På høy tid med regelendringer!

Illustrasjonsbilde.
Illustrasjonsbilde. Foto: Colourbox

Hvilken modell som vil være den beste løsningen på fripoliseproblemene generelt gjenstår å se, men at det er behov for forbedrede rammevilkår er det unektelig ingen tvil om, skriver Alexandra Plahte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder for pensjonrådgivning, Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Fredag forrige uke, 29. september, ble det fremlagt en rapport som skisserer ulike alternativer for å sikre bedre pensjon for alle med såkalte «fripoliser».

En fripolise gjenspeiler pensjonsrettigheter opptjent i en ytelsesordning hos arbeidsgivere i privat sektor. Dersom du jobber i privat sektor og har vært omfattet av en ytelsesordning har du fått utstedt en fripolise ved utmelding av ytelsesordningen. Det kan være fordi du har sluttet i jobben eller fordi din arbeidsgiver har endret fra ytelsesordning til en annen tjenestepensjonsordning.

De fleste fripolisene gir rett på en livsvarig årlig alderspensjon. Det er i utgangspunktet pensjonsleverandørens risiko når levealderen øker og årlig ytelse dermed skal utbetales over en lengre periode enn hva innbetalingene til ytelsesordningene var basert på.

Er du usikker på om du har en slik fripolise bør du logge deg inn på norskpensjon. Der finner du oversikt over de fleste pensjonsordningene dine opparbeidet gjennom dine arbeidsforhold.

Så lenge du er omfattet av pensjonsordningen og ansatt, er pensjonen et forhold mellom arbeidsgiver, pensjonsleverandøren og deg. Den dagen du meldes ut av ordningen er opparbeidet pensjon, fripolisen, et forhold mellom deg og pensjonsleverandøren.

Tre «parter»: Pensjonsleverandøren, fripoliseeieren og lovgiver

Det er neppe noen overraskelse at det i de finansielle markedene ofte er slik at den ene parts fordel kan være den andre parts ulempe. Slik er det også med fripoliser. Samtidig er det viktig å huske på at det ikke alltid er så enkelt. I en rekke tilfeller er det faktisk regelverket som sådan som er med på å forsterke fordelene og ulempene for partene.

Rapporten som ble fremlagt på fredag inneholder en god oppsummering av alle de spesielle og kompliserte reglene som fripoliser blir omfattet av. Dagens regelverk er egentlig ikke gunstige for noen av partene. Konsekvensene for den enkelte er at pensjonsytelsen oppgitt på fripolisen faktisk taper seg i verdi.

Det er med andre ord på høy tid med endring av regelverket.

Endringer som har fripolisekunden i fokus.

Det følger da også at arbeidsgruppens mandat at forslagene må være «klart til kundenes fordel». Målet med endringene skal med andre ord være å gi kundene utsikter til en bedre forventet avkastning målt opp mot den risikoen de må bære på sine pensjonsmidler.

Nedenfor følger først en kort oversikt over dagens system og utfordringene med dette for deretter en kort oppsummering av noen av forslagene som fremkommer i den nylig fremlagte rapporten.

Dagens regler og noen av utfordringene med disse

  • Arbeidsgivers kostnad avhenger av renten:

Leverandøren er forpliktet til å levere en minimums avkastning (grunnlagsrente) hvert år. Jo høyere garantert avkastning (grunnlagsrente) leverandøren er forpliktet til å levere, jo lavere blir premien for arbeidsgiver. Så lenge ordningen er aktiv kan pensjonsleverandøren ta en premie for rentegarantien.

  • Garantert tilført årlig avkastning på fripolisene

Når man meldes ut av en ytelsesordning i privat utestedes normalt en fripolise. Grunnlagsrenten fungere da i praksis som en minstegaranti om en garantert tilført årlig avkastning tilført fripolisen. Nivået på den garanterte renten har variert, men snittet på opparbeidede fripoliser har ligget på drøye 3 prosent.

Som eier av fripolisen har man i utgangspunktet krav på den oppgitte årlige pensjonsytelsen. I den oppgitte ytelsen er den årlige garanterte avkastningen allerede forskuttert tilført i den oppgitte ytelsen. Selve pensjonsytelsen blir følgelig ikke regulert med mindre tilført avkastning overstiger den garanterte reguleringen (grunnlagsrenten).

  • Pensjonsmidlene plasseres kortsiktig til tross for at pensjon er langsiktig sparing

Det er i utgangspunktet pensjonsleverandøren som bestemmer hvordan midlene skal forvaltes. Risikoen ved forvaltningen av midlene er fordelt mellom kunde og leverandør. Kunden får 80% av oppsiden og pensjonsleverandøren tar 100% av nedsiden.

Selv om fripolisen først skal komme til utbetaling mange år opp og frem i tid, medfører kravet om den årlige rentegarantien (og kapitalkravene) at leverandørene blir «tvunget» til å plassere kortsiktig for noe som egentlig er langsiktig sparing. Midlene plassere følgelig forsiktig og avkastning blir deretter. Formålet med forvaltningen fra leverandørens side blir først og frem å oppnå den garanterte avkastningen.

  • Noen av hovedpunktene i rapporten med tanke på hvordan best løse utfordringene med fripoliser.

Rapporten inneholder som nevnt, en god oppsummering av alle de spesielle og kompliserte reglene som fripoliser blir omfattet av. Det finnes ikke noe enkelt svar på hvordan best løse utfordringene med fripoliser. Det vil si man kunne selvsagt tenkt seg at man rett og slett påla pensjonsleverandørene å ta større risiko med pensjonsmidlene, - mao plassere langsiktig for det som faktisk er langsiktig sparing. Så enkelt er det imidlertid ikke. Pensjonsleverandørene

Arbeidsgruppen hovedforslag innebærer at man kan si fra seg den garanterte renten mot å få en kompensasjon for det. Den enkelte skal mao få noe betalt for å ev. si ifra seg garantien om årlig tilført avkastning (rentegarantien). Dette er noe av det samme prinsippet som i dag gjelder der man kjøper seg ut av et fastrentelån.

Hvilken modell som vil være den beste løsningen på fripoliseproblemene generelt gjenstår å se, men at det er behov for forbedrede rammevilkår er det unektelig ingen tvil om!

Spørsmålet er hvordan best løse fripoliseproblemene på, uten at for mye risiko overføres til den enkelte kunde. Et alternativ som nevnes, og som tidligere har vært oppe flere ganger, er å opprettholde systemet med en garantert rente, men da ikke som en rente som må tilføres årlig.

Et viktig poeng som nevnes er at små fripoliser kan utbetales hurtigere. Det å gi fra seg en livslang lav utbetaling og i stedet få midlene utbetalt over kortere tid vil trolig være et pluss for både leverandører og fripoliseeierne.

Uansett hvilke endringer som måtte foreslås, må hovedfokus være å få på plass et rammeregelverk som bedre legger til rette for en langt høyere avkastning på fripolisemidlene enn dagens fripoliseregime. I dag investeres det kortsiktig, og dermed forsiktig, for noe som er langsiktig sparing. Et helt sentralt spørsmål i den forbindelse er hvem som skal bære risikoen og hvordan risikoen skal fordeles.

Målet må uansett, som mandatet tilsier, være å få på plass endringer i regelverket som «klart er til kundenes fordel».

Målet med slike endringer vil være å gi kundene utsikter til en bedre forventet avkastning målt opp mot den risikoen de må bære på sine pensjonsmidler.

Personvernpolicy