Meny

Statsbudsjettet

– Ingen tvil om at de rikeste kommer best ut

VIDEO: – Skattekuttene har kommet folk flest til gode, sa Siv Jensen da hun la frem årets statsbudsjett. Det er ikke forbrukerøkonomer helt enig i.
Er det mulig at barnefamilier med lavere inntekter er taperne i statsbudsjettet, samtidig som barn i lavinntektsfamilier er vinnerne? Ekspertene strides.

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, kåret mandag «folk med lite lån, høy inntekt og hytte på fjellet» til årets budsjettvinnere. 

– Taperne er barnefamilier i etableringsfasen med lavere inntekt og mye gjeld, twitret Reitan.

Twitter-meldingen fra Nordea Norge ble brukt av opposisjonen. Jonas Gahr Støre (Ap) siterte Reitan på DagsnyttAtten og Sp-profil Liv Signe Navarsete twitret:

– Reine ord for pengane!

Samtidig som Reitan pekte på barnefamilier som taperne, kåret DNBs forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, barn i lavinntektsfamilier til vinneren i årets budsjett. 

De to uttalelsene kunne virke sprikende, og pressesjef for Høyres stortingsgruppe, Peder W. Egseth, twitret:

– Ingen tvil om at de rike kommer best ut

– Det er kanskje litt satt på spissen, men det er ingen tvil om at barnefamilier med lav inntekt og mye gjeld kommer dårlig ut, sier Reitan til ABC Nyheter tirsdag.

Elin Reitan. Foto: DNB / Nordea

– Barnefamilier i etableringsfasen har ofte oppgradert boligen for å få plass og har dermed gjeld, få av de har klatret på lønnsstigen og får ikke like stor nytte av skatteletter som rikere, men straffes fordi man får mindre fradrag på gjeldsrente. I tillegg holdes barnetrygden på stedet hvil og maksprisen på barnehage går opp. Forskjellen mellom de rike og nyetablerte familiene blir større, forklarer hun.

Hun mener det er belegg for å hevde at de rikeste kommer best ut. 

– Det er ingen tvil om at de rike kommer best ut av dette her. De har lite gjeld og høy inntekt, og nyter bedre av skattereduksjon og fradrag i formuesskatten. Bunnfradraget øker og regjeringen kutter verdsettelsene av aksjer og driftsmidler fra 80 til 75 prosent, sier hun.

Les også: Sp: – Et budsjett som tar tjenester vekk fra folk

 Fakta om de viktigste endringene i skatter og avgifter

* Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å kutte skatten på alminnelig inntekt fra 23 til 22 prosent for personer og selskaper.

* Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom foreslås senket fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020. Regjeringen vil samtidig innføre en bestemmelse om at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av boligens verdi.

* Fjorårets kraftige økning i sukkeravgiften endres i forslaget til statsbudsjett. Avgiften settes ned for sjokolade og sukkervarer, men beholdes for saft og brus.

*Fritaket for moms og avgifter for import av varer under 350 kroner beholdes i statsbudsjettet.

* Regjeringen går inn for å kutte elavgiften med 650 millioner. Avgiften reduseres for første gang på 16 år.

* Regjeringen går inn for å redusere flypassasjeravgiften på reise i Norge og Europa til 75 kroner per reise, men øker den til 200 kroner på reiser utenfor Europa.

*Avgiften på snus og skråtobakk foreslås økt med 1,9 prosent og på sigaretter, sigarer og røyketobakk med 1,5 prosent. Avgiften på brennevin foreslås økt med 1,5 prosent og på vin og øl med 1,4 prosent.

* Avgiften på bensin foreslås økt med 1,5 prosent og på diesel med 1,6 prosent.

* Regjeringen dropper økningen av bilavgiftene i neste års budsjett. Omleggingen av beregningsmåten for avgifter vil tidligst skje i 2020.

* Regjeringen foreslår å endre rentebegrensningsregelen og endre skattereglene som bestemmer når et selskap skal anses som hjemmehørende i Norge for å motvirke konkurransevridende overskuddsflytting og skattetilpasninger.

* Regjeringen foreslår gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende. Forslaget vil koste staten 65 millioner kroner.

* Regjeringen foreslår å kutte verdsettelsen av aksjer og driftsmidler fra 80 til 75 prosent og å øke bunnfradraget til 1,5 millioner kroner (3 millioner kroner for ektepar).

* Tips til ansatte må fra neste år innrapporteres til skattemyndighetene på lik linje med ordinær lønn, foreslår regjeringen.

– En annen gruppe

Reitan skryter av regjeringens tiltak mot barnefattigdom, men mener det blir en annen gruppe. 

– Det er gledelig at regjeringen ønsker å bekjempe barnefattigdom, men det blir en litt annen gruppe. Det er kjempebra at regjeringen ønsker å utvide gratis kjernetid i barnehagene for familier med lav inntekt og at de får tilbud om fritidsaktiviteter. Poenget mitt er at de som er helt i etableringsfasen kommer dårligere ut enn de som har lav gjeld og høy inntekt.

– Regjeringen foreslår også å senke taket for eiendomsskatten, som er et gode for de rikeste. Forskjellene forsterkes, hevder Reitan. 

Sandmæl: – Lavinntektsfamiliene er vinnerne

DNBs forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, forklarer forvirringen slik:

– Mens Reitan snakker om foreldrene, snakker jeg om barna. Hun snakker om småbarnsfamilier med mye gjeld, og ja de vil få mindre i skattelettelse fordi de har høye fradrag, både rentefradrag og foreldrefradrag. Når skattesatsen går ned fra 23 til 22 prosent får du mindre igjen for skattefradragene dine.

– Grunnen til at jeg kåret barna av lavinntektsfamilien til «vinnerne» er fordi statsbudsjettet kan utgjøre en forskjell for deres hverdag. Barn som tidligere ikke har deltatt på fritidsaktiviteter eller hatt et ferietilbud på grunn av familiens økonomi, får kanskje muligheten nå, sier Sandmæl til ABC Nyheter. 

Regjeringen vil utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt til også å gjelde toåringer, og dessuten settes det av 181 millioner kroner til ferie- og fritidstilbud til barn fra familier med lav inntekt.

– Selvsagt hadde det vært et pluss om barnetrygden hadde økt eller at skattelettelsene hadde vært større, men det betyr ikke at barna ville fått dratt på ferie eller deltatt på en fritidsaktivitet for det. Utgiftene på fritidsaktiviteter har blitt såpass høye at det må bedre støtteordninger til, sier hun.

– For et par år siden kom regjeringen med Fritidserklæringen som skulle sørge for at barn får deltatt på minst en fritidsaktivitet, et godt steg i riktig retning, men dessverre ikke nok. I mange kommuner dekker ikke støtten halvparten av utgiftene knyttet til fritidsaktiviteten engang. Det er synd at prislappen på aktiviteter for barn har blitt så høy at barn utestenges fra en av de viktigste sosiale arenaene.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Dnb / NPK

– Kan spare over tusen kroner

– Mens prisen har økt har også flere barn falt fra. I dag er det nære tre av ti barn som ikke er med på noen fritidsaktivitet, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB.

Regjeringen foreslår å sette av til sammen 181 millioner kroner til tiltak for å bekjempe barnefattigdom. 

For lavinntektsfamilier settes det av 46 millioner til gratis kjernetid i barnehage for toåringer, 60 millioner skal styrke bostøtteordningen, om lag 40 millioner går til områdesatsing, 20 millioner til pilotprosjekt for deltakelse i fritidsaktiviteter og 5 millioner til ferietiltak i regi av Røde Kors og Den Norske Turistforening.

– Gratis kjernetid i barnehage vil også være positivt for barna. Kanskje er det noen barn som ikke går i barnehagen i dag fordi det er for dyrt, sier DNBs forbrukerøkonom. 

Ifølge Sandmæl vil for eksempel en lavinntektsfamilie som bor i Oslo spare 1061 kroner hvis toåringen er det første barnet. Hvis det er barn nummer to sparer de 743 kroner. Hvis det er det tredje barnet ditt, så er summen 530 kroner.

Les også : Godt nytt for norske sparere

SE VIDEO: – Siv gir pensjonistene en del av regningen

Privatøkonomi
Populært