalerud er det vanskelig å forutse hva den totale inntekten blir. Som folkevalgt får hun et fastbeløp på rundt 3.800 kroner i måneden. Resten av inntekten bestemmes av hvor mange møter som holdes i løpet av en måned.

– Hvis møter blir avlyst, får du ikke betalt. Hvis du ikke klarer å beregne inntekten din ordentlig, får du en avregning etterpå hvor du må betale det du skylder. På toppen av det får jeg en avkorting på cirka 70 prosent av det jeg tjener, som betyr at jeg beholder 30 av 100 kroner.

For noen år siden varslet hun Nav om at hun hadde tjent over inntektsgrensen.

– Siden den gang har det vært en evig diskusjon om hvor mye de skal trekke meg i måneden for det jeg må tilbakebetale. Nav tar ikke hensyn til dårlige måneder, de regner kun ut en gjennomsnittlig årsinntekt basert på det som er oppgitt i inntektsplanleggeren, og så trekker de deg.

De siste månedene har trekket vært på over 6.000 kroner. Det er derfor hun bare sitter igjen med cirka 10.000 kroner i måneden.

Aalerud forteller at hun til tider har hatt så lite igjen når husleia og faste utgifter er betalt at hun knapt har hatt mat på bordet.

Hun understreker at det må være en grense for hvor mye man kan tjene før ytelsene kuttes, men mener dagens regelverk må endres.

– Når du ser på hvor mye jeg har i trygd, kan det virke ganske bra, men i praksis blir det dårlig. Hovedproblemet er at trygdesatsene er altfor lave i forhold til boutgiftene – som uføre ikke bestemmer og som stadig går opp. Hvis man ønsker å forsøke seg i arbeidslivet igjen, er avkortingen så stor at man aldri vil greie å bedre sin økonomiske situasjon i særlig grad.

Les også: – Kjære vene, det er russerne som er svake (DA+)

Oppgjøret

Under stortingsvalget i 2017 drev Aalerud aktiv valgkamp for Arbeiderpartiet på nettet.

– Jeg leste utallige kommentarer fra uføretrygdede som mener Arbeiderpartiet har sviktet dem og at partiet ikke bryr seg om å ivareta svakere gruppers interesser. Rødt og SV ble framhevet som partier som gjør det, mens vi ble satt på linje med Høyre.

Ap-representanten sier hun forstår reaksjonene. Hun forteller at hun flere ganger har forsøkt å få sentrale stortingspolitikere i Arbeiderpartiet til å sette seg inn i de uføres situasjon og komme opp med tiltak.

– Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen, bryr seg og ønsker å gjøre noe. Men mitt klare inntrykk er at det ikke er mange andre av våre stortingspolitikere som engasjerer seg eller har nok kunnskap om de uføres situasjon, sier Aalerud og legger til:

– Hvis ikke Arbeiderpartiet er villig til å kjempe for rettighetene til svakere grupper og vise reelt engasjement, vil de fortsette å tape mange velgere. Et styringsparti kan ikke behandle en så stor gruppe så dårlig.

– Demokratisk problem

Hun mener den økonomiske situasjonen til mange uføre er så dårlig at de forhindres fra å delta i samfunnet.

– Det blir et demokratisk problem når uføre ikke kan bidra i samfunnsdebatten. De folkevalgte skal representere et gjennomsnitt av samfunnet. Det skjer i stadig mindre grad. Jeg anser meg selv som privilegert, men jeg har også lurt på om jeg kan fortsette som folkevalgt når jeg ikke har penger å legge ut til reiser når jeg skal i møter.

Hun mener trygdesatsene må opp og at det må gjøres noe med bostøtten, som mange mistet etter at uførereformen trådte i kraft. I tillegg mener hun at politikerne er nødt til å se på fribeløpet uføre kan tjene før de trekkes. Fribeløpet er på litt over 37.000 kroner.

– Politikerne som hevder at uføretrygdede må kunne klare å leve av beløpene vi får utbetalt, ville aldri selv klart å leve av det samme beløpet, sier Aalerud.

Les også: Kommentar: «Hva ville du helst lest: Ropstads 'Kunsten å bakstikke' eller reisehåndboken 'Riga på alle fire'?»

Hadia Tajik svarer

Dagsavisen har snakket med Hadia Tajik, nestleder i Ap og medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, om kritikken fra Aalerud.

– Vi kjemper for å gjøre hverdagen til uføretrygdede bedre, men i et land styrt av høyrepartier kjemper vi i motbakke. Vi greide å få regjeringen til å lage en overgangsordning før uføre med gjeld, men den utløper. Vi ville ha den permanent. Vi har tatt initiativ når det gjelder bostøtte, som regjeringen har kuttet. Vi har bare delvis lykkes i å begrense de store kuttene fra regjeringen i barnetillegg. Vi fikk stanset regjeringens angrep på delvis skjerming for levealdersjustering.

– Hva synes du om dagens nivå på trygdesatsene?

– Vi kan alltids diskutere om de er på rett nivå, og jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger fra folk som har erfaringer. Men trygden kombineres ofte med andre ytelser, slik at totalsummen blir høyere.

– Hva med nivået på avkortingen i inntekt når man jobber?

– Vi kan godt se på det. Men jeg vil ikke varsle noen storstilt gjennomgang før vi har sett nærmere på Riksrevisjonens konklusjoner, sier Tajik.

Les også: Hun ble skutt fire ganger, AUFs nye leder. Først i armene. Så i kjeven. Så i brystet. (DA+)

Artikkelen ble først publisert av Dagsavisen.no

Privatøkonomi
Populært