Meny

Nordmenn mer bekymret for renteoppgang enn naboene

Illustrasjonsfoto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Hele 39 prosent av nordmenn sier de er bekymret for at renta skal bli høyere, viser en ny undersøkelse. Tallet er det desidert høyeste i Norden.

Til sammenligning svarer kun 27 prosent av finner og svensker at de er bekymret for høyere lånerente, viser en undersøkelse YouGov har gjort for Danske Bank.

I Norge sier hele 15 prosent sågar at de er svært bekymret for renteoppgang, mot kun 9 prosent i Sverige og Finland.

Helt i motsatt ende finner vi Danmark, der kun 21 prosent sier de er bekymret for at lånerenta skal gå opp, og kun 5 prosent sier de er svært bekymret.

På gjeldstoppen

Forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank ser de norske bekymringene i sammenheng med at nordmenn har høy gjeld.

Ifølge de seneste tilgjengelige tallene fra OECD ligger nordmenns husholdningsgjeld i snitt på 266 prosent av disponibel nettoinntekt. Det er helt i toppen blant OECD-landene, bak Danmark og Nederland.

– Bare forbruksgjelden blant nordmenn er nå over 100 milliarder, ifølge tall fra Finanstilsynet. En økning i lånerente vil derfor bety økning i månedlige utgifter, og dersom man har mye gjeld vil man være ekstra sårbar fordi små rentejusteringer på store lån kan bety vesentlige økninger i månedlige låneutgifter, påpeker hun.

– En annen grunn til at vi er mer opptatt av renteoppgang i Norge enn ellers i Norden, kan være at vi har lavere andel av fastrentelån enn våre naboland. Fastrente gir mer forutsigbarhet i økonomien, sier Motzfeldt.

Finanstilsynets direktør Morten Balterzen understrekte også nylig i et intervju med NTB at norske husholdninger er sårbare for renteøkning, fordi nesten hele husholdningsgjelden har flytende rente.

Aktuelt:  – Nå skal du prute på boliglånet

Merkes på økonomien

Motzfeldt setter opp et regnestykke som forklarer hvor stor effekt en renteoppgang kan ha for nordmenns økonomi.

– Et lån på 3 millioner med rente på 2 prosent har en årlig rentekostnad før skatt på 60.000 kroner. Per måned blir dette 5.000 kr. Skulle boliglånsrenten doble seg til 4 prosent koster det samme lånet 120.000 kroner per år i renter, det vil si. 10.000 kr per måned. Det betyr 5.000 kr mer i lånekostnad per måned før skatt, forklarer forbrukerøkonomen.

Hun legger til at hun er bekymret for at mange er for dårlige på såkalt buffersparing.

– Det vil si man har ikke penger i reserve dersom uforutsette utgifter skulle dukke opp. Da er man også dårlig rustet dersom lånekostnadene begynner å øke, fordi man er vant til å bruke opp all lønna hver måned, sier Motzfeldt.

Aktuelt:  – Tror på lav rente i en mannsalder

Venter renteoppgang

Bekymringene kan fort bli en realitet i nærmeste framtid.

I dag ligger styringsrenten i Norge på rekordlave 0,5 prosent, der den har ligget i et par år etter flere år med synkende rente. I år har imidlertid Norges Bank signalisert at det vil bli renteoppgang over sommeren.

– Nå er forventningen at styringsrenten skal stige med rundt 1,5 prosentpoeng de kommende årene, sier Motzfeldt.

Aktuelt:   Seks argumenter for at boligprisgaloppen er over

Privatøkonomi
Populært