Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi er fra Belgia, og der gir man ikke tips, så vi tipser ikke, sier Stef Mattheussen (28) og Elise Gautiers (28).
Dagsavisen treffer paret som er på ferie i Oslo.
– Det tar tid å venne seg til at man må skrive inn totalbeløp før kode når man bruker betalingskort. Da jeg var her i fjor sammen med noen venner, holdt en av vennene mine på å gi 3000 kroner i tips fordi han skrev inn koden først, sier Mattheussen.
Les også: Sommervikarer forteller om trakassering fra slibrige sjefer
Fellesforbundet kjenner til flere eksempler på arbeidskontrakter hvor arbeidsgiveren begrunner lav lønn med at tips kommer i tillegg. Forbundet oppgir at de har sett avtaler hvor arbeidstakere skriftlig blir lovet minst 100 kroner i tips i timen.
Forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet reagerer på at arbeidsgivere gir slike løfter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er veldig forskjellig hvor vanlig det er å få tips. Mange plasser mottar man ikke tips i det hele tatt, andre steder får man mye.
– Er slike avtaler lovlige?
– Tips er ikke lovregulert. Det er ikke forbud mot å skrive tips inn i en avtale. Men det er jo noe merkelig med at de regner med at det kommer en gjest som skal betale disse pengene.
– Er dette vanlig?
– Vi har ikke grunnlag for å si hvor vanlig det er med slike kontrakter, men vi har sett flere eksempler. Det er trolig vanligere på steder hvor man normalt sett mottar mye tips. Men det må jo komme gjester for at det skal bli noe i det hele tatt, og antallet gjester avhenger jo ofte av været.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Regjeringen vil ha færre innleide arbeidere
I mai sendte Skattedirektoratet et forslag om å endre reglene for tipsing på høring. I dag er arbeidstakeren selv ansvarlig for å melde inn tips og betale skatt av beløpet. Den plikten vil direktoratet overføre til arbeidsgiver. Det er Delp positiv til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det blir ryddigere og enklere for arbeidstaker om arbeidsgiver tar seg av innrapportering og skatting.
Forslaget innebærer også at tips skal behandles som annen lønn. Det er et stort framskritt, mener Delp.
– Dessverre har tips bidratt til at lønna er kunstig lav. Om lav lønn kompenseres med mye tips, klarer du deg greit til vanlig. Men i dagens system er tips skattepliktig, uten at man får noen rettigheter. De som har lav lønn og mye tips vil komme dårlig ut om de skulle være så uheldige å bli syke fordi sykelønnen beregnes av lønn og ikke tips.
Med Skattedirektoratets endringer vil arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift av tips på lik linje med annen lønn, og den samlede potten vil danne grunnlaget for pensjon og sykepenger.
Les også: – Sju av ti utenlandske sjåfører får ulovlig lav lønn
Lav lønn har lenge vært et problem i bransjen, forteller Clas Delp.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi har sett at omfanget av lav lønn har vært stort. Det er ikke alltid koblet til tips, men enkelte steder er det nok det.
Derfor ble det fra 1. januar i år innført en nasjonal minstelønn på 157,18 kroner. Det skjedde som en følge av at tariffavtalen for hotell-, restaurant- og cateringarbeidere ble allmenngjort, altså at man gjør deler av de fagorganisertes tariffavtaler til standard for hele
Artikkelen fortsetter under annonsenbransjen.
En forutsetning for allmenngjøring er at det legges fram dokumentasjon på at utenlandske arbeidstakere har, eller kan få, dårligere arbeidsvilkår enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
Les også: 74.000 nordmenn blir tvangstrukket NRK-lisens fra trygd og lønn
Det var i forbindelse med innsamling av dokumentasjon for å få allmenngjort tariffavtalen, at Fellesforbundet ble tipset om de tipsavhengige kontraktene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nå håper Delp at endringen har gjort forholdene bedre i bransjen, men han er ikke overbevist:
– Jeg tror det fremdeles finnes slike avtaler, men jeg håper at allmenngjøringen vil begrense omfanget på sikt.
Skattedirektoratets foreslåtte endringer er oversendt Finansdepartementet uten endringer etter høringsrunden, oppgir direktoratet til Dagsavisen. Finansdepartementet oppgir at saken er til behandling, uten fastsatt tidsramme.
Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen.
