Meny

Langt flere menn enn kvinner blir tidligpensjonister

I år 2020 vil det være én million alderspensjonister i Norge. Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix
Over halvparten av alle menn blir nå tidligpensjonister. Bare rundt 20 prosent av kvinnene gjør det samme. Hvorfor er det slik?

Ferske tall fra SSB viser at litt over halvparten av alle 66 år gamle menn i Norge nå mottar tidlig alderpensjon. De har ofte pensjonert seg flere år før de når pensjonsalderen på 67 år.

Langt færre kvinner blir tidligpensjonister.

Andre tall fra SSB viser at det er personer med større formue enn andre, som også tar ut tidlig alderspensjon.

Pensjonister fyller opp sparegrisen

Pensjonsreformen i 2011 gjorde det mulig å ta ut alderspensjon allerede fra du er 62 år gammel.

Og du må gjerne fortsette å jobbe så mye du vil, samtidig som du får alderspensjon fra NAV.

Mange av mennene som tar ut tidlig alderspensjon, gjør nettopp det. De fortsetter å jobbe i flere år etter at de har pensjonert seg. Spesielt menn med høy utdannelse gjør det.

Faktisk var det hele 57 prosent av alle – menn og kvinner – i alderen 62-66 år som tok ut tidlig alderspensjon i 2017, som kombinerte dette med fortsatt arbeid, viser tall fra NAV.

SSB-tall forteller oss at 66-åringer som valgte å ta ut tidlig alderspensjon, hadde en husholdningsformue som i snitt var nesten 600.000 kroner høyere enn hos dem som ikke tok ut tidlig alderspensjon.

Oppsummert: Mange bemidlede menn og noen bemidlede kvinner bruker tidligpensjoneringen til å fylle opp sparegrisen.

Les også: Kvinner kommer godt ut av det med ny pensjon

Kvinner fyller ikke vilkårene

Én årsak til den store forskjellen mellom kvinner og menn i tidligpensjonering, er at kvinner i mindre grad enn menn oppfyller vilkårene for å ta ut tidlig alderspensjon.

De har hatt lavere lønn, langt flere kvinner har jobbet deltid og kvinner har færre yrkesaktive år bak seg enn menn.

Dermed oppfyller de bare vilkårene for minste pensjonsnivå (minstepensjon) og kan ikke alderspensjonere seg før de er 67 år gamle.

Vi har nemlig et pensjonssystem der det du har tjent og betalt i skatt opp gjennom livet, kommer deg til gode når du mottar alderspensjonen din fra folketrygden (NAV).

238.000 kroner i alderspensjon

  • Gjennomsnittlig utbetalt alderspensjon fra NAV (folketrygden) er nå (2018) på cirka 238 000 kroner i året.
  • Kvinner får utbetalt i snitt 212 000 kroner i året i alderspensjon.
  • Menn får utbetalt i snitt 269 000 kroner i året.
  • I tillegg har mange pensjonister ekstra tjenestepensjon gjennom jobben. Stadig flere har også AFP-pensjon gjennom jobben.
  • Ganske mange pensjonister har på toppen av dette oppsparte midler. Eller de sitter på verdier i hus og hytte.

Gamle kjønnsforskjeller

Her er det viktig å huske på at de som nylig er blitt og nå blir pensjonister, ble født siste halvdel av 1940-tallet og første halvdel av 1950-tallet.

Dette er årskull der gamle kjønnsforskjeller fortsatt preget arbeidskarrieren. Mange kvinner har deltatt mindre i arbeidslivet enn mennene.

Denne forskjellen kommer til å bli stadig mindre med nye og mer «moderne» årskull av pensjonister i årene som kommer. NAV ser allerede nå at forskjellen mellom kvinner og menn er blitt mindre blant yngre alderspensjonister enn blant dem som er eldre.

Vi må ta med at Norge dessuten har verdens kanskje aller mest omfordelende pensjonssystem.

Det vil si at penger blir overført fra dem som har mer til dem som har mindre. Noe som i første rekke kommer kvinner til gode.

Les også: Norge har det mest utjevnende pensjonssystemet i Europa

Skyldes også at kvinner er uføretrygdet

Blant eldre som fylte 67 år i 2016, så var hele 40 prosent av kvinnene uføretrygdet.

Tilsvarende andel blant menn var 27 prosent.

Dette er en annen viktig årsak til at færre kvinner enn menn blir tidlige alderspensjonister. Veldig mange kvinner i alderen 62-66 mottar allerede uføretrygd.

Disse kvinnene – og mennene – får ikke gå over fra uføretrygd til alderspensjon før de fyller 67 år.

I tabellen over kan du se forskjellen i inntekt i 2015 mellom alle nordmenn født året 1949. Disse 66-åringene er blitt delt inn i ti ulike grupper (desiler), avhengig av inntekt. Her ser du tydelig at uføretrygd er en viktig inntektskilde for dem som tjener minst. Yrkesinntekt er viktigst for dem som har høyest inntekt. Kapitalinntekt er det nesten bare de rikeste eldre som har. AFP til offentlig ansatte er viktigst for dem i midten. AFP til privatansatte er det i gjennomsnitt mest av hos dem som også tjener mest. (Grafikk og kilde: SSB-artikkelen: «Mange 66-åringer med yrkesinntekt», 2017)

Les også: Par snakker ikke sammen om pensjon

Vet kvinner at de lever lenger?

I tillegg til at kvinner i 60-årene ofte har liten pensjonsopptjening og mye uføretrygd, er det åpenbart at kvinner i mindre grad enn menn faktisk ønsker å pensjonere seg før de fyller 67 år.

Hvorfor det er slik, vet forskere og andre som studerer dette fortsatt lite om.

En mulig forklaring kan være at kvinner erkjenner at de i gjennomsnitt kommer til å leve lenger enn menn.

Men det vet vi altså ikke.

Les også: Pensjon handler også om likestilling

Pensjonsalder ikke avhengig av yrke

Når pensjonseksperter har forsøkt å se om det er noen sammenheng mellom når folk pensjonerer seg og hvor lenge ulike yrkesgrupper kan regne med å leve som pensjonister, så finner de iallfall ikke noen systematisk sammenheng.

Jobber du for eksempel i et yrke som renholder eller sjåfør, kan du regne med å leve 3-4 år kortere enn en person med høy utdanning.

Likevel er det ikke flere i den første gruppen som tidligpensjonerer seg, enn i den siste.

Les også: Flere tar ut pensjon når de er 62 år

Stadig færre minstepensjonister

Knappe 150.000 av alderspensjonistene er i dag minstepensjonister. Det tilsvarer 16 prosent.

Et stort flertall er kvinner. Mange er eldre kvinner.

Trenden har i flere år vært at antallet minstepensjonister går ned. En vesentlig årsak er at nye kull av pensjonister har mer opptjening av alderspensjon fra arbeidslivet enn eldre kull av pensjonister har hatt.

Blant menn i aldersgruppen 67-69 år er andelen minstepensjonister nå helt nede i 3 prosent.

Blant kvinner som er 85 år og eldre, er hele 43 prosent minstepensjonister.

Minste pensjonsnivå (minstepensjon) varierer nå mellom ca. 153 000 kroner og ca. 187 000 kroner i året.

Gjennomsnittlig utbetalt alderspensjon fra NAV er til sammenligning på ca. 238 000 kroner.

Artikkelen ble først publisert på forskning.no.

Kilder:

Axel Hvistendahl Nerdrum og Christian Hrafn Brovold: «Mange 66-åringer med yrkesinntekt» , SSB-artikkel 2017. Artikkelen.

Ingrid Melby: «Blir påfyll til sparegrisen» , SSB-artikkel, 2016. Artikkelen.

«Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen», rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 12. juni 2017. Rapporten

Tor Morten Normann: «2 av 10 med lav utdanning er uføre», SSB-artikkel 2018.

Privatøkonomi
Populært