Eldre lånefinansierer pensjonistlivet:Se når du bør bli gjeldfri

Med betydelig lavere inntekt blir det vanskeligere å tåle en renteøkning, sier forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen. Foto: NTB Scanpix / Sparebank 1
Med betydelig lavere inntekt blir det vanskeligere å tåle en renteøkning, sier forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen. Foto: NTB Scanpix / Sparebank 1
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pensjonister venter lenger med å nedbetale gjeld - her er grunnene til å kvitte seg med den før.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke lenger noe mål å bli gjeldfri når man nærmer seg pensjonistalder, sier forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen:

– Tanken om å bli gjeldfri når man er pensjonist er på vikende front. Den tilhører den gamle skolen, sier Gundersen til Vi.no

En behagelig lav rente og god økonomi i Norge gjør at flere pensjonister venter med å nedbetale gjelden sin, mener han.

– Det er blitt mindre fokus på å nedbetale gjeld. Man venter, og derfor blir den med over i pensjonisttilværelsen.

Når bør man bli gjeldfri?

For de fleste blir det betydelig mindre å leve av når man går av med pensjon. Forbruker-økonomen anbefaler derfor å bli gjeldfri når man blir pensjonist:

– Inntekten går da ned, og for mange med så mye som 40-50 prosent. Det innebærer en usikkerhet med tanke på renter og avdrag. Betal gjeld mens du har penger, er mitt råd, sier Gundersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En eventuell renteøkning vil og merkes godt på en lav pensjonsinntekt.

– Derfor er det om å gjøre å ha som mål å bli kvitt mye av gjelden når man blir pensjonist, sier han.

Les også: Pensjonister har mer gjeld enn noen gang

Eldre med inkassosaker

Dårlig betalingsevne og betalingsanmerkninger følger også mange inn i alderdommen. Inkassoselskaper har over flere år sett stadig flere eldre med inkassosaker. Ifølge nettavisen E24 har antall inkassosaker for de over 55 år eksplodert de siste årene.

En endring mellom forrige generasjons- og dagens pensjonister, er tydelig:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Der det tidligere har vært vanlig å gjøre opp for seg og man har vært forsiktig med pengebruk, har dagens pensjonister et langt høyere forbruk. Men det er viktig å tenke på at gamle inkassosaker og det å leve livet som pensjonist er ikke forenelig, sier forbrukerøkonomen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Pensjonistlivet koster

For selv om man har fått all den tiden man har drømt om kan det å leve pensjonistlivet bli dyrt hvis man har mye gjeld.

– Mange har nok ikke tatt innover seg at man må ha råd til å reise mye, dele litt med barn og barnebarn og leve pensjonistlivet, sier Gundersen.

Les også: – Godt voksne må ikke nøle med å selge bolig

Lånefinansiert alderdom

– Vi har en lånekultur i dag der velferden vår baseres på lånte penger. Det er rett og slett en annen virkelighet og tankegang, der også alderdommen ofte er lånefinansiert, sier forsker i Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Christian Poppe, til Vi.no.

Opphold i Syden, å dele med barn og barnebarn, være på farten og fylle livet med opplevelser og begivenheter, er nå en del av det å bli pensjonist, sier han.

Da blir det et marked for å ta opp forbrukslån, eller å refinansiere lånet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Renteøkning den «store, stygge ulven»

– Mye av det lånefinansierte forbruket til eldre blir tatt ut med pant i boligen eller refinanisert med rammelån. Det kan skape problemer hvis man baserer seg på to pensjoner og den ene går bort. Det kan man se på NAV-kontorer, der en økende andel eldre kommer inn døra, sier han.

Pensjonister bør planlegge for en nedgang i inntekt for å kunne tåle en eventuell økning av renten, mener han.

– Renteøkning er den «store, stygge ulven». Forhåpentligvis kommer vi ikke til å oppleve en økning slik vi gjorde på slutten av 80-tallet, men det skal ikke mye til før noen vippes av pinnen. Veldig få pensjonister har muligheten til å kompensere en renteøkning med en ekstra innsats på jobb, sier Poppe.

Les også:

Saken er opprinnelig publisert på Vi.no