Disse faktorene gjør kvinner til pensjonstapere

At mange kvinner kommer dårligere ut pensjonsmessig enn menn skyldes flere forhold. Kvinner har i gjennomsnitt lavere lønn enn menn og det er flere kvinner som jobber deltid enn det menn gjør.

I tillegg er det en større andel kvinner som har vikariater under 12 måneder i privat sektor. Sistnevnte medfører at de ikke får med seg opparbeidet pensjonsopptjening gjennom jobben når de slutter.

Dette blir det heldigvis høyst trolig en endring på ved at det er fremmet forslag om at man skal få med seg opparbeidet pensjon selv om arbeidsforholdet har vart kortere enn 12 måneder.

– Kvinner må ta mer risiko

LES SAKEN

Er man omfattet av offentlig tjenestepensjon, typisk fordi man jobber i statlig eller kommunal sektor, er reglene annerledes. Da må man som hovedregel ha totalt 3 år med offentlig tjenestepensjon for å få med seg en rettighet.

Riktignok trenger det ikke være 3 års sammenhengende medlemstid i pensjonsordningen, men likefult et krav om 36 måneder i stedet for 12 måneder som det per nå er i privat sektor.

En god nyhet er at også reglene for offentlig tjenestepensjon nå endres.

Hjemmeværende på grunn av småbarn

Hjemme grunnet omsorg for barn under skolepliktig alder?

Heldigvis er hovedregelen slik at den som har omsorg for barn under skolepliktig alder, godskrives pensjonsopptjeningen i folketrygden tilsvarende en inntekt på minimum 4,5 G (kroner 435.974).

Det får man enten man er hjemme på fulltid eller jobber deltid. Dersom man i jobben har en inntekt som ikke overstiger kroner 435.974 taper man med andre ord ikke pensjonsmessig på å være hjemme fulltid eller deltid når barna er små.

Selv om vi har reglene om pensjonsopptjening når man har omsorg for barn under skolepliktig alder, er det unektelig fortsatt et faktum at mange kvinner kommer pensjonsmessig dårligere ut grunnet arbeidsfordelingen i hjemmet. Dette er det viktig at man er bevisst på og snakker om. Man skriver jo ektepakt om all verdens annet, så hvorfor ikke ta med en formulering om de pensjonsmessige konsekvensene også?

Les også: Dyrt for Norge at kvinner ikke får jobbe mer

Fratreden før 67 år?

Vi møter stadig personer som, etter mange år i arbeidslivet, ønsker å nyte godt av roligere dager fra fylte 62 år.

Dessverre opplever en del kvinner at pensjonsopptjeningen deres i folketrygden er for lav til at de kan ta ut fleksibel alderspensjon før de fyller 67.

Skulle de være heldige å være omfattet av AFP i privat sektor hjelper det lite med tanke på pensjon fra fylte 62 år.

– Norske kvinner må jobbe mer

LES SAKEN

Et vilkår for å kunne starte uttak av AFP i privat sektor er nemlig at man også starter uttak av alderspensjonen fra NAV. Det betyr ikke at de ikke kan være berettiget til AFP, men da først ved fylte 67 år. Da kommer alderspensjonen fra NAV til utbetaling og de kan starte uttak av AFP.

Det forutsetter imidlertid at de faktisk jobber til 67 år.

Er de derimot omfattet av offentlig AFP er reglene annerledes. Selv om AFP-ytelsen neppe er veldig høy vil de aller fleste med dagens regler i det minste være berettiget til AFP i perioden 62-67 år.

Les også:

Tidlig uttak av pensjon eller ikke?

Kvinner lever lenger og har mindre pensjon – men det er lyspunkter

Én pensjonskonto: Mer til pensjon, mindre til administrasjon?