Gabler pressebilder ledelse
Ny offentlig tjenestepensjon: Dette innebærer endringene
Født i 1962 eller tidligere? Dette betyr ny pensjonsordning for deg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det ble heldigvis et overveldende ja til ny offentlig tjenestepensjon blant medlemmene som deltok i uravstemningen. Det kan de aller fleste med offentlig tjenestepensjon være veldig glad for.
Født i 1962 eller tidligere?
De som er født i 1962 eller tidligere vil fortsette med offentlig tjenestepensjonsordningen slik vi all hovedsak kjenner den. To viktige og nødvendige endringer kommer imidlertid på plass. Det ene er samordningsreglene som gjør at pensjonskassen faktisk kan beregne hvor mye du
vil få utbetalt fra den offentlige tjenestepensjonsordningen i tillegg til det du får i alderspensjonen fra folketrygden. For alle som er omfattet av ny opptjeningsmodell (født etter 1953) har nemlig ikke disse reglene vært på plass. Er du født mellom 1959 og 1963, innføres en utvidelse av den individuelle garantiordningen som sikrer at du får noe høyere pensjon enn du ville fått med dagens regler. Dette ved at du får en delvis kompensering for effekten av levealdersjusteringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUt over det er det med andre ord ingen endringer, heller ikke når det gjelder AFP.
AFP-ordningen vil fortsatt være en tidligpensjonsordning som forutsetter at du fratrer helt eller delvis før 67 år dersom du skal ha noen glede av ordningen.
Født i 1963 eller senere?
Alle som er født i 1963 eller senere vil fra 2020 omfattes av en helt annen tjenestepensjonsordning enn dagens. Det kan mange være glad for, ikke minst de yngre som ønsker og har anledning til å følge arbeidslinja ved å jobbe lenge.
Kort oppsummert speiler den nye offentlige ordningen hovedprinsippene i pensjonsreformen og alderspensjonsordningen i folketrygden. Det skal alltid lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSærlig vil den yngre generasjonen som, ved å følge arbeidslinja, kunne komme vesentlig bedre ut med den nye ordningen enn dagens offentlige tjenestepensjonsordning. Kommer man sent ut i arbeidslivet og ønsker å slutte tidlig, sier det seg selv at man kommer dårligere ut med ny ordning. Den nye ordningen speiler hovedprinsippet i pensjonsreformen om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe.
Artikkelen fortsetter under annonsenProsentvis andel av lønn, javel – men ordningen er IKKE en innskuddsordning!
De fleste i privat sektor har innskuddsordninger. Disse kan intuitivt minne om ny offentlig tjenestepensjon ettersom det i begge ordningene innbetales en prosentvis andel av lønn. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er vesentlig forskjeller på ordningene.
Jo høyere antatt levealder, jo høyere delingstall
Med en innskuddsordning er årlig pensjon avhengig av hvor mye som er innbetalt (innskuddene), tilført avkastning og hvor mange år man velger å fordele pensjonen utover. Innskuddspensjonen kan som hovedregel utbetales over 10 år, minst til fylte 77 år. Tidligste uttak er fra fylte 62 år. Loven åpner også for at man kan konvertere (kjøpe) en livsvarig ytelse. De færreste – om noen – har gjort dette. Det er flere årsaker til det, men en av de er nok at man vet at garantier ikke er gratis. Skal forsikringsselskapet prise en risiko ved å garantere den enkelte en livsvarig utbetaling koster dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Selv om man også med offentlig tjenestepensjon viser til årlig innskudd i prosent av lønn er ordningen livsvarig, slik at den enkelte opparbeider seg en årlig livsvarig pensjon. Årlig pensjon avhenger av opptjent pensjon og - litt forenklet - antatt levetid. Det spesielle med offentlig tjenestepensjon er at man i vurderingen av antatt levealder ser på de såkalte delingstallene fra NAV. Delingstallene er det som legges til grunn når årlig alderspensjon fra NAV skal beregnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er Arbeids- og velferdsdirektoratet som fasetter disse. Antatt levetid settes da likt for kvinner og menn.
Jo høyere antatt levealder, jo høyere delingstall. Ettersom det i dette ligger at man antas å leve lengre, vil årlig pensjon bli lavere fordi den skal fordeles over flere år.
Statistikken NAV bruker omfatter hele befolkningen, ikke kun de som er/har vært i arbeid.
NAV legger derfor til grunn en lavere levealder enn det forsikringsselskapene gjør.
Prisen for livsvarig ytelse er høyere for kvinner
At forsikringsselskapene tar utgangspunkt i en antatt levealder som er høyere enn den NAV legger til grunn, skyldes dette flere forhold så som at antatt levealder er lavere for hele befolkningen enn om man kun ser på den delen av befolkningen som er/har vært i arbeid. I tillegg har lov til å legge på et ekstra «sikkerhetstillegg». Prisen for en livsvarig ytelse for kvinner er noe høyere enn for menn ettersom kvinner antas å leve noe lengre enn menn.
Dette medfører at to personer med samme penger/kapital på konto ved uttaksalder, vil få lavere årlig pensjon om man skal kjøpe et livsvarig produkt hos en pensjonsleverandør enn om man for de samme pengene hadde fått en årlig pensjon basert på delingstallene fra NAV.
