Dette er reglene for dugnadsgebyr

Våren en gjerne dugnadstid i sameier og borettslag, men ikke alle er like flinke til å møte opp. Illustrasjonsfoto: Pixabay
Våren en gjerne dugnadstid i sameier og borettslag, men ikke alle er like flinke til å møte opp. Illustrasjonsfoto: Pixabay
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange sameier og borettslag arrangerer vårdugnad de neste ukene, og det er ofte de samme folkene som stiller hvert år. Det store spørsmålet er da om unnasluntrere kan ilegges bøter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan både være sosialt og økonomisk lønnsomt dersom beboere selv tar seg av rengjøring og enkelt vedlikehold av fellesområder, fremfor at styret må engasjere fagfolk til jobben.

– Dugnadsordningen fungerer fint så lenge alle er med. Men det er ofte eiere som ikke ønsker eller har anledning til å delta. Det kan oppleves som urettferdig at noen sitter hjemme, mens andre arbeider for fellesskapets beste. Slik blir det færre som deltar, uttaler advokat Elisabeth Aas Nilsen i Norske Boligbyggelag (NBBL) i en melding.

Det er imidlertid ingen dugnadsplikt, og den enkelte trenger ikke å ha en grunn for ikke å møte opp.

Mange borettslag og sameier har en ordning med å ilegge dugnadsgebyr for de som ikke deltar. Dette er imidlertid ikke tillatt.

– I og med man ikke er pliktig til å delta på dugnaden, så kan man heller ikke straffes for å la være. Et standard gebyr vil heller ikke være i tråd med reglene som gjelder for fordeling av felleskostnader, forklarer Aas Nilsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trær på naboeiendommen – Hvilke regler gjelder?

Godtgjørelse for dugnadsarbeid er lov

Nøkkelen er da å friste med en økonomisk gulrot, ifølge advokaten i NBBL.

For det er styret som har ansvar for at fellesarealene blir vedlikeholdt. Det bestemmer derfor når det skal skje og på hvilken måte.

Dersom styret velger å gå for dugnad, i stedet for å engasjere fagfolk til å utføre arbeidet, kan denne besparelsen av fellesskapets penger gå til å betale de som deltar på dugnaden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dersom arbeidet er egnet for det, kan styret bestemme at det skal utføres på dugnad. På samme måte som styret kan bruke fellesskapets midler for å betale eksterne fagfolk, så kan styret beslutte at det skal utbetales godtgjørelse til de eierne som deltar på dugnaden, bekrefter Aas Nilsen.

På den måten blir likevel unnasluntrere straffet økonomisk, ved at de betaler sine naboer for dugnadsjobben via felleskostnadene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også:

Én av ti som bor i borettslag gambler med sin privatøkonomi

Mattilsynet med urovekkende funn i kosttilskudd

Dette bør du gjøre om du får steinsprutskade på frontruten

Mobiloperatør gir deg norske priser på mobilbruk i ni ny land

Dette må du vite om skattemeldingen dersom du er gift eller samboer

Saken er opprinnelig publisert på Pengenytt.no