Meny

Bankene rapporterer om kraftig vekst i etterspørselen etter fastrentelån

Mange inngår nå fastrentelån, ifølge bankene selv. Problemet er derimot at det ofte ikke gjelder de som kunne hatt behov for det, nemlig de unge i etableringsfasen. Illustrasjonsbilde: Pixabay
Fastrentelån er sjeldent lønnsomt, men det gir en trygghet og forutsigbarhet. Med utsikter til høyere lånerenter, fristes mange nå til å binde renten, ifølge en temperaturmåling utført av Pengenytt.no.

– Interessen for fastrentelån har hatt en betydelig oppsving blant Storebrand sine kunder, forteller Asle Borud, produktsjef i Storebrand.

– I februar og mars 2018 var andel søknader om fastrentelån omtrent tre ganger høyere enn i fjor, med andeler på henholdsvis 12,7 og 13,6 prosent. I april var andelen riktignok noe lavere, men fortsatt høyere enn det vi så store deler av 2017, legger han til.

Andel fastrentesøknader i Storebrand de siste 12 månedene. Kilde: Storebrand

Han tror hovedsakelig det er én årsak til dette:

– Det forventes at rentene skal fortsette å øke i tiden som kommer. Det er nok dette som gjør at flere nå velger fastrentelån, sier Borud.

Produktsjefen i Storebrand vil likevel ikke oppgi om han tror rentebinding vil lønne seg fremover.

– Vi gir ingen anbefalinger om hvorvidt kunden bør velge fast eller flytende rente for å spekulere i lavere rentekostnader, men tror fastrente kan være en god forsikring for de som ønsker en forutsigbar økonomi, sier han.

Les også: Regjeringen vil forsterke tiltakene mot boligspekulasjon

Signaler om økende rente skremmer

– Ja, vi merker stor pågang av kunder som har spørsmål rundt fastrente. Det er ekstra trykk fra kunder på fastrente når media skriver om det, samt rundt rentemøtene til Norges Bank, skriver kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea i en epost.

Hun oppgir at det var ekstra stor pågang i mars, og at andelen fastrente på nye utlån da lå på rundt 15 prosent. Totalt sett er ti prosent av Nordeas utlån med fastrente.

Også i Norges største bank DNB er interessen for en forutsigbar lånerente stigende.

– Siden nyttår har vi sett litt økende interesse, noe som nok skyldes signaler fra Norges Bank om høyere rente og mer fokus på dette i media. Men det er fortsatt en liten del av våre kunder som velger fastrente, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB, og legger til:

– Flere av våre kunder, og særlig de med stram økonomi, bør vurdere fastrente. Mange er heller ikke klar over at det også er mulig med fastrente på kun deler av lånet, som vil være et godt alternativ for mange låntakere.

Les også: – Boligeiere går glipp av flere hundre millioner kroner i året

De andre bankene opplever også økt interesse for fastrenter

Danske Bank har også sett en kraftig økning etter fastrentelån hittil i år, bekrefter presseansvarlig Tina Berggård.

– Sammenlignet med samme periode i fjor, ble det i mars inngått over dobbelt så mange fastrenteavtaler i banken. Dette er både nye og eksisterende boliglånskunder, og 15 prosent av bankens boliglånsportefølje er nå fastrenteavtaler, sier hun.

Kommunikasjons-direktør Lars N. Sæthre i Handelsbanken. Foto: Handelsbanken

Berggård oppfordrer samtidig flere unge til å vurdere dette:

– Gjennomsnittsalderen på våre fastrentekunder er i dag 44 år. Vi mener at flere unge kunder bør vurdere fastrentelån, og oppfordrer kundene våre til å søke individuell rådgiving. Fastrente skal ikke velges på bakgrunn av spekulasjon, men fordi man ønsker trygghet og forutsigbarhet. Derfor kan fastrente ha stor verdi for flere unge førstegangskjøpere.

– Vi merker noe økende interesse for fastrentelån fra personkundene våre. Det mest aktuelle er lange fastrentelån, hovedsakelig 7-10 år, rapporterer kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre i Handelsbanken til Pengenytt.no.

– Vi er tydelig på at fastrente ikke er noe man skal gjøre for å tjene eller spare penger, men nyttig om man ønsker å forsikre seg mot rentesvingninger. For en del kan det være klokt å ta deler av lånet i form av fastrente, slik at rentesvingninger jevnes ut, legger han til.

Les også: Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt

På Vestlandet er det stor forskjell mellom bankene

Akkurat som Storebrand, Nordea, DNB, Danske Bank og Handelsbanken, melder Sparebanken Vest om betydelig flere fastrentekunder.

– Totalt har nå 23 prosent av våre boliglånskunder fastrentelån. Av de lån som ble innvilget i mars, var det 29 prosent som valgte fastrente. Vi ser altså en økende trend når det gjelder interesse for fastrente, skriver informasjonssjef Lars Ove Breivik i Sparebanken Vest i en epost, og legger til:

– Flertallet av de som velger fastrente nå har det på hele lånet, men noen velger å ha noe flytende og noe fast. På de eksisterende lånene er det betydelig flere som har splittet i både flytende og fast enn det er på de nye.

Konserndirektør Kommunikasjon i Sparebank 1 SR-Bank, Thor-Christian Haugland. Foto: Sparebank 1 SR-Bank

Når det gjelder Sparebank 1 SR-bank er tilbakemeldingen derimot mer avmålt, ifølge konserndirektør Thor-Christian Haugland:

– Endringene er ikke særlig markante hos oss.

Det samme gjelder for Sparebank 1 Nord-Norge.

– Vi har ikke opplevd noen vesentlig økning i etterspørselen etter fastrentelån, melder kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås.

Les også: Boligprisene på Kanariøyene er lavere nå enn i 2004

Forutsigbarhet koster og feil type kunder binder renten

Spareøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN oppgir at 12,5 prosent av nye boliglån hos dem nå er fastrente. I fjor høst var andelen fem prosent.

Reite følger nøye med på markedet for boliglån, og mener at feil type kunder binder renten.

– Våre analyser viser at den typiske fastrentelånekunden har lav belåning og solid økonomi. I tillegg binder de bare i tre til fem år. I denne gruppen er det nok mange som ville vært tjent med å la være å betale en merpris for usikkerhet på flere tusen kroner i året, sier han, og legger til:

– De som burde binde er de med store lån og høy belåning, og som ikke tåler en renteøkning. Da bør de binde så lenge at det faktisk er usikkerhet om renten, og ikke bare noen få år.

En forsikring mot renteøkning er ikke gratis, noe grafen under viser. Den grå linjen viser nemlig hvor mye du har tjent/ tapt på å ha et fastrentelån i fem år, sammenlignet med flytende rente, og i de aller fleste tilfellene har du tapt opptil flere prosentpoeng i året på å binde renten.

Les også: Nye krav til bankene skal sikre oss kontanter i krisesituasjoner

(Artikkelen fortsetter under diagrammet)

Utvikling i fast (oransje linje) og flytende (blå linje) rente siden 1997. Grå linje viser hvor mye du har tjent/ tapt på å ha fastrentelån. Kilde: Sparebank 1 SMN

Slik bestemmes fastrentene

Når Reite skal forklare hvorfor fastrenter stort sett aldri lønner seg, gjør han det på følgende vis:

– Når banken inngår avtale om fastrente med en kunde, så settes det en pris på usikkerheten for fremtidig utvikling i rente og innlånskostnad. I tillegg priser bankenes långivere også inn usikkerhet når de gir bankene et lån med lang løpetid. Dette gjør at jo lengre rentebinding du gjør, desto høyere er risikopremie som er bakt inn i prisen.

Privatøkonom Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN. Foto: Thor Nielsen

Han bruker pengemarkedsrenten til å forklare hva denne forsikringspremien faktisk utgjør.

– Hvis pengemarkedsrenten for et ti år langt lån er 1,64 prosent og pengemarkedsrenten i dag er 0,98 prosent, så ville man med samme margin kunne binde renten på 2,7 – 2,8 prosent. Når prisen for kunden er eksempelvis 3,3 prosent effektiv rente, så er hele mellomlegget på 0,6 prosentpoeng den prisen banken og bankens långivere setter på usikkerheten.

– Har du et lån på to millioner kroner, så vil du da over ti år betale en risikopremie på rundt 100.000 kroner for usikkerhet. Det kan være en nødvendig, riktig og viktig pris å betale, men ikke et veddemål du kan forvente å tjene penger på, sier Reite

Oppsummert kan det også sies slik:

– Du kan ha flaks og spare betydelig hvis renten brått og uventet skulle stige. Samtidig får du trygghet for faste utgifter som også kan bety veldig mye for mange. Likevel er det mest sannsynlig at du har høyere kostnader ved å binde renten enn ved å velge flytende rente, avslutter Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også:

Må ut med 17.200 kroner i saksbehandlingsgebyr for å bygge garasje

Berlin topper global liste over boligprisvekst i 2017

Trær på naboeiendommen – Hvilke regler gjelder?

Stor test av robotgressklippere: Dette er vinnerne

Nå blir det 16.000 kroner i «vrakpant» på over 400.000 biler

Saken er opprinnelig publisert på Pengenytt.no

Privatøkonomi
Populært