Meny

– Ikke risiker hus og hjem for en tur til Syden

Mens årets fellesferie er i full gang, er det fortsatt over en kvart million nordmenn som ikke har betalt for ferien i fjor. Illustrasjon: Colourbox.com
En fersk undersøkelse viser at hver femte nordmann låner mer i sommer, men er lite opptatt av rentenivået. Aleksander Stokkebø (H) mener flere bør vurdere å legge ferien til nærområdet.

Årets fellesferie er i full blomst, samtidig er det over en kvart million nordmenn som ennå ikke har betalt tilbake for fjorårets ferie. En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for SpareBank 1 viser at nærmere 270.000 nordmenn har ubetalt gjeld eller saldo på kredittkortet etter fjorårets sommerferie.

– Jeg er dypt bekymret for at feriepresset nok et år vil få flere til å feriere med lånte penger og risikerer hus og hjem for å dra en tur til Syden. Vi ser en bekymringsfull vekst i forbrukslån og mange sliter med å betale tilbake, sier Aleksander Stokkebø, stortingsrepresentant for Høyre i Finanskomiteen, til ABC Nyheter.

– Med den rekordsommeren vi har i Norge nå, vil jeg heller oppfordre folk til å velge den lokale badestranden, som er mye bedre enn å ta opp lån og betale i dyre dommer for å dra til Spania, fortsetter han.

Betaler ned på gamle ferieminner

Stokkebø forteller at gjeldsveksten i privathusholdningene øker og da særlig på forbrukslån.

Aleksander Stokkebø (H), Stortingsrepresentant, finanskomiteen. Foto: Birgitte Hovland

– Vi vet at det er lån som ofte har høy rente og dersom man kommer i et uføre hvor man ikke kan betale tilbake et slikt lån, så hoper det seg ofte opp og er krevende for mange. Det er viktig at vi begrenser gjeldsveksten i norske hus og hjem, og gjør vårt for at flere har en sunn og god økonomi til å forsørge sin familie.

– Hvordan kan dere vite at mange tar opp forbrukslån for å oppfylle ønsket å reise på utenlandsferie?

– Det vi vet er at det er banker som har gjort undersøkelser på det. SR-Bank hadde i år en undersøkelse som viste at 270.000 enda ikke har betalt ned ferielånet fra fjoråret. Det er en økning fra tidligere. Forbrukslånsveksten fortsetter, og det gir grunn til bekymring.

Stortingsrepresentanten understreker viktigheten av at samfunnet legger til rette for at færre skal falle for fristelsen til å ta opp lån som kan virke enkle til å finansiere ferien der og da.

– På sikt kan et slikt lån bli et realt hodebry og utvikle seg til en utfordring for familien i flere år, kanskje til og med tiår, etterpå.

Les også:   – Dropp denne forsikringen på bilferie

Nordmenn minst opptatt av tilbakebetalingsplan

IT-selskapet Tieto gjennomførte nylig en undersøkelse med navnet Lånebarometer i Sverige, Finland og Norge.

Undersøkelsen viser at 71 prosent sier at renten er en viktig faktor når man tar opp lån, mens flest nordmenn oppgir at renten overhodet ikke er viktig ved låneopptak - 7 prosent i Norge, 4 prosent i Sverige og 3 prosent i Finland.

En større andel svensker (22 prosent) og nordmenn (21 prosent) oppgir at de skal låne penger i sommer enn andelen finner (14 prosent), og en større andel nordmenn (7 prosent) enn svensker (5 prosent) og finner (3 prosent) planlegger å bruke lånet til å pusse opp hus og feriebolig.

Nordmenn er dessuten minst opptatt av en fleksibel tilbakebetalingsplan - 12 prosent, sammenlignet med 10 prosent i Sverige og 5 prosent i Finland.

– I Norge og Sverige er det større modenhet for usikrede lån enn i Finland. En annen årsak til at låneiveren er lavere i Finland enn i Norge og Sverige kan også skyldes at utlånsprosessene er langt mer manuelle i Finland, sier Pedram Tadayon, VP Credit Solution and Services Tieto i en pressemelding.

Les også:   – Vi nordmenn er jo ikke vant til dette finværet

(Saken fortsetter under)

Det kan kanskje virke som en enkel løsning å ta opp forbrukslån for å finansiere utenlandsferien, men det kan utvikle seg til et problem som blir hengende over flere år. Foto: Colourbox.com

Strammer inn mot reklame for lånekort

Arve Pettersen, Instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen er skremt over a t antallet nordmenn med ubetalt gjeld har økt kraftig det siste året. Han mener staten burde komme på banen.

– Tilgjengeligheten på enkle forbrukslån og kredittkort er altfor høy. Aktører som deler ut kroner i vilden sky bidrar til at folk ikke klarer å kontrollere bruken selv. Det må komme strengere regler som regulerer tilgjengeligheten, sier Pettersen til NTB.

På spørsmål fra ABC Nyheter om det er for lett å kunne ta opp forbrukslån, svarer Stokkebø at regjeringen allerede har tatt noen grep.

– Vi har strammet inn på reklamen for forbrukslån. Det skal ikke lenger være lov å reklamere om at det er lett, effektivt og lav terskel for å kunne et slikt lån. Vi vet at det gjør det enklere for folk å hoppe på karusellen. Disse lånene er også mer kompliserte enn de fremstår som utad. Derfor er det viktig for oss å stramme inn på markedsføringen.

Et annet grep er å få på plass et nasjonalt gjeldsregister. Det vil si at bankene kan sjekke opp hvor mye forbrukslån kunden og forbrukeren har fra før innen de eventuelt gir ut lån.

– Da vil bankene kunne unngå å gi ut lån til kunder som allerede har for mye gjeld eller ikke klarer å nedbetale. Det handler om å kunne gi bankene oversikt.

Les også: Hva skjer med pensjon ved tidlig dødsfall?

Bankenes moralske ansvar

Et tredje grep er at kredittkortregninger skal vise hele utestående kreditt.

– Det vil kunne gi forbrukeren bedre oversikt over hvor mange penger som skyldes til enhver tid, utdyper Stokkebø.

Mange av tiltakene som er innført tar tid før de gir virkning. Stokkebø mener bankene også har et etisk og moralsk ansvar i tillegg til sine lovpålagte plikter.

– Men dersom denne utviklingen fortsetter, må man vurdere å skru til hardere. Aktuelle tiltak kan da være et tak på effektiv rente, og opptrapping av innsatsen mot aggressiv og noen ganger ulovlig reklame. I tillegg til hyppigere kontroll og varsler må man også vurdere høyere bøter ved vedvarende brudd på reglene mot aggressiv markedsføring.

Les også:  Bruker forsikringen til å klage på naboen

– Legg ferien til norske strender

Instituttleder Pettersen mener moderne teknologi bidrar til at flere nordmenn drar på seg feriegjeld som de ikke kan betale.

– I disse dager er det så viktig å vise at man er like bra som alle andre. Dette forsterker seg med alle som poster bilder på sosiale medier, som igjen er en direkte årsak til at vi føler vi må på ferie fordi alle andre gjør det, sier Pettersen til NTB.

– Noen burde snart si det er greit å dra på ferie i Norge, poengterer han videre.

Pettersen får følge av Stokkebø i Finanskomitéen.

– Har man ikke råd til utenlandsferie, er det mye bedre å ta med seg håndkleet på den lokale badestranda og eventuelt spare til en mer omfattende ferie neste år. Hvis ikke risikerer man å betale på en rådyr ferie over mange år og kanskje ikke ha råd til flere ferier i fremtiden, fordi man sliter med å betale ned den man allerede har hatt.

– Man kan absolutt sikre flotte bilder til både Facebook og Instagram på fine norske strender eller i den norske fjellheimen som jo er den flotteste i verden, avslutter han.

Theo Anfinrud Bakke feirer finværet med en dukkert i Fiskumvannet i Øvre Eiker. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Les også:   Slik handler du smartest mulig

Privatøkonomi
Populært