Meny

Petimeter forsøkt svindlet for 80.000 kroner

Slik så jeg ut hele forrige uke. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Slik så jeg ut hele forrige uke. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Ferdig med en mellomslapp treningsøkt returnerte jeg til herregarderoben på et mellomslitent treningssted i Oslo sentrum en mandag i juli. Der manglet låsen på skapet mitt.

«Det var pussig», tenkte jeg. Åpnet skapet. Klær, bag, mobil, nøkler, Batman-lommebok og bankkort. Alt var på plass.

Det hadde tikket inn noen sms-meldinger fra banken om at beløpsgrensen jeg har satt var overskredet, men jeg visste det var lite penger der fra før. Sikkert et autotrekk som ikke gikk gjennom. Kortene lå jo fortsatt i lommeboka?

Varslet muntlig i resepsjonen, hun skulle ta det videre med sjefen. Tuslet hjemover. «Jammen flaks», tenkte jeg. Sjekket lommeboka igjen. Ingen kontanter. Jaja, så tok de noe likevel. Var ikke store summer. En pollett fra NSB. Håper de setter kaffen i halsen, liksom.

Jeg lar denne stockphoto-modellen illustrere min treningsøkt, mens jeg ennå ante fred og ingen fare. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Jeg lar denne stockphoto-modellen illustrere min treningsøkt, mens jeg ennå ante fred og ingen fare. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Overførte penger til meg selv for å kjøpe iskaffe, sigaretter og la autotrekk gå som vanlig.

I omtrent samme minutt: nye meldinger om overtrekk fra nettbank. Sjekket Spare-appen til DNB. Joda. Nå var det i gang. To trekk á 1535 kr til en bestillingstjeneste jeg ikke hadde hørt om (konsertbilletter og slikt).

Ringte og sperret Visa-debetkort. Ringte samboer og fikk henne til å sperre MasterCard, på et kort vi bruker til felles dagligvareinnkjøp. Der hadde det også røket ut 1535, til samme nettbutikk. Og et mindre beløp hos en leverandør av hurtigmat. Alt mindre enn én time etter innbruddet.

Trolig har tyven fotografert kortinformasjon, inkludert ccv-koden på baksiden, og sendt bildene til en makker. Siden brukte de dem hos to slappe norske nettbutikker, som av en eller annen grunn aksepterer kjøp uten signatur eller to-faktor-autentisering (eksempel: Mobil-ID).

Åpenbare feil jeg gjorde:

  • Brukte en shitty kodelås fra Nille. Kan lett fås opp av fingernem tyv.
  • Brukte ikke oppbevaringsskap for verdigjenstander utenfor garderobeområdet.
  • Sperret ikke kort umiddelbart etter at jeg konstaterte innbruddet.
  • Overførte penger til meg selv.

Inspektør Snusen:

Jeg varslet treningssenteret skriftlig. Jeg ringte og skrev til billettbutikken og fastfood-operatøren. Jeg ringte politiet og spurte om rutiner for anmeldelse samme kveld. Det kunne ikke anmeldes den kvelden, fikk jeg vite. Jeg hadde flaks den påfølgende sommerdagen, og behøvde ikke sitte mer enn tre kvarter i kø på Grønland politistasjon. Leverte den dokumentasjonen jeg da hadde.

De skulle sende meg brev, sa de.

Omtrent slik så kodelåsen min ut. Neste gang kjøper jeg noe mer robust. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Omtrent slik så kodelåsen min ut. Neste gang kjøper jeg noe mer robust. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Nøyaktig en uke senere har jeg ikke fått saksnummer fra politi, men har fått pengene tilbake fra begge banker. Jeg vet ikke om det hadde tatt lengre tid - eller blitt avvist - om jeg hadde vært mindre obsternasig med oppfølging og dokumentasjon.

Treningssenteret var relativt kjappe på ballen da jeg varslet skriftlig samme kveld. Filialens sjef svarte på mail dagen etter. Han virket interessert i å følge opp, men måtte ha saksnummer/henvendelse fra politi. Treningssenteret har kameraovervåking, og loggfører alle besøk elektronisk. Man må gjennom en slags metallport for å komme inn. Dette var opplysninger politiet fikk da jeg leverte anmeldelsen tirsdag.

Fra dag én henvendte jeg meg per telefon og epost til nettbillett-byrået. Ble lovet svar. Onsdagen etter mandagstyveri og -svindel fikk jeg kontakt med en regionssjef. Etter ytterligere en halv dag kunne han sende meg oversikt over trekkene fra mitt kort, men med noe informasjon (telefonnummer, e-postadresse) avskjermet… visstnok av hensyn til personvernlovgivning. Altså en lov som påstås å nekte meg innsyn i hvordan mine egne penger og kortinformasjon har blitt misbrukt.

Les også: NSM: – Din e-post er mål for kriminelle

41 trekkforsøk

Tallene hans viste at det var forsøkt gjort 21 trekk på dagligvarekontoen vår, og 21 trekk på mitt debetkort. Til sammen forsøk på svindel for cirka 80.000. (Hvis du har kjøpt svartebørsbilletter til festivalen «Kadetten» i Sandvika 3-4. juli i sommer, vet du nå hvordan de kom deg i hende.)

Jeg lurer på om det er mange som har behov for å kjøpe konsertbilletter for 80.000 kroner i slengen, eller om det kanskje kunne blinket en liten lampe hos nettbutikken allerede der.

Så gjør man så. Illustrasjonsfoto: SCANPIX
Så gjør man så. Illustrasjonsfoto: SCANPIX

Kun 5000 av mine og samboers penger røyk ut, fordi det sto begrensede beløp på de to brukskontoene (og, har jeg fått opplyst av DNB i etterkant, fordi det automatisk ligger visse sperrer i kortene for antall og størrelse trekk per dag).

Hos fastfoodbedriften, la oss kalle dem «Just-steal.no», var det enda mindre hjelp å få. Dag én ble jeg fullstendig blokkert av førstelinja: «Slike opplysninger kan vi ikke gi ut, må ha saksnummer fra politi, jeg kan ikke sette deg videre til mellomledelse, vi har ikke et sentralbord.» Neste dag tok jeg en alvorsprat med en voksen på samme nummer, og fikk en e-postbekreftelse om at de hadde sikret opplysningene for eventuell politietterforskning.

Les også: Slik unngår du å bli ID-svindlet

Viktig?

Er dette en «viktig» sak? Neida. Og jeg fikk penga igjen. Men jeg synes det var frustrerende at ikke politiet er i stand til å opprette et saksnummer noe raskere, når dette ble fremholdt som grunnen til at nettbedriftene ikke kunne få ut fingern. Det var også opplysninger bankene ba om i forbindelse med reklamasjon.

Slik så antakelig tyvene ut etter at de hadde kjøpt seg konsertbilletter og junkfood for mine penger. Illustrasjonsfoto fra Colourbox.
Slik så antakelig tyvene ut etter at de hadde kjøpt seg konsertbilletter og junkfood for mine penger. Illustrasjonsfoto fra Colourbox.

Jeg har ingen illusjoner om at saken vil bli etterforsket. Men det hadde føltes greit om politiet hadde rutiner for å ta imot tilleggsdokumentasjon jeg innhentet, selv før saksnummer var opprettet. Sist beskjed jeg fikk i forrige uke var at det kunne ta ytterligere flere uker. Da er det jo fat chance for at disse tjuvene skal kunne tas, selv sånn teoretisk sett?

Fremgangsmåten tyder på at dette er noe svindlerne har gjort før, og kommer til å gjøre igjen.

Man skulle tro «felles straffesaksinntak» hos Oslo-politiet (og andre potensielle ofre) kunne hatt interesse av at bevismaterialet, som er tilgjengelig hos treningssenter og nettbutikker, ble samlet hos politi. For eksempel ved å gjøre det mulig for meg å innlevere tilleggsopplysningene jeg innhentet elektronisk. Istedenfor å skulle sitte og dingle ytterligere tre kvarter på en politistasjon, for å følge opp en sak jeg ikke tror ville bli etterforsket, med opplysninger som vil være datert når saken opprettes om «noen uker.»

Les også: Telefonsvindlere stjal mobilnummeret: – Skikkelig ubehagelig

Søvnig service

Jeg er sur, ikke overrasket, over at nettbutikker som lar seg misbruke til å stjele fra meg og samboer har et så søvngjengeraktig forhold til mine henvendelser. Jeg synes også det er slett av norske nettbedrifter å la folk handle uten to-faktor i form av sms-kode eller Bank-ID, eller en gang signatur.

Best i ufrivillig test: Danske Bank ga gode og kjappe råd på telefon, og jeg fikk raskt tilbake pengene da jeg først reklamerte og leverte dokumentasjonen jeg hadde samlet. Scanpix/Reuters.
Best i ufrivillig test: Danske Bank ga gode og kjappe råd på telefon, og jeg fikk raskt tilbake pengene da jeg først reklamerte og leverte dokumentasjonen jeg hadde samlet. Scanpix/Reuters.

Jeg var fornøyd med bankene, særlig Danske Bank. Jeg var også fornøyd med treningssenterets respons når skaden først var skjedd. Vil jeg fortsette å trene et sted der jeg er usikker på om jeg kan stole på de andre kundene? «Saken er ennå ikke registrert; ‘Prøv igjen til uka’.»

Når jeg nå får de nye kortene mine vil jeg kjøpe meg et par solide låser, benytte verdiskap der det finnes, og vurdere å stryke eller teipe over ccv-koden på kortene (og lagre dem annensteds, for eksempel i en notisbok hjemme eller passordverktøy).

Om noe slikt, tross forholdsregler, skulle skje igjen vil jeg sperre kort, varsle stedet tyveriet skjedde, anmelde forholdet, reklamere hos bank og drite i resten. Det gjør jo alle andre.

Ønsker alle lesere en tyverifri sommer!


(Skribenten er journalist i ABC Nyheter)

Les også:

Passord-lekkasjene: Hva kan du gjøre?

Bankkunder lurt for mange hundre tusen i Bitcoin-svindel

Bedrageridømt mann siktet for ny festivalpass-svindel

Stemmer: Skal du handle på nett? Kredittkort gir bedre sikkerhet