Økonomisk bakrus etter sommerferien? Slik får du kontroll

Sommerferien går mot slutten, og for mange venter en tyngre økonomisk periode når høsten sniker seg på. Fristen for å betale tilbake første terminbeløp av eventuell restskatt er 20. august. Samtidig har flere husholdninger sprengt økonomien med dyre ferieturer og opplevelser.

En undersøkelse fra Respons Analyse på vegne av Sparebank 1, viste at hele 270.000 nordmenn ennå ikke hadde betalt tilbake gjelden for fjorårets sommerferie da årets sommerferie startet.

– Det er ikke uvanlig om du svetter litt mer og sover litt dårligere etter ferien på grunn av privatøkonomien. Det første du bør gjøre er å skaffe deg en oversikt over hva du skylder, og hvordan forbruket ditt ser ut, sier Elin Reitan til ABC Nyheter.

Les også: Undersøkelse: Én av fem nordmenn vurderer å ta opp forbrukslån

Skaff deg raske penger

Reitan og Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, anbefaler to grep for å få penger raskt inn på konto om det virkelig kniper.

– Kontoen er tom. Det er ikke noen utgifter å kutte. Regningene står i kø. Da gjelder det å skaffe penger. Utrolig nok, så er det kanskje lettere enn du tror. Mange av oss har mye i skuffer, skap, loft, kjeller, garasje og bod av ting vi ikke bruker som kan selges. Da er det bare å bruke nettet og selge unna ting, som kan gi deg kjappe penger til å betale regningene som brenner mest, sier Sandmæl til ABC Nyheter.

Har du tid og energi til overs, kan du skaffe deg noen småjobber.

Les også: – Karrieresteg før 2020 kan gi deg millioner i økt pensjon

– Du kan jobbe og få skattefri inntekt på inntil 6000 kroner per arbeidsgiver. Slike småjobber må foregå i hjemmet eller fritidsboligen til arbeidsgiveren. Du kan vaske hus, male, sitte barnevakt, trimme hekken, og så videre, og tjene 6000 kroner skattefritt hos flere familier, tipser Reitan.

Dersom du jobber i et rengjøringsfirma til vanlig, kan du imidlertid ikke vaske hus på «fritiden» for skattefrie penger. Det må være en arbeidsoppgave du ikke beskjeftiger deg med til vanlig.

– En enda enklere utvei er å høre med arbeidsgiver om du kan jobbe noe ekstra på din egen arbeidsplass. Om du kan ta på deg ekstra oppdrag eller lignende for å skaffe ekstra penger, sier Sandmæl.

Gå deg selv i sømmene

Reitan har flere tips til hvordan du kan få orden på økonomien raskt, men da gjelder det å gå seg selv i sømmene:

– Samle sammen regninger som har forfalt, eventuell kredittgjeld og forbruksgjeld. Prioriter nedbetaling av dyre kreditter. Ta kontakt med kreditorene og be om betalingsutsettelse om du trenger det. Ikke lat som om regningene og utfordringene ikke eksisterer, sier Reitan.

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea. Foto: DNB / Nordea

I tillegg til å få kontroll over hva du skylder, bør du få kontroll over hva du bruker. Reitan anbefaler å gå inn i nettbanken for å se hva du har brukt penger på de siste 6-12 månedene. Videre bør du kategorisere bruken i ulike budsjettposter, og se hvor mye du bruker på de ulike postene.

– Hvor sløser du? Der kan du kutte helt. Hvor er det potensiale til å kutte ned? Kanskje var matbudsjettet høyere enn du trodde? Eller bruker du mye penger på shopping, interiør eller den lokale kiosken? Ta grep! Mange nordmenn kan lett spare en tusenlapp i uka på matbudsjettet for eksempel ved å ta færre turer på butikken i uka, eller bruke mer av det de har stående i skapet, sier Reitan, og legger til:

– Kutt kaffen, brusen eller det andre du kjøper på vei til jobb og skole hver dag. Det blir ganske store summer til slutt. Husk at det bare er for en kort periode, til du får hodet over vannet igjen. Så kan du heller gjenoppta vanen igjen senere, om du ønsker det.

Slik klarte hun å bruke 55 kroner dagen på mat

LES SAKEN

– God sport i budsjett

Sandmæl i DNB er en stor pådriver for at folk skal sette opp budsjett.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Foto: DNB.

– For ikke å gå i minus eller havne i økonomisk bakrus igjen, så er det viktig å bruke budsjett. Det kan også gå sport i å følge budsjett for folk. Når du har satt mål om beløp du skal bruke på forskjellige ting, så er det mange som synes det er moro å prøve å slå det beløpet, og bruke enda mindre penger. Det er motivasjon å ha et budsjett, sier Sandmæl til ABC Nyheter.

Både hun og Reitan anbefaler alle å ta en skikkelig gjennomgang av faste abonnementer for å se om det er noe som kan kuttes. Selv om det kan være en litt mer tidkrevende oppgave, så er det utrolig mye penger å spare.

– Selv har jeg vært med på å klare å redusere forbruk på over 10.000 kroner på under to minutter ved å bare avlyse alle abonnementer. I dagens teknologiske verden så abonnerer vi ofte på mye, sier Sandmæl.

DNB-økonomen trekker fram strømmetjenester til film, TV-serier, musikk og lydbøker, støttemedlemskap på treningssentre, avis-abonnementer, samt strøm- og mobiltjenesteleverandører.

Les også: – På lang sikt frykter vi at nordmenn kan gå på en pensjonssmell

Les også: Hans (69) har jobbet for lenge – taper tusenlapper i pensjon