Meny

Revidert nasjonalbudsjett 2018: Dette er hovedsakene

Finansminister Siv Jensen på vei for å legge frem hovedtrekkene i revidert nasjonalbudsjett. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
I dag presenterte regjeringen Solberg revidert nasjonalbudsjett for 2018, og her kan du lese om de viktigste endringene.

– Den positive utviklingen i norsk økonomi viser at politikken virker. Regjeringen har ført landet trygt gjennom utfordrende tider. I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen statsbudsjettet målrettet til å motvirke arbeidsledighet og legge til rette for omstilling og vekst. Det reviderte budsjettet legger til rette for at de gode tidene kan fortsette, sier finansminister Siv Jensen (FrP) i en kommentar.

Regjeringen viderefører den nøytrale finanspolitiske innretningen som det ble lagt opp til i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Bruken av oljeinntekter anslås nå til 225,5 milliarder kroner i 2018, og utgjør i år 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 1,7 prosent.

– Regjeringen senker skattene, styrker velferden, trygger nasjonens sikkerhet og bidrar til at det kan skapes flere lønnsomme arbeidsplasser. Samtidig ruster vi oss for fremtiden ved å gjøre velferdssamfunnet mer bærekraftig. Vi legger til rette for omstilling og grønt skifte. Det handler om at Norge skal være et godt land å bo i, både nå og i fremtiden, sier finansministeren.

Her følger en oppsummering av hovedpunktene:

Les også: Nå blir det 16.000 kroner i «vrakpant» på over 400.000 biler

Foreslår gebyr for skifte- og uskifteattester

Regjeringen fremmet i dag et lovforslag om innføring av gebyr for domstolenes tjenester ved utstedelse av skifte- og uskifteattester ved privat skifte.

Dette er en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak fra høsten 2017, hvor nye gebyrer for skifteattester, uskifteattester og fullmakter etter skifteloven § 80 ble lagt inn i statsbudsjettet for 2018 med halvårsvirkning.

Regjeringen foreslår samtidig at gebyr for domstolenes utstedelse av fullmakter i bo med mindre verdier ikke gjennomføres.

For skifteattester foreslås et gebyr tilsvarende rettsgebyret, som i dag er på 1130 kroner.

For uskifteattester foreslås et gebyr tilsvarende 0,75 ganger rettsgebyret, i dag 850,50 kroner.

Regjeringen legger til at dette er betydelig lavere enn gebyrene ved offentlig skifte.

Gebyrene forslås innført fra 1. juli 2018.

Les også: Nye krav til bankene skal sikre oss kontanter i krisesituasjoner

Styrker eldreomsorgen

For å bygge flere og bedre heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsbolig, øker regjeringen tilsagnsrammen i Husbanken med ytterligere 1,2 milliarder kroner.

Den totale rammen for 2018 blir dermed 4,2 milliarder kroner. Det tilsvarer bygging og rehabilitering av omtrent 2500 plasser.

– For regjeringen er det viktig å legge til rette for at kommunene fortsetter arbeidet med å bygge flere og bedre heldøgns omsorgsplasser, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

– Under denne regjeringen har det skjedd et taktskifte i kommunene. Det er svært positivt. Antall plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet under denne regjeringen. Siden 2014 har regjeringen bevilget penger til hele 13.100 flere og bedre heldøgnsplasser. Eldre skal være trygge på at de får et godt kommunalt tilbud når de trenger det, legger hun til.

Les også: Mattilsynet med urovekkende funn i kosttilskudd

Lavere avgift for øl fra små bryggeri

Regjeringen foreslår avgiftslette for øl fra små bryggeri.

– Forslaget vil stimulere til at flere bryggerigründere sikrer og skaper arbeidsplasser rundt om i landet, sier Siv Jensen.

Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å forbedre vilkårene for små bryggeri.

Det foreslås at øl fra 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol skal få en rabatt i avgiften på 20 prosent for de første 50.000 litrene, 15 prosent rabatt for volum fra 50.000 til og med 100.000 liter, 10 prosent rabatt for volum fra 100.000 til og med 150.000 liter og til sist 5 prosent rabatt for volum fra 150.000 liter til og med 200.000 liter.

Endringen kan innebære offentlig støtte, og kan ikke settes i verk før etter avklaring med ESA.

Les også: Hvor trygt er egentlig kontaktløs betaling?

Enklere skatteregler for utenlandske arbeidstakere

Det skjer mye feil ved skatteleggingen av utenlandske arbeidstakere på foreløpig opphold. Skatteleggingen er dessuten ressurskrevende for både skatteyter og for Skatteetaten.

Derfor foreslår nå regjeringen enklere skatteregler.

Det går i korte trekk ut på at lønnsinntekter blir skattelagt etter en bruttometode med en fast sats på 25 prosent. Skatteyter får ingen fradrag i skattegrunnlaget.

Skatten blir fastsett fortløpende ved arbeidsgivers trekk og melding til Skatteetaten, og skattyter skal ikke levere skattemelding for inntekter som blir skattelagt i ordningen.

Ordningen gjelder ikke for de som har inntekter over trinn tre i trinnskatten.

Den nye ordningen er valgfri, noe som innebærer at skatteyter heller kan velge skattelegging etter de ordinære reglene i skatteloven, hvis vedkommende vil det.

Les også: Regjeringen vil forsterke tiltakene mot boligspekulasjon

Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter

Regjeringen vil dessuten innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter.

– Vi ser at innføringen av merverdiavgiftsfritak for de elektroniske nyhetsmediene har hatt ønsket effekt. Derfor mener regjeringen det er riktig å fjerne forskjellsbehandlingen på journalistikken som er produsert i tidsskrifter, sier kulturminister Trine Skei Grande.

– Vi har et stort mangfold av tidsskrifter og fagpresse i Norge, som innenfor hver sin nisje spiller en viktig rolle i å formidle informasjon og fremme debatt. Dessuten spiller de samlet sett en stor rolle i demokratiet vårt. Avgiftsmessig forskjellsbehandling kan hemme modernisering og digital utvikling, fortsetter statsråden.

Omsetning av elektroniske nyhetstjenester er allerede fritatt for merverdiavgift iht. merverdiavgiftsloven § 6-2. Bestemmelsen trådte i kraft 1. mars 2016.

Les også: Stor test av robotgressklippere: Dette er vinnerne

Vil utvide tilbudet for MMR-vaksinen

Regjeringen foreslår gratis vaksine mot meslinger og rubella (MMR-vaksine), til personer som ikke er vaksinert i barnevaksinasjonsprogrammet. – Det er viktig for denne regjeringen å øke vaksinasjonsdekningen blant de gruppene som i utgangspunktet ikke er dekket av barnevaksinasjonsprogrammet. Derfor ønsker vi å utvide tilbudet til å omfatte så mange som mulig. Det er en lav kostnad for å stanse smittespredningen av meslinger og røde hunder, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen i en kommentar.

Dette gjelder personer hvor foreldrene ikke har ønsket vaksinasjon av sine barn, voksne født før 1969, samt innvandrere med manglende eller mangelfull vaksinasjonsstatus for MMR.

Forslaget antas å koste 0,8 millioner kroner årlig fra og med 2018.

I tillegg foreslår regjeringen 5,5 millioner kroner til oppbygging av 6-måneders beredskapslager av vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (dTP-IPV).

Les også: Stor test: Her er kortene som gir deg størst rabatt på drivstoff

Rører ikke sukkeravgiften

Sukkeravgiften på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer har vært omstridt etter at den ble innført.

Regjeringen kommer imidlertid ikke reversere denne, siden den mener at dette er Stortingets ansvar.

– Jeg tror jeg skal være veldig varsom med å gi råd til Stortinget om de forhandlingene som kommer til å finne sted, svarte Jensen på spørsmål om hva de folkevalgte burde gjøre med sukkeravgiften.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Trær på naboeiendommen – Hvilke regler gjelder?

Dette er de billigste mobilabonnementene

Dette betalingsmiddelet kan ta over når kontantene forsvinner

Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført

Privatøkonomi
Populært