Diskusjoner om økonomisk ulikhet handler ofte om stadig høyere lønninger til dem som alt tjener mest. Likevel er formue det klart viktigste for dem som er rikest i Norge. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX
Kapitalistene er fortsatt rikest
Personer som bare har høye kapitalinntekter er fortsatt aller rikest i Norge. Men toppsjefer og andre med høye lønnsinntekter, får også stadig mer kapitalinntekter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Formue skaper inntekter som bidrar til å øke formuen enda mer, forklarer forsker Rolf Aaberge hos Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han sammenligner de rikeste sine store formuer med en rullende snøball.
På grunn av høy avkastning og gunstige skatteregler, ruller formuen av gårde og legger på seg stadig mer.
De rikeste er uten lønn
Sammen med to forskerkolleger har Aaberge i en ny studie sett nærmere på hvilken betydning henholdsvis lønns- og kapitalinntektene har hatt for økningen i inntektsandelen til de rikeste i Norge.
Forskerne har sammenlignet data for året 1995 og for 2004/2005. Slik finner de en økende sammenheng mellom toppinntekter og kapitalinntekter i Norge.
Men de aller rikeste er stadig vekk personer med mye kapital og liten eller ingen lønnsinntekt.
Les også: Krigen fjernet det norske klassesamfunnet
Kapitaleierne dominerer
Debatten om økende inntektsforskjeller i samfunnet har i stor grad dreid seg om toppinntekter og økte lønninger for dem som allerede tjener svært mye, blant annet ansatte i finanssektoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv om det er blitt vanligere å ha både høye lønnsinntekter og høye kapitalinntekter, har det likevel ikke påvirket sammensetningen av den rikeste 1 prosenten, finner forskerne.
Her har i stedet de rendyrkede kapitaleierne blitt enda mer dominerende enn tidligere.
Liten mobilitet blant de rike
Aaberge og kolleger har i en tidligere studie funnet at det er liten mobilitet blant de rikeste i Norge. Det er stort sett de samme personene som befinner seg på pengetoppen år etter år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAaberge og kolleger har også funnet ut at Norge i nesten 90 år opplevde et fall i inntektsandelen som tilfalt de rikeste. Denne utviklingen fortsatte helt fram til 1990.
Men de neste 15 årene etter 1990 ble den rikeste prosentens andel av Norges inntekter mer enn doblet, fra 4 prosent til 8 prosent.
At det er de rikeste som rammes hardest av krig og katastrofer kan du høre mer om i denne ferske podkasten fra Politikk og røvere her på forskning.no. Tilsvarende er det de rike som får en stadig større del av kaka når land og verdensdeler opplever mange år med fred – som nå.
Lytt til podkast: Slik kan pest og krig utjevne forskjeller
Saken er først publisert på Forskning.no
