Ny arvelov på vei– Veldig mange må skrive nytt testamente

(Finansavisen): Regjeringen la i sommer frem et forslag til ny arvelov, et forslag som nå skal opp til behandling i Stortinget.

– Lovforslaget er godt tilpasset dagens samfunn. Det er mer moderne og brukervennlig, og skal være lett å forstå både for profesjonelle aktører og for folk flest, fortalte justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara.

Hele lovforslaget finner du her.

Les også: Slik kan Einar Aas reise seg igjen

Øker pliktdelsarven kraftig

Ifølge departementet blir gjeldende arveregler i hovedsak videreført.

– Men flere endringer vil få stor betydning for testamenter som er opprettet, sier partner Ramborg Elvebakk i Advokatfirmaet Hjort til Finansavisen. Hun spesialiserer seg på familie-, arve- og skifterett.

Den største endringen omfatter pliktdelsarven. Ifølge dagens lov er arvelater pliktig å gi hvert barn én million kroner. I forslaget til ny lov økes dette til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

1 G ble fra 1. mai i år oppjustert til 96.883 kroner.

Med denne 2018-satsen til grunn øker altså grensen til 2,42 millioner kroner. Konsekvensen er altså at formuendes barn sikres en høyere andel arv.

– Har du tre barn og for eksempel etterlater deg 20 millioner kroner, kan du i dag bestemme at barna kun skal få til sammen tre millioner og for eksempel gi resten til kona eller et veldedig formål. Med nye regler økes minstearven til barna til rundt 7,2 millioner kroner, sier partner Randi Birgitte Bull i Bull & Co til Finansavisen.

Les også: Kan glede seg over oppgang på 660 prosent siden krisen

Gamle testamenter må endres

Hjort-advokat Elvebakk minner om at beløpet på én million kroner har vært uendret lenge, «med den konsekvens at testasjonsfriheten er blitt utvidet for veldig mange».

Hun påpeker overfor avisen at dette punktet vil få betydning for veldig mange testamenter.

– Departementet tenker seg en overgangsregel slik at man får tid til å områ seg og lage nytt testamente. Det er blitt foreslått ett år etter ikrafttredelse. I denne perioden vil gamle testamenter fortsatt være gyldige, men man er nødt til å endre det for at det skal være gyldig etter overgangsperioden, sier advokaten.

– Dette blir litt av en jobb, da svært mange testamenter bygger på maksbeløpet på én million kroner, legger hun til.

Hun synes ifølge Finansavisen det er forståelig at regjeringen ikke vil la eksisterende testamenter ligge i fred.

– I så fall ville mange styrte av avgårde for å opprette testamente før den nye loven trer i kraft. Inngrep i testamentfriheten er det mange som ikke er fornøyd med, og hvis det opprettes mange nye testamenter nå, i tillegg til alle testamenter som allerede finnes med gammelt maksbeløp, vil det ta tid før loven får den virkning som lovgiver har ønsket, fortsetter partneren.

Les også: Märtha Louise legger ned Engleskolen

– Ny lov lettere å praktisere

Advokat Randi Birgitte Bull i Bull & Co. mener den nye arveloven vil bli lettere å praktisere. De som har store verdier, kan sjonglere mye.

– Loven åpner opp for å bestemme ordninger som ikke følger av lovens hovedregel. Har testator store midler, kan man bruke lovgivningen til å skreddersy gode løsninger, for eksempel begrense både ektefelle og barn og gi resten av beløpet til et annet formål, sier hun til avisen.

Ektefellens arv kan for eksempel begrenses til 4 G (ca. 387.000 kroner), om ektefellen er gjort kjent med dette på forhånd.

I tillegg peker Hjort-advokat Elvebakk overfor Finansavisen på at forslaget til ny arvelov rett og slett er lettere å lese.

– Nåværende arvelov bruker mange vanskelige ord og vendinger, og var bare av den grunn moden for fornyelse, sier hun.

Les også: – Det ser svært bullish ut

Samboere står like svakt

Arvelovutvalget foreslo i sin rapport i 2014 lik arverett og samboere, men dette har regjeringen ifølge Finansavisen droppet i sitt lovforslag.

– Bestemmelsen om en begrenset arverett for samboere, som kom inn i arveloven i 2009, blir nå stående hvis forslaget blir vedtatt, minner Hjort-advokat Elvebakk om.

Regjeringen har også skrotet utvalgets innstilling om å øke ektefellens arv fra dagens en fjerdedel til en halvpart.

En lovendring regjeringen foreslår, er derimot at man nå skal kunne testamentere bort en eiendel, også om eiendelen er mer verdt enn arvingens andel av arven.

Regjeringen foreslår ifølge avisen også å oppheve skillet mellom andre eiendeler og fast eiendom når det gjelder gaver fra uskiftet bo.

Saken ble først publisert på Hegnar.no