Dette bør du vite ved samlivsbrudd

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Tusenvis av ekteskap går i vasken hvert eneste år. Det kan bli dyrt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

( Kapital): Siden slutten av 1980-tallet har antall skilsmisser her til lands ligget på rundt 10.000 i året. Fjoråret var intet unntak. I siste utgave av Kapital kan vi lese at 9.800 ekteskap oppløst, mens 10.600 par valgte å separere seg (den vanlige veien til skilsmisse er gjennom forutgående separasjon). Samtidig ble det inngått over 22.000 nye ekteskap. Legges den dystre skilsmisse- og separasjonsstatistikken til grunn, tyder alt på at hvetebrødsdagene ikke varer evig.

– Innhent ekstern kompetanse tidlig i prosessen. På denne måte kan ekteparet i gode tider sikre begge et forutsigbart, ryddig og rettferdig skilsmisseoppgjør. En slik bistand fra en advokat eller uavhengig tredjepart, som partene har tillit til, kan også virke konfliktdempende på partene når separasjonen er et faktum, sier Sicilie Tveøy, advokat og partner i advokatfirmaet Hjort som har spesialkompetanse på skifterett, til Kapital.

Tveøy mener at det å sette seg inn i ekteskapsloven, eller få totaloversikten over sine verdier helt på egen hånd, for de aller fleste kan være en stor utfordring, og at det derfor er viktig å få hjelp tidlig. Det viser seg at rundt 25 prosent av alle saker som føres i norske domstoler, kan relateres til samlivsbrudd.

Les også: DNB: – Vi ønsker å berolige alle

Gaver og samlede formuer

Det heter så fint i paragraf 58 i ekteskapsloven at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld (felleseie). Så hvis man går fra hverandre, er det veldig enkelt aktiva minus passiva delt på to, skriver Kapital.

I tillegg kan arv eller gaver som den enkelte ektefelle hadde med inn i ekteskapet eller mottar underveis, holdes utenfor delingen ved en skilsmisse (skjevdelingsreglene). Ektepar kan også ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være særeie og unntatt fra deling. På papiret høres disse reglene nokså logiske og enkle ut å forholde seg til. Likevel oppstår det store konflikter rundt nettopp disse paragrafene.

– Mitt beste råd er at ektepar skaffer dokumentasjon over hva de eide da ekteskapet ble inngått og lager skriftlige avtaler i form av ektepakt om hva de er enige om. Og at de besinner seg før de lager for store konflikter, særlig hvis de har barn, sier advokat Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull, til Kapital.

Les også: Siv Jensens tre skatteråd

Arv og særeie

Advokaten trekker frem et klassisk eksempel på hvor det kan gå galt.

– La oss si at den ene ektefellen har arvet en hytte, og partene er enige om at hytta skal være hennes særeie. Men så bestemmer ekteparet seg senere for at hytta skal pusses opp, bygges ut, eller at de legger inn vann og kloakk. Oppgraderingen vil øke hyttas verdi. Hvis arbeidet som er nedlagt er betalt av vanlige lønnsmidler eller fra banklån, så vil verdiøkningen som følge av dette arbeidet bli felleseie og skal deles likt mellom ektefellene. Det er det ikke alle som er klar over, sier advokaten til Kapital.

Den utfyllende skilsmisseguiden finner du i siste utgave av Kapital.

Saken er først publisert på Hegnar.no

Personvernpolicy