Arver bare smuler av boligen

( Finansavisen): Norske pensjonister øker gjelden kraftig, skriver Finansavisen.

Tall fra SSB viser at antall låntakere over 67 år har steget 89 prosent de siste ti årene. Gjennomsnittlig lånebeløp for dem med lån har økt 68 prosent til 530.000 kroner.

Nordmenn over 67 år hadde i 2016 223 milliarder kroner i samlet gjeld, over en tredobling fra 2006.

En del av pensjonistene har valgt et såkalt seniorlån, der låntaker betaler verken renter eller avdrag. Et slikt lån kan tas opp fra fylte 60 år.

Les også: Her er Jan Petter Sisseners favorittaksjer

– Mye bundet i bolig

Kommunikasjonsdirektør Stig Tore Laugen i BN Bank bekrefter overfor avisen en høyere etterspørsel etter seniorlån, og forklarer dette med boligprisøkning, strengere lånekrav og relativt lave pensjoner.

– Dagens pensjonister har mye av sin kapital bundet i bolig, sier Thor Sandvik, daglig leder og gründer av LittExtra.

Selskapet har ifølge Finansavisen utviklet og tilrettelagt seniorlån-løsningen for ni ulike banker.

– Selv om man har en bolig til 10 millioner kroner, er det mange som ikke får låne penger fordi man ikke har høy nok inntekt. Her skiller seniorlån seg fra andre lån fordi det ikke skal betjenes. I stedet akkumuleres renten, og lånet skal tilbakebetales først ved permanent utflytting eller død, fortsetter Sandvik.

Five advarer

Seniorene kan betale renter hvis de vil, men de færreste gjør det. Tidligere Dine Penger-redaktør og nåværende prosjektleder i Pensjonistforbundet, Carsten O. Five, advarer.

– Ikke bare er renten på seniorlån høyere enn på andre typer boliglån, men effekten av rentesrente fører til at lånet kan vokse mye fortere enn mange tror, sier Five til avisen.

Han anbefaler istedenfor seniorlån et lån du betaler renter på, fordi det gir kontroll over lånet.

Les også: Vil hente inntil 600 mill. til flåteutvidelse

– Garantert å bli boende

BN Bank tar eksempelvis 4,36 prosent effektiv rente for seniorlån og 2,75 prosent for et rammelån innenfor 60 prosent.

– Det blir som en sammenligning mellom epler og pærer. Et rammelån har en annen type risiko. Med et seniorlån er man garantert å få bli boende i boligen, sier Sandvik i LittExtra til Finansavisen.

Samtidig påpeker han overfor avisen at banken må dekke tapet hvis lånet overstiger boligverdien ved forfall. Arvingene kan overta boligen ved å gjøre opp lånet.

Les også: Dale åpner for å utsette bompengering

– Ikke sure på banken

Ifølge Sandvik er det arvinger som blir overrasket over seniors låneopptak.

– Men inntrykket mitt er at hvis arvingene blir sure, så blir de ikke sure på banken. De fleste er enige om at pensjonister også bør ha mulighet til å bestemme over sine egne eiendeler, sier han til avisen.

Finansavisen påpeker at enslige kvinner er den største kundegruppen for seniorlån, mange av dem med en inntekt under 300.000 i året.

Ifølge Sandvik er snittlåntakeren er 73 år, mens den eldste som har tatt opp seniorlån har vært 99 år.

Spe på pensjonen

Tanken bak et seniorlån kan være å spe på pensjonen og opprettholde levestandard som pensjonist.

– Kundene står fritt til å disponere pengene på hva de vil, men vi har inntrykk av at flere velger å bruke pengene på blant annet fritidsinteresser, reiser eller forskudd på arv, sier Arnt Christian Laache, leder for salg, kort og betalingstjenester i KLP Banken, til avisen.

– Det kan også være ønske om å flytte fra enebolig til leilighet, og at den nye boligen koster mer, legger han til.

Sliter mer med regninger

Samtidig er det ikke bare gjelden som øker hos norske pensjonister. Statistikk fra Lindorff viser ifølge Finansavisen at antall betalingsanmerkninger hos dem over 66 år steg 70 prosent fra 1. kvartal 2013 til 1. kvartal 2018.

Gjennomsnittlig inkassokrav for gruppen var 11.000 kroner i 1. kvartal i år, opp 40 prosent på tre år.

Saken er først publisert på Hegnar.no