Tine Gottlob Wollebekk - banksjefen som elsker Ibiza– Om kort tid vil du kunne lage din egen bank

Tine Gottlob Wollebekk ser ukomfortabelt inn i kamera.

– Nå må vi være ferdige snart. Vi forstyrrer de ansatte, sier hun til Finansavisen mens hun titter nervøst på sine kolleger.

I et åpent kontorlandskap på Fornebu i Bærum har Wollebekk akkurat fått beskjed om å sette seg på en krakk rett ved siden av kaffemaskinen.

– Det blir litt stivt det her, nå får det holde, gjentar hun.

Til tross for et strålende smil er hun åpenbart ikke glad i fotografens linse. Hun puster lettet ut i det fotografen melder at han har det han trenger.

I fjor sommer gikk Wollebekk fra stillingen som direktør for finansielle tjenester i Telenor globalt til administrerende direktør i Bank Norwegian. Den relativt ferske, heldigitale banken har en markedsverdi på over 18,5 milliarder kroner og er med det en av de bankene som prises høyest på Oslo Børs.

Selskapet tilbyr blant annet kredittkort og forbrukslån fra 5.000 til 600.000 kroner uten sikkerhet. I en tid med økende gjeldsbelastning i norske hjem, varsler om økonomiske kriser og store tilbakebetalingsproblemer har Bank Norwegians utlånsprotokoller fått kjørt seg kraftig.

Les også: Anbefaler kjøp av Bank Norwegian

– Har samme forhold til menneskeverd som alle andre

– Ingen i Bank Norwegian har noe som helst ønske om at folk skal få økonomiske problemer. Det er en stor misforståelse å tro at kunder som ikke betaler er bra for banken, starter Wollebekk.

Hun refererer til medieoppslagene, som det uten overdrivelse har vært mange av. «Versting», «hissigst på grøten», «lånehai», «bør revurdere sin policy», «gir lån når andre sier nei», «umoralsk» har det stått om den digitale banken.

– Vi har det samme forhold til menneskeverd som alle andre.

Bank Norwegian har i dag 1,3 millioner kunder, og Wollebekk forklarer at det kun er et fåtall av disse som får økonomiske problemer. Hun mener det skaper en enorm ubalanse når det kun er enkeltsaker mediene trekker frem.

– Dessuten synes jeg det er en voldsom stigmatisering av kundene våre. Etter Bank Norwegians statistikk er det vanlige folk med vanlig økonomi og erfaring som tar opp forbrukslån. De har behov for likviditet, og noen ganger er det mer hensiktsmessig å ta lån hos oss enn å for eksempel øke huslånet.

– Ikke alle er i den situasjonen der de enkelt kan låne av familie eller venner dersom de det oppstår uforutsette utgifter eller skal pusse opp et kjøkken.

Les også: - Bank Norwegian skjuler dårlige betalere

Økt kamp om kundene

Wollebekk blir stille noen sekunder.

– Men det hender vi har gjort feil vurdering og gitt lån til noen som ikke burde fått det. Likevel blir det helt feil å fremstille oss som en bank som vil lede folk ut i ulykke. Jeg håper heller at vi kan vise at vi er en bank for fremtiden.

Og fremtiden ser lys ut for Bank Norwegian. Etter sterk vekst i Norge ekspanderte de i 2013 til Sverige. To år senere var selskapet på plass i både Danmark og Finland. Økte inntekter og solid resultatfremgang er blitt hverdagskost for selskapet. Men videre ekspansjon til Storbritannia og resten av Europa slik Kjos har gjort står likevel ikke øverst på agendaen. Wollebekk har andre prioriteringer.

– Nå må vi forberede oss på PSD2, og hvordan vi skal vinne den kommende konkurransen. I første omgang vil vi tilby flere tjenester til kundene her i Norden. Det er et stort, godt og attraktivt marked å være i.

PSD2 (Revised Payment Services Directive) trer trolig i kraft i løpet av 2019. Wollebekk har stålkontroll når hun forklarer og virker alt annet enn urolig for det nye konkurransemarkedet. Med det mye omtalte direktivet, som skal regulere betalingstjenestene i markedet, spås det blant annet økt kamp om kundene. Dette kommer av at forbrukerne i større grad vil kunne hente tjenester på tvers av bankene, kanskje kan man gå så langt og si at man vil bli sin egen banksjef. Bank Norwegian og de andre aktørene må derfor tilpasse sine kontotjenester i henhold til dette. Wollebekk stiller forberedt.

– Om kort tid vil du kunne lage din egen bank på en app hvor du syr sammen tilbud fra forskjellige banker. Da må vi lage og selge de produktene som vi er gode på og som løser spesifikke problemer. Vi står sterkt i det nye markedet fordi vi har tett kontakt med våre kunder allerede.

Utenfor Bank Norwegians kontorer, på et kafébord og med en kopp grønn te i hånden virker alt som heter konkurranse og kundekamp fjernt. Hun legger ut om ridetreninger, motorsykkellappen, opptak til arkitektstudiet og en tur til Pakistan etterfulgt av New York Marathon.

Wollebekk vokste opp i København i en «litt sånn spesiell familie» med to biologiske søsken og tre bonussøsken. Barndommen hennes i Danmarks hovedstad på 60-tallet var ifølge henne selv preget av «peace and love».

– Jeg var et hippiebarn, det sitter faktisk ganske dypt i meg, sier hun.

Les også: Bank Norwegian tjente 440 mill.

– Det er helt fantastisk på Ibiza

Og kanskje er dette forklaringen på Wollebekks forkjærlighet for middelhavsøyen Ibiza. Hver sommer tilbringer hun og familien tid i ferieparadiset som, ifølge henne, har fått et ufortjent rykte på seg.

– Det er helt fantastisk der! Jeg vil egentlig ikke reklamere for mye for den øyen, det er nok turister der allerede …

– Men de har så god musikk og nydelig natur bare man kommer litt vekk fra partydelen, skyter hun ivrig inn.

Musikk, dans og drama var i en periode stor interesse i livet hennes.

– Jeg ville bli skuespiller og var relativt seriøs frem til videregående. Men på et tidspunkt spurte jeg meg selv: Vil jeg ha en jobb hvor jeg må stå på scenen og være borte hver eneste kveld? Spørs om det er noe for meg.

– Med mindre jeg hadde blitt film- eller TV-skuespiller da, men de færreste når jo så langt.

Broen, Forbrytelsen eller kanskje Borgen. Med sin raske gange og sitt skarpe, klare blikk er det ikke vanskelig å se for seg Wollebekk ved siden av Sarah Lund eller Nanna Birk Larsen. Hvem vet hvor langt bankdirektøren kunne nådd?

Som et resultat av en noe snusfornuftig Wollebekk samt en inspirerende lærer i samfunnsøkonomi ble skuespillerkarrieren likevel lagt på hyllen. Rett etter gymnaset startet hun på CBS, Handelshøyskolen i København og med «Regnskab, finansiering, afsætning og organisatoriske forhold» på Frederiksberg tok hun et krystallklart farvel med kunstnerlivet.

– Jeg tror også det hadde noe med at jeg ville ta fullt og helt ansvar for meg selv. Da ble økonomistudiene en god løsning.

– Nå kalles alt «big data» og «algoritmer»

Ved siden av studiene jobbet hun i et analysebyrå. Hun forklarer at det vi i Norge verdsetter, altså foreningsarbeid og studentorganisasjoner, på CBS blir byttet ut med relevant arbeidserfaring.

– Er det noen sammenheng her eller ikke? spør Wollebekk ut i lufta.

– Jeg trivdes utrolig godt med det. I store excelark med data kan det ligge en masse hemmeligheter, forteller hun lunefullt.

– I dag jobber man egentlig akkurat sånn som jeg gjorde i den jobben for 30 år siden, men nå kalles alt «big data» og «algoritmer».

Den første lederjobben Wollebekk hadde var i konsernledelsen til Diners Club Nordic i Oslo på slutten av 80-tallet.

– Det var seks menn i 40-50 årene og meg i 20-årene som eneste kvinne. Men det var ikke noe problem, jeg har alltid vært trygg på meg selv og tenker at jeg klarer å levere.

– Mye kroppsspråk og spisse albuer

Glasstaket har aldri stoppet henne, og på spørsmålet om hun noen gang har kjent på det å være kvinne i en mannsdominert bransje svarer hun ja, men ikke kan ikke trekke frem noe nevneverdig.

– Jeg er dessuten lite glad i kjønnsdebatten, den kan lett spore av.

Så tenker hun seg litt om.

– På den andre siden så ser jeg at den er nødvendig, for det er så mye kroppsspråk og spisse albuer.

Enda mer stillhet.

– Jeg blir utrolig glad når noen sier de blir inspirert av meg, men jeg blir like glad om det er en gutt som om det er en jente for å si det sånn, avslutter hun og ler.

Det å inspirere og å gi komplimenter er Wollebekk særlig opptatt av.

– «Hvem har gjort dette? Det var kjempebra!», pleier jeg å si. Vi vokser mye på at noen har sett oss. Enten om det er jobb eller privat, så må vi se folk, det tror jeg er viktig.

– Det er bare å slå av en prat

Nærvær trekker hun også frem som en nødvendig egenskap hos en toppleder. Innad i bedriften kjenner alle hverandre, og Wollebekk er svært fornøyd med å jobbe på den måten.

– Det er ikke alltid så lett i store, tunge selskaper, men her er det ikke akkurat noe problem å være til stede, forklarer hun.

– Jeg har plass rett ved kaffemaskinen, så det er bare å slå av en prat!

Hun viser stolt frem kontorlokalene, Aker Solutions sine gamle i Snarøyveien.

– Vi fikk det billig, og alle møblene fulgte med, forklarer hun mens hun passerer IT-avdelingen, markedsavdelingen og kundeservice, alt i løpet av få sekunder.

Hun har 75 ansatte under seg, de sitter alle vanligvis godt plassert i kjelleretasjen på bygget, men tomme stoler og ryddige pulter vitner om at sommeren utenfor står på for fullt.

Men Wollebekk er på plass. Hun forteller at hun gleder seg til å dra på jobb hver eneste dag.

– Særlig nå. Det har vært perioder i livet der det ikke har vært sånn. Er det lite fokus på kunder og mer på interne saker og politikk så er det lite inspirerende å gå på jobb. Her, hvor det er ren og fin luft og alt kan legges fram på bordet, så er det kjempegøy. I Bank Norwegian jobber vi med det virksomheten faktisk handler om.

– Jeg er nok norsk inne i meg

Oppturer og nedturer på jobb har både hun og mannen hatt flere av, og de har begge krevende stillinger. Espen Wollebekk, som i dag er CEO i Hiddn Solutions ASA var tidligere administrerende direktør i Terra Markets.

– Det er veldig gøy å være gift med Espen for vi kan diskuterer masse! Vi ser forskjellige løsninger på absolutt alt! Hvis man selv tenker noe og den andre det stikk motsatte så kan man få litt innspill på hvordan ting skal være… eller man kan få bekreftet at det man har tenkt er riktig!

Espen traff hun på CBS på 80-tallet.

– Jeg syntes det var mye morsommere å henge med nordmenn, og var ofte på hytteturer i Norge.

Wollbekk forteller at de beste vennene hennes i dag er fra den tiden.

– Jeg er nok norsk inne i meg, det må være et norsk gen der.

Hun er ikke den eneste i familien som har utforsket verden. Hennes tre døtre, Sofie (24), Emma (22) og Hannah (20) er på økonomistudier i henholdsvis London, New York og California. Ferieturene til Ibiza hver sommer blir derfor viktig for Wollebekk.

– Jeg elsker å være sammen med dem, vi har det så gøy sammen.

Og når barna først er hjemme i Norge bortprioriteres alt annet. Det er når de samles til middager på i Oslo med hjemmelaget pizza på bordet at Wollbekk virkelig kjenner at hun kobler helt ut.

Ulike forventninger

På hjemmebane dominerer altså kvinneandelen. I finansnæringen derimot, er andelen 47 prosent ifølge Finans Norge. Videre er kun 28 prosent av banksjefene og direktørene i finansnæringen kvinner. Wollebekk tror dette har noe å gjøre med de ulike forventningene samfunnet bygger oppunder.

– Jeg var på en diskusjon med McKinsey, og de kom med et eksempel jeg likte veldig godt: To personer trener akkurat like mye til et maraton. De starter, og den ene kommer et godt stykke inn i det, og så begynner folk å heie. «You can do it», «kjempebra», «kom igjen!» Wollebekk veiver med armene før hun fortsetter.

– Til den andre personen, som løper akkurat like raskt, roper folk: «Du har gjort det kjempebra», «Du har kommet kjempelangt, bare slutt når du vil». «Du kan være fornøyd nå».

Til tross for at hun fortsatt ser noen tendenser til dette i dag, er hun sikker på at det har vært en klar forbedring siden hun var ung.

– Jeg har tre døtre og de har alle tydelige forventinger til seg selv.

Wollebekks CV skilter en lang og målrettet karriere i toppen. Blant annet hennes forhenværende stilling, 4,5 år som direktør for finansielle tjenester globalt i Telenor. På spørsmålet om hvorfor hun sluttet forklarer Wollebekk at det var Telenors mangel på smidighet, og ikke minst tilbudet i Bank Norwegian som gjorde at hun i 2017 forlot det norske teleselskapet.

– Jeg hadde jobbet i to store børsnoterte selskaper og sittet i styret i en rekke av dem. Det å få lov til å ta lederskapet i en så annerledes virksomhet som Bank Norwegian var utrolig spennende.

Men Wollebekk legger raskt til at Telenor var en fantastisk arbeidsplass med mange dyktige mennesker.

– Jeg skulle ønske vi i Norge kunne skryte enda mer av dem. Vi burde være mer stolte, ikke henge dem ut. Telenor er et konsern som har markert seg globalt, uten naturgitte ressurser, men gjennom mot og dyktighet.

Som en oppstartsbedrift

Hun er likevel glad for å slippe unna «stakeholder management» og alle prosesser som måtte til for å få ting gjort.

– Her i Bank Norwegian er vi som en oppstartsbedrift. Vi løser problemer raskt fordi vi har korte kommunikasjonsveier og lite byråkrati. Den operative driften går dermed veldig smidig.

– Men vi er jo en bank, med alt det det innebærer av risiko og kontroll.

På Wollebekks twitterkonto har hun blant annet skrevet at hun er lidenskapelig opptatt av fintech. Med finansteknologi kan bankene forbedre tjenestene sine og gjøre dem mer tilgjengelige for brukerne. Mobilbank er et eksempel på dette.

– Vår store mulighet i Bank Norwegian er teknologiskiftet som skjer i finans. Det er som er spesielt spennende er at skiftet faktisk ikke skjer på grunn av teknologien, men på grunn av reguleringene som kommer.

– Innflytelse klinger bedre enn makt

Wollebekk er spent på hvem som klarer å tilpasse seg raskest, men tror selv de drar fordel av å ha vært heldigitale fra dag én.

Kapital kåret nylig 2018s mektigste kvinner i Norge. Wollebekk havnet på 15. plass innenfor bank og finans. «Hun er direktør i pengemaskinen Bank Norwegian, som er en av børsens mest lønnsomme selskaper», står det. Over henne er Ida Wolden Bache, direktør for pengepolitikk i Norges Bank og under Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for Bedriftsmarked Norge i DNB.

– Jeg fikk ikke sett den der, sier Wollbekk og ser litt forvirret ut.

På spørsmålet om hun kjenner på makten svarer hun nesten brydd.

– Nei, det vil jeg ikke si. Men jeg har ansvar for mennesker og penger.

Hun tenker seg om, og legger til, i kjent politikerstil:

– Innflytelse klinger bedre for meg, og noe innflytelse håper jeg at jeg har.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.