Meny

– Ikke bedre enn banken

– Folkefinansiering har vært en suksess, mener forsker. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
En forsker mener vi får flere og bedre produkter gjennom folkefinansiering, men er kritisk til at folk skal finansiere andres lån.

Carsten Gero Bienz jobber ved Norges Handelshøyskole og forsker på finansiering av oppstartsbedrifter. De siste ti årene er folkefinansiering blitt en del av regnestykket. Han er positiv til at nye typer produkter kommer ut i markedet ved hjelp av penger fra mange små supportere.

– Folkefinansiering av nye produkter har vært en suksess. Hver enkelt supporter tar begrenset risiko, det er som regel snakk om noen hundrelapper. Jeg tror folk flest er inneforstått med risikoen, sier Bienz.

Selv la han inn 350 kroner til et nytt deksel til Iphone 7. Dekselet skulle gi mulighet for tilkobling med ordinære hodetelefoner, noe Apple droppet fra denne modellen.

Carsten Gero Bienz ved NHH mener folkefinansiering av nye produkter er en suksess, tross mange fiaskoer. Foto: NHH

– Det virket ikke så bra, jeg fikk ikke så mye nytte av det, innrømmer han overfor Finansavisen.

Les også: Åpner folkefinansiering av forbrukslån

– Folk må ikke miste hodet

Bienz mener likevel denne finansieringsformen er en reel innovasjon. Tradisjonelt må en gründer og hans investorer ta stor risiko med å finansiere første utgave av et produkt, som de overhodet ikke vet om vil slå an. Nå kan de få hjelp av markedet. Risikoen er overført fra produsent til konsument. Og ved hjelp av internett blir oppfinneren matchet med sitt potensielle marked.

– Folkefinansieringstjenestene på internett har redusert kostnadene med å matche marked og konsument. Du bygger ikke produktet før du har kunder.

Samtidig er det viktig at folk tenker seg om før de gir.

– Folk må ikke miste hodet og huske at gründere ofte lover mer enn hva de kan levere, sier han.

Les også: Milliardinvesteringer ved crowdfunding av eiendoms-prosjekter

– Siste utvei

Bienz følger entusiatisk med på finansieringen av den nye utgaven av Wing Commander, som er en av de største folkefinansieringsprosjektene noen gang. Dataspillet var en av de første store hittene, da det kom på begynnelsen av 1990-tallet. Mannen som skapte spillet, Chris Roberts, har nå fått inn hele 183 millioner dollar som skal finansiere en ny versjon av spillet.

Wing Commander viser det enorme potensialet i folkefinansiering, men også utfordringen med å ferdigstille og få det ut.

NHH-forskeren er ikke like positiv til folkefinansiering av gjeld og egenkapital.

– Enkeltpersoner er gode til å vurdere om et produkt er noe de kunne tenke seg å kjøpe. Det er noen helt annet å vurdere om en bedrift bør få lån eller ikke. Det er en grunn til at vi har banker. Vi må anta at bankene er bedre til å bestemme hvem som bør få lån. Det er vanskelig å se for seg at folkefinansierte lånetjenester skal gjøre en like god jobb som banken.

I USA er såkalt crowd lending blitt populært, men det har vist seg at profesjonelle investorer kommer inn og tar over.

Innen egenkapital gjelder litt av samme problemstilling. Hvilke bedrifter vil hente kapital gjennom folkefinansiering?

– Det er eksempler fra Storbritannia på at dette kan være vellykket. Flere selskaper lykkes å tiltrekke seg kapital. Men hvilke bedrifter er det som ender opp med å be om kapital gjennom en slik markedsplass? Det er sannsynligvis bedrifter som ikke får finansiering andre steder, og som bruker folkefinansiering som siste utvei. Da må man spørre seg om de fortjener kapital, sier Bienz.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 4. august

Privatøkonomi
Populært