Meny

Helsefagarbeidere taper titusener i året på å være ansatt i private sykehjem

Gisella Castillo er tillitsvalgt på Paulus sykehjem på Grünerløkka i Oslo, som drives av det private selskapet Attendo. Der er minstelønna for helsefagarbeidere langt lavere enn i sykehjem drevet av kommunen. – Det er ingen av oss som tenker at vi blir rike av jobben vår, men vi må jo ha en lønn å leve av, sier Castillo. Foto: Mimsy Møller
Minstelønna til en nyutdannet helsefagarbeider i Oslo er langt lavere i private sykehjem enn i kommunale, viser tall fra Fagforbundet. – Mange må ha en ekstrajobb, forteller tillitsvalgte Gisella Castillo.

– Det er ingen av oss som tenker at vi blir rike av jobben vår, men vi må jo ha en lønn å leve av, sier Gisella Castillo.

Hun er tillitsvalgt for de ansatte på Paulus sykehjem i Oslo. Sykehjemmet er eid av Oslo kommune, men drives av det kommersielle selskapet Attendo.

Fordi de jobber for et kommersielt selskap, har Castillo og kollegaene krav på en langt lavere minstelønn enn de som jobber i kommunale sykehjem. Det viser tall fra Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo.

Tallene omfatter alle sykehjem i Oslo som er tilsluttet Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom Fagforbundet og NHO Service og Handel.

Mens en nyutdannet helsefagarbeider på et kommunalt sykehjem har en minstelønn på drøyt 367.000 kroner, er minstelønna for en tilsvarende stilling på et kommersielt sykehjem rundt 283.500 kroner. Det tilsvarer en lønnsforskjell på over 84.000 kroner.

Det samme er tilfellet for en helsefagarbeider med seks års ansiennitet, som er maks. For denne gruppa er lønnsforskjellen på drøyt 67.000 kroner.

Les også: Heidi Nordby Lunde vil fortsatt kutte i sykelønna

Må ha flere jobber

Castillo forteller at flere av kollegaene må spe på inntekten.

– Mange må ha en ekstrajobb. I verste fall jobber de i en åtti prosent stilling, men må likevel finne seg noe mer.

Selv vet hun godt hvordan det er å jobbe for minstelønn som deltidsansatt pleieassistent på sykehjemmet. Minstelønna for pleieassistenter er enda lavere enn for helsefagarbeidere og lønnsforskjellene like store. En pleieassistent uten ansiennitet på et kommersielt sykehjem har en minstelønn som ligger drøyt 85.000 lavere enn i et kommunalt sykehjem.

For å få økonomien til å gå opp, tar Castillo ekstravakter på Oslo universitetssykehus.

– Jeg vet aldri hva som kommer inn på kontoen og det er frustrerende.

Castillo er aleneforsørger for to barn, og fordi vaktene på sykehjemmet er så korte, må Castillo totalt jobbe flere dager enn hvis hun hadde hatt en fulltidsstilling.

– Det går jo ut over familietiden, sier hun.

Ifølge Castillo har de ansatte på Paulus også fått flere oppgaver og mindre tid til å ta seg av brukerne.

Les også: Servitører får løfter om at gjestene betaler lønna

– Tjener på lav lønn

Leder Siri Follerås i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo bekrefter at ansatte i kommersielt drevne sykehjem må springe stadig fortere.

– Det vi hører er at de får stadig flere oppgaver. For eksempel kutter sykehjemmene ut renhold fordi pleierne kan tørke støv, sier Follerås.

Hensikten er tjene mer penger, mener hun. Fagforbundet har ikke oversikt over hvor mange som går på minstelønn, men ifølge Follerås gjelder det mange av deres medlemmer, særlig vikarer.

– Lønn utgjør mesteparten av driftskostnadene, så det er det de kan spare inn på – både antall ansatte og lønn per ansatt, sier Follerås.

Lønnsforskjellene bekymrer Fagforbundet, forteller hun.

– Det er urimelig at våre medlemmer betaler prisen for at store selskaper skal gjøre seg rike på deres bekostning.

Follerås ønsker at Oslo kommune tar sykehjemmene tilbake i kommunal drift. I tillegg må anbudsreglene skjerpes, mener hun.

– Hvis målet er at 25 prosent av sykehjemmene skal være ideelle, må tariffoverenskomsten for kommunen legges til grunn for anbud slik at de som vinner anbudet må garantere at de forholder seg til den.

Les også: Morgan fra Stovner: – Jeg er i ferd med å miste leiligheten fordi jeg skaffet meg en jobb

– Få på minstelønn

– Dette er helt urimelige påstander fra Fagforbundet som vi aldri har sett dokumentasjon på, svarer Torbjørn Furulund i NHO Service og Handel.

Ifølge Furulund går kun 11 av 774 helsefagarbeidere i NHOs bedrifter på minstelønn.

– Dette betyr at 98,6 prosent ikke gjør det. Lønns- og arbeidsvilkår er uansett opp til partene i arbeidslivet å avgjøre, og den enkelte arbeidsgiver må ha konkurransedyktig vilkår for å kunne beholde og rekruttere helsefagarbeidere og sykepleiere, som det er stor knapphet på, sier han.

Furulund reagerer også på at Fagforbundet opererer med minstelønnssatser i et lønnsoppgjør som ikke er ferdig forhandlet og mener heller ikke at satsene gjenspeiler den faktiske lønnen i sykehjem drevet av NHOs medlemsbedrifter.

– Gjennomsnittslønnen for helsefagarbeidere og hjelpepleierstillinger før tillegg lå 30.000–80.000 over tariffsatsene, avhengig av hvilken ansiennitetskategori man ser på, sier Furulund, som også påpeker at Oslo er eget tariffområde og har et høyt lønnsnivå sammenlignet med alle andre kommuner.

Attendo: Har konkurransedyktige lønninger

– Vi slipper ikke unna med å betale minstelønn, svarer Geir Hansen i Attendo Norge.

Det er Oslo kommune som bestemmer bemanningen ved Paulus sykehjem og den ligger fast, svarer presseansvarlig Geir Hansen i Attendo Norge.

– Kravet til fagbemanning er på 85 prosent. Det betyr at det for eksempel er begrenset med plass til ufaglærte. Dette med heltid og deltid er ikke noe vi spekulerer i. Vi har også noen permisjoner. De som er i permisjon, eier stillingene sine, og derfor kan vi ikke ansette andre i deres stilling.

Når det gjelder minstelønnssatsene og lønnsnivået, forteller Hansen at sykehjemmet operer med konkurransedyktige lønninger.

– Vi har annen tariff enn Oslo kommune, men vi konkurrerer om å få hjelpepleiere og sykepleiere og da slipper vi ikke unna med å betale minstetariff. Hvis det oppstår situasjoner med særlig pleietrengende pasienter øker vi bemanningen i samråd med Sykehjemsetaten.

Lover å fase dem ut

Utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). Foto: John Trygve Tollefsen

Helse­­byråden vil ikke bryte kontraktene med de kommersielle sykehjemsaktørene, men lover å fase dem ut.

– Kontraktene med de kommersielle sykehjemmene ble inngått under det forrige byrådet. Så lenge de løper, kan ikke vi endre på dem, sier Tone Tellevik Dahl, byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune.

Av de totalt 40 sykehjemmene i Oslo, drives 14 av dem kommersielt. Når kontraktene med de kommersielle aktørene løper ut, vil byrådet ta en vurdering av hva som skjer videre, forteller Tellevik Dahl. Men hun er klar på at kommunen ikke ønsker nye kontrakter med private kommersielle aktører.

Les også: Byrådet forlenget privat drift av sykehjem – da så noen Rødt

– Vi ønsker kun nye kontrakter innenfor privat ideell sektor. Hvis vi får gjenvalg, vil de kommersielle sakte men sikkert bli ertstattet enten med kommunal drift eller lyst ut for private, ideelle aktører, sier hun.

Ønsker å «bruke hele handlingsrommet»

Når det gjelder oppfordringen fra Fagforbundet om å ta alle sykehjemmene tilbake i kommunal drift, svarer Tellevik Dahl at byrådet ønsker å «bruke hele handlingsrommet vi har til rådighet».

Hun viser også til at byrådet nylig har gjort endringer i sykehjemsstrukturen. I september ble det kjent at kommunen overtar driften av Uranienborghjemmet fra Aleris i 2019. Ammerudlunden sykehjem skal ut på anbud bare for ideelle aktører, mens man på Manglerudhjemmet, som driftes av Unicare, har utløst opsjon, skriver LO Media.

Til ønsket fra Fagforbundet om at kommunens tariffoverenstkomst legges til grunn for anbud, viser Tellevik Dahl til at det er Sykehjemsetaten som utarbeider anbudsdokumentene.

– Fra vår side forutsetter vi at kravene i Oslo-modellen oppfylles, nemlig at alle skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår, at det tilbys faste stillinger og at det tas inn lærlinger.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Privatøkonomi
Populært