Uføre får mer å rutte med som alderspensjonister

Kvinner og menn som ikke er uføre, opplever at inntekten deres går ned når de blir alderspensjonister. Uføre eldre opplever tvert imot at inntekten øker litt som alderspensjonister. (Illustrasjonsfoto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix)
Kvinner og menn som ikke er uføre, opplever at inntekten deres går ned når de blir alderspensjonister. Uføre eldre opplever tvert imot at inntekten øker litt som alderspensjonister. (Illustrasjonsfoto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver tredje norske kvinne er ufør når hun blir alderspensjonist.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om uføretrygdede

Uføretrygd er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av svekket helse. Personer som har nedsatt inntektsevne på minst 50 prosent på grunn av varig sykdom, skade eller lyte kan motta uføretrygd.

Om lag 35 prosent av alle uføre har en diagnose knyttet til psykiske lidelser, viser statistikk fra 2014. Blant menn er dette den viktigste årsaken til uføretrygd.

Om lag 26 prosent får ytelsen som følge av muskel- og skjelettsykdom. Blant kvinner er dette den viktigste årsaken til uføretrygd.

Kilde: NAV og SSB

Fakta om ny uføretrygd

Fra 2015 erstattet ny uføretrygd den tidligere uførepensjonen fra folketrygden.

Den nye uføretrygden utgjør 66 prosent av et beregningsgrunnlag som består av et gjennomsnitt av årsinntekten opp til 6 G for de tre beste av de fem siste årene før uførhet.

Uføretrygden justeres i forhold til uføregraden.

Ved lavt eller intet beregningsgrunnlag mottas en garantert minsteytelse fra folketrygden. Størrelsen på minsteytelsen avhenger av om mottakeren er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.

Ny uføretrygd skattlegges som lønn.

Kilde: Det Teknisk Beregningsutvalget, 2018

Om lag ti prosent av den voksne norske befolkningen – nesten 340.000 personer – er nå uføre. En av tre kvinner og en av fire menn er hundre prosent uføre når de når pensjonsalderen ved 67 år.

Å bli pensjonist fører for de fleste eldre til en klar inntektsnedgang, sammenlignet med da de var i full jobb.

Men uføretrygdede får det samme – eller litt mer – utbetalt, viser nye beregninger gjort av SSB.

Nye skatteregler

Nye skatteregler for uføre ble innført i 2015.

Fram til 2014 ble uføretrygd skattlagt som pensjon. Men fra 2015 blir uføretrygd skattlagt som lønn.

De nye reglene skulle gjøre det enklere for uføretrygdede å utnytte restarbeidsevnen sin. Det ble altså enklere å kombinere uføreytelser og arbeid.

Statistikk for 2016 viser at drøyt 14 prosent av alle uføretrygdede da var i jobb alle månedene de var uføretrygdet. Det var dem som hadde gradert uføretrygd som hadde mest lønnet arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men SSB mener likevel at det fortsatt er for tidlig å si noe sikkert om nye regler har fått flere uføre i arbeid.

Det SSB allerede nå kan si noe nokså sikkert om, er hvordan regelendringen har påvirket inntekten til én gruppe uføre. Nemlig uføre født året 1948. Dette årskullet fylte nemlig 67 år i 2015 og ble da alderspensjonister.

Les også:

Inntektsnedgang som alderspensjonister

For samtlige nordmenn født i 1948 ble inntektsnedgangen før og etter alderspensjonering (som 67-åringer) på 7,1 prosent for menn og 4,1 prosent for kvinner. Tallene gjelder inntekt etter skatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
NAV har laget denne grafikken for å vise utviklingen i uførediagnoser siden år 2000.
NAV har laget denne grafikken for å vise utviklingen i uførediagnoser siden år 2000.

Ser vi i stedet på årene fra disse personene var 62 år (2011) til de ble 67 år (2016), så ble inntektsnedgangen etter skatt på 13,5 prosent for alle ikke-uføre menn og 6,1 prosent for alle ikke-uføre kvinner.

Menn som ble pensjonister fikk altså større inntektsnedgang enn kvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skyldes at inntektsnivået til menn i gjennomsnitt var høyere før de ble alderspensjonister. Ulikheten mellom kjønnene ble altså mindre med alderspensjon.

Det hører selvfølgelig med at langt fra alle 66-åringer uten uføretrygd, jobber fullt året eller årene før de fyller 67 år.

Mange hadde fra de var 62 år i 2011 til de ble 67 år i 2016 trappet gradvis ned og kombinert arbeid med alderspensjon og eventuelt AFP, slik regelverket nå åpner for. Slik er også inntekten blitt gradvis redusert fram mot man fyller 67 år.

Les også: Kvinner kommer godt ut av det med ny pensjon

Men uføre fikk ikke mindre

Disse figurene viser utviklingen i median inntekt (den midterste inntekten) etter skatt i årene 2011-2016, for alle personer født i 1948. Dette er altså utviklingen fra de var 62 år til de ble 67 år (alderspensjonister). Inntektsnedgangen er klart størst for ikke-uføre menn. Uføre kvinner og uføre menn økte inntekten etter skatt noe. (Kilde og figur: SSB)
Disse figurene viser utviklingen i median inntekt (den midterste inntekten) etter skatt i årene 2011-2016, for alle personer født i 1948. Dette er altså utviklingen fra de var 62 år til de ble 67 år (alderspensjonister). Inntektsnedgangen er klart størst for ikke-uføre menn. Uføre kvinner og uføre menn økte inntekten etter skatt noe. (Kilde og figur: SSB)

Når uføre når pensjonsalder som 67-åringer, så går de fra en trygdeutbetaling til en annen – fra uføretrygd til alderspensjon.

Uføre har stort sett lavere inntekt enn dem som er i arbeid.

Men SSB sine tall viser altså at overgangen til alderspensjon ikke fører til noe inntektsfall for deg som er ufør, slik det gjør for deg som har vært i arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens kvinner og menn født i 1948 som ikke var uføre opplevde at inntekten deres gikk ned fra de var 62 år til de ble 67 år, opplevde de som var hundre prosent uføre i 2011 (som 62-åringer) tvert imot at inntekten etter skatt heller økte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den økte med 2,9 prosent for menn og 3,3 prosent for kvinner.

Les også:

Uføre har likevel klart minst inntekt

Personer som har vært hundre prosent uføre før de nådde pensjonsalderen på 67 år, får altså en jevnere overgang til alderspensjon enn dem som har vært i lønnet arbeid.

Personer som ikke har vært uføre, får en mye større inntektsreduksjon. Det skyldes først og fremst at de ikke lenger mottar yrkesinntekter.

Ulikhetene i inntekt som alderspensjonister, er størst blant menn som ikke har vært uføretrygdet. Blant ikke-uføre kvinner er forskjellene betydelig mindre når personer født i 1948 blir pensjonister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden – etter skatt – var i 2016 på henholdsvis 190.600 kroner for menn og 166.200 kroner for kvinner som ikke hadde vært hundre prosent uføre før pensjonsalder.

De som var uføre satt til sammenligning igjen med 208.900 kroner for menn og 178.700 kroner for kvinner, etter skatt.

Her må det tilføyes at de som har hatt yrkesinntekt, gjerne også har i utsikt høyere ytelser fra tjenestepensjoner og AFP knyttet til jobb.

Les også: Hvordan hindrer vi at flere unge havner på uføretrygd?

Artikkelen ble først publisert av Forskning.no