Meny

Fare for streik i bank og finans: Kan få store konsekvenser for den enkelte

Tilgangen på banktjenester som nettbank, betalingstjenester og bruk av kort er noe av det som kan bli truet ved en eventuell streik i bank og finans fra torsdag. Foto: Olav Mellingsæter/ DNB
Tariffoppgjøret i finans er nå til mekling hos Riksmekleren. Oppnås det ikke enighet innen midnatt på onsdag, kan streik være et faktum fra torsdag 31. mai, melder Finans Norge.

Finansforbundet og LO (Handel og Kontor, Postkom) har varslet plassoppsigelse for til sammen over 21.000 ansatte finansnæringen, ifølge Finans Norge.

Av disse er rundt 20 000 medlemmer i Finansforbundet og rundt 1200 i LO.

LO og Finansforbundet tar samtlige av sine medlemmer ut ved en eventuell streik, og det vil derfor ramme finansnæringen og kundene hardt.

Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. FOTO: CF-Wesenberg/ Kolonihaven

– Forutsatt at det ikke oppstår spesielle situasjoner, vil hovedtjenestene i betalingsinfrastrukturen være oppe. Men dersom det oppstår driftsproblemer, kan det meste av betalingstjenestene bli lukket. Det vil da innebære store følger for kundene når det gjelder tilgang på banktjenester som nettbank, betalingstjenester og bruk av kort, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge, i en pressemelding.

– I forsikring vil streiken blant annet få konsekvenser for tjenester som pensjons- og uførebetalinger, skadebegrensning, kundebetjening og skadeoppgjør, legger han til.

I tillegg rammes de enkelte bankene og forsikringsselskapene hardt av streiken, men det vil variere i hvor stor grad og hvor lenge de ulike selskapene klarer å betjene kundene og holde sitt tjenestetilbud oppe.

Fåne oppfordrer kundene til å avvente situasjonen og følge med på hjemmesidene og sosiale medier.

– Men har man særskilt viktige tjenester som må gjennomføres, kan det være lurt å få disse gjennomført i løpet av de to nærmeste dagene, sier han.

Les også: Du kan spare 2.500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet

Hva det mekles om

Det er en lovpålagt taushetsplikt om hva som foregår under mekling.

– Det vil vi respektere og vi må nå bare avvente utfallet. Det er mekleren som først vil orientere om utfallet gjennom media. Deretter vil Finans Norge orientere medlemmene, sier Fåne.

Både Finansforbundet og LO brøt tarifforhandlingene torsdag 25. april.

De to arbeidstakerorganisasjonene brøt forhandlingene på litt forskjellig grunnlag. Finansforbundets hovedgrunn var lønnsrammen, mens LO hadde flere krav de gikk til brudd på.

– Alle ansvarlige parter i arbeidslivet er enige om at lønnsoppgjørene skal gjennomføres innenfor rammen av frontfaget. Vi ga et tilbud i tråd med det. Det aksepterte ikke Finansforbundet, sier Fåne.

Han understreker at ansatte i finansnæringen de siste årene har hatt en bedre lønnsutvikling enn andre grupper.

– Det vil derfor være umusikalsk om vi gir lønnsøkninger ut over frontfaget, uten at Finansforbundet er villige til å komme oss i møte på våre krav om reformer i tariffavtalen.

Les også:   Denne våren har det skjedd noe spesielt med strømprisene

Svekket kjøpekraft for 1/3 av de ansatte

– Det økonomiske tilbudet vi har mottatt innebærer en betydelig svekkelse av kjøpekraften for mange. Det kan ikke vi akseptere, uttalte Pål Adrian Hellman, leder i Finansforbundet, til egne nettsider da bruddet var et faktum 25. april.

Leder i Finansforbundet Pål A. Hellman. Foto: Thomas Haugersveen

– Vi opplevde en fastlåst holdning fra Finans Norge når det gjelder økonomi. Deres tilbud på 0,55 prosent per 1. mai, minimum 2700 kroner per år er altfor lavt. Finansnæringen leverer fantastiske resultater og det utbetales enorme summer i utbytte til eierne, sa han videre.

Hellman viser til at 1/3 av de ansatte i forhandlingsområdet ikke har fått noe annet enn generelt tillegg det siste året. Det betyr 0,47 prosent i årslønnsvekst i en periode der prisveksten har vært på cirka 1,8 prosent.

– 1/3 av de ansatte som har bidratt til næringens fantastiske resultater har hatt et betydelig tap i kjøpekraft. Vi kan ikke godta at det fortsetter slik, sier han.

Les også:  Banker anbefalte kunder med kredittkortgjeld å kjøpe aksjefond

LOs krav

For LOs vedkommende var et av de viktigste krav et «slitertillegg» for de som ikke vil eller har helse til å jobbe etter 62 år.

Kravet er en kopi av et element i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO.

LO krever også generell rett til å få tariffavtale uavhengig av hvor mange ansatte som er LO-organisert i den enkelte virksomhet. I tillegg ønsker LO en lavtlønnsprofil.

– LO representerer under fire prosent av alle ansatte i finansnæringen. Dersom vi sier ja til LOs krav vil det bety at våre medlemsbedrifter vil måtte inngå tariffavtale med alle arbeidstakerorganisasjoner med bare 1-2 medlemmer i bedriften. Det medfører uante konsekvenser bedriftene ikke kan akseptere, sier Fåne og fortsetter;

– Vi kan heller ikke akseptere en ordning med slitertillegg som vil medføre at arbeidsgiver påtar seg forpliktelser de ikke kjenner kostnadene og konsekvensene ved. Til forskjell fra NHO-bedriftene har ikke finansbedriftene et eget fond de kan hente slitertilleggene fra.

Når det gjelder LOs ønske om lavtlønnsprofil ligger gjennomsnittslønnen i finans langt høyere enn gjennomsnittslønnen i industrien.

Finans er dermed ikke en lavtlønnsbransje, noe som er kriteriet for lavlønnstillegg i LO/NHO-oppgjøret.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også:

Stor test: Her er kortene som gir deg størst rabatt på drivstoff

I noen banker kan du tape flere titalls tusen kroner om du avslutter fastrentelånet før tiden

Nye krav til bankene skal sikre oss kontanter i krisesituasjoner

Velg riktig indeksfond: Store prisforskjeller

Saken er opprinnelig publisert på Pengenytt.no

Privatøkonomi
Populært