Meny

Fjerde år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest

Endringen gjelder fra 1. mai. Grunnlaget har vært drøftet med de største organisasjonene som representerer pensjonister og funksjonshemmede. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Endringen gjelder fra 1. mai. Grunnlaget har vært drøftet med de største organisasjonene som representerer pensjonister og funksjonshemmede. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
De fleste norske pensjonister må også i 2018 belage seg på å få mindre å rutte med enn de hadde i fjor. Men sosialministeren lover bedring neste år.

Årets trygdeoppgjør ble lagt fram torsdag. Der kommer det fram at grunnbeløpet i folketrygden økes med 3,47 prosent fra 1. mai.

– Det gir en nedgang i snitt på 0,2 prosent. Det er fjerde år dette skjer, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Det åpenbare er dermed at de fleste pensjonistene får dårligere økonomi.

– Vi blir møtt med at det har vært noen gode og noen dårlige år. Men de som har vært pensjonister de siste fire årene, har nå altså fire dårlige år som grunnlag til å starte sin regulering av pensjon fremover, understreker Davidsen.

Mer til noen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) understreket imidlertid da hun la fram tallene at minstepensjonister og uføre får reallønnsvekst.

– Minstepensjonistene får om lag 5.500 kroner mer, mens uføre med en uføretrygd på cirka 300.000 får drøyt 10.000 kroner mer, sier statsråden.

– Øvrige pensjonister vil få en nedgang på om lag 0,2 prosent, gitt at prisveksten blir det som er prognosen. Det vet vi ikke før til neste år, sier Hauglie.

«Øvrige» er de som har mer enn minstepensjon eller uføre – altså de aller fleste pensjonistene.

Som kjent underregulerer dagens ordning pensjonistene med 0,75 prosent i forhold til arbeidstakerne. Det betyr i praksis at de som har jobb, «slipper unna» reallønnsnedgang i dårlige tider, påpeker Davidsen.

– Prisen betaler de uføre, alderspensjonistene og de arbeidsledige, konstaterer han.

Aktuelt:  Valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp med null i pensjon

Lover bedring

Bakteppet for de svake trygdeoppgjørene de siste fire årene er en situasjon med økt arbeidsledighet, svak økonomisk vekst og etterdønninger etter oljeprissjokket, fremholder Hauglie. Det har også pensjonistene fått merke, siden pensjonene følger lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

– Når vi nå ser at økonomien går bedre, at det skapes jobber, arbeidsledigheten går ned og investeringene øker, forventer vi at pensjonene kommer til å øke i årene som kommer, sier statsråden.

Aktuelt:   – Det er utvilsomt et «pensjonsran»

Hun vil ikke være med på at alle piler peker nedover for pensjonistene. Hauglie viser til at regjeringen har gitt betydelige skattekutt, som også har kommet pensjonister til gode, endret grunnbeløpet for gifte og samboende og økt minstepensjonen.

– Vi må også passe på at systemet er bærekraftig, sier Hauglie.

Aktuelt:  Ny offentlig pensjon belønner lange yrkeskarrierer

Forhandlingsrett

Oppgjøret betyr at grunnbeløpet i folketrygden øker fra 93.634 kroner til 96.883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3.249 kroner, som tilsvarer 3,47 prosent.

Årets trygdeoppgjør har en total ramme på 7,7 milliarder kroner.

Grunnlaget har vært drøftet med de største organisasjonene som representerer pensjonister og funksjonshemmede.

Da partene i trygdeoppgjøret la fram sine krav tirsdag, var bedre kvinnepensjon og forhandlingsrett blant hovedkravene.

– Vi har vært opptatt av å få tilbake forhandlingsretten vi hadde før pensjonsreformen i 2011. Vi mener vi har krav på å bli behandlet som voksne folk, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har særlig pekt på pensjonistenes kjøpekraft og den store ulikheten mellom kvinner og menn.

Aktuelt:  Færre får kontantstøtte

Privatøkonomi
Populært