– IPS-sparing kan gi deg 50 prosent mer

(Finansavisen / Hegnar.no): I fjor gikk startskuddet for IPS (individuell pensjonssparing).

På en IPS-konto kan du spare inntil 40.000 kroner i året. Denne sparingen gir deg skattefordeler.

– Dobbel skattegave

Sparer du 40.000 kroner i 2018, kan du trekke fra 23 prosent - altså 9.200 kroner - på din alminnelige inntekt.

Disse pengene kan for eksempel benyttes til annen sparing frem mot pensjonsalder, og potensielt gi deg ytterligere avkastning.

Midlene på IPS-kontoen er unntatt formuesskatt, samt løpende beskatning av avkastningen.

Skatten betaler du først når pengene tas ut ved pensjonsalder, og pengene blir da skattlagt som alminnelig inntekt.

– En dobbel skattegave, sa Ronny Kiss, Storebrands leder for pensjon og sparing i privatmarkedet, da han gjestet HegnarTV i fjor sommer.

– Nei, rentefritt lån

Finansbransjen har fokusert veldig på denne «skattegaven» i sitt innsalg av IPS hos kundene.

Ordningen gir deg en gunstigere skattesituasjon, men det er mot at du binder sparepengene til pensjonsalder.

Uttakene kan starte ved fylte 62 år. Utbetalingen må vare i minst ti år, og kan tidligst stoppe når du er 80 år.

Siden du må betale skatt på uttaket, påpekte den frittstående finansrådgiveren Finansco i fjor høst at det blir feil å markedsføre dette som et skattefradrag.

– Det blir som et rentefritt lån å regne. IPS-ordningen er såpass gunstig at det skal være unødvendig å måtte sukre den ytterligere ved å villede kundene, skrev Finanscos pensjonsekspert Eleni Figenschou på rådgiverens egen blogg.

Les også: Brødrene arvet selskapet - hun fikk ingenting

– Kan gi 50 prosent mer

Nordnets spareøkonom Bjørn Erik Sættem karakteriserer også skattefradraget som et rentefritt lån du kan få avkastning på i hele spareperioden.

Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand. Foto: Taral Jansen/ Storebrand

Overfor Finansavisen trekker Sættem frem flere fordeler med IPS-ordningen, som fritak for formuesskatt og en lavere skatt på aksjegevinster enn ellers.

Og ikke minst har spareøkonomen satt opp ulike scenarier som viser at IPS-sparing kan gi deg 15-50 prosent høyere sparesaldo.

Utgangspunktet er å sammenligne en aksjespareavtale i IPS med en månedlig spareavtale i samme aksjefond i en investeringskonto eller aksjesparekonto.

Status gjøres opp ved 65 år, etter skatt, og forutsetningen er ifølge avisen at skattefordelen reinvesteres.

Les også: Anbefaler tre aksjer

830.000 som 65-åring

– Lønnsomheten øker jo tidligere du starter sparingen, jo høyere aksjeandel du har, og om du betaler formuesskatt, sier Sættem til Finansavisen.

– En 40-åring i formuesskatteposisjon som setter av 20.000 kroner årlig, og som reinvesterer skattegevinsten for første år på 4.600 kroner (og dermed i realiteten sparer 15.400 kroner årlig fra år to), vil ende opp med en sparesaldo etter skatt på 831.000 kroner når han er 65 år. Alternativene gir 622.000 kroner, en forskjell på 209.000 kroner, tilsvarende 34 prosent, fortsetter han.

Forutsetningen for regnestykket er ifølge avisen 5,5 prosent årlig aksjeavkastning, som er i tråd med Finans Norges bransjestandard. I tillegg beskattes avkastningen på aksjefond i en investeringskonto/aksjesparekonto med 30,59 prosent (som er effektiv skatt på aksjegevinster og utbytte i 2018).

– Tilsvarende regnestykke for en 30-åring som betaler formuesskatt viser en saldo som er 46 prosent større som 65-åring, sier Sættem.

Les også: De tryggeste landene i verden

Ikke skjermingsfradrag

Nordnets spareøkonom har i regnestykkene sett bort fra at IPS-sparing ikke gir noe skjermingsfradrag.

– Det stemmer, og betyr at forskjellene i realiteten blir noe lavere, sier Sættem til Finansavisen.

Et skjermingsfradrag er et fradrag du får av skattemyndighetene som skal tilsvare en helt risikofri avkastning, som du ville fått ved å ha pengene på en høyrentekonto i banken.

Skjermingfradraget tilsvarer hvert år skjermingsrenten, som av myndighetene er fastsatt til 0,7 prosent for inntektsåret 2017. Skjermingsrenten for inntektsåret 2018 er ennå ikke fastsatt.

Skjermingfradraget oppjusterer altså kostprisen på dine investeringer litt hvert år, slik at en mindre del av avkastningen beskattes. Sitter du med aksjer i årevis, vil denne effekten være stor.

Les også: Nær 20.000 offentlig ansatte sparket i Tyrkia

Ikke sett alt i IPS

Den største ulempen ved IPS er likevel at pengene er bundet opp for en svært lang tidsperiode.

– Det er ekstremt viktig å forstå at dette er en reell binding av midlene frem til fylte 62 år, sa Stine Fiksdal, leder for kundeopplevelse og vekst i daværende Skandiabanken, til Finansavisen i fjor høst.

Sættem understreker overfor avisen i dag at du på grunn av bindingen ikke bør sette alle dine sparepenger i IPS.

– Sett av kun en andel, eksempelvis halvparten av din langsiktige sparing. Da beholder du tilstrekkelig fleksibilitet, sier han.

– Jeg mener det ikke er så mye å lure på. (...) At de fleste kan få 15–50 prosent høyere sparesaldo ved 65 år med IPS-sparing, bør få flere til å benytte ordningen, avslutter Nordnets spareøkonom overfor Finansavisen.

Saken er tidligere publisert på Hegnar.no