Hytter reises – rekorder faller

Vedkubbene brenner, rødvinen nytes og et halvløst kryssord ligger på bordet. Svetten har rent og verandaen er måkt, både fire og fem ganger denne vinteren. Men nå smelter snøen, båtene klargjøres og kuldekremen byttes ut med solkrem. Det er sjøhyttenes tur til å skinne. Når flere og flere nordmenn realiserer hyttedrømmen ryker rekordene som perler på en snor. Både for antallet igangsatte boliger og antallet ferdigstilte boliger har rekordene røket de to siste årene. I fjor ble det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ferdigstilt 6.796 fritidsboliger. Det er det høyeste tallet noen sinne. I 2016 ble det igangsatt 7.822 fritidsboliger, som var rekord med god margin. I fjor ble det fulgt opp med 7.488.

På grunn av noe overføringsregistrering, og at noen av tillatelsene til igangsetting aldri blir brukt, er det antallet ferdigstilte boliger som er det sikreste tallet.

– Demografien viser at de største alderskullene nå er folk i 40-årsalderen. De er i en moden alder for å kjøpe hytte og har hatt et yrkesliv med god inntekt, sier Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret til Finansavisen.

Norges største hyttekommune

En sammenstilling av tall fra SSB og Prognosesenteret viser at over 26.000 fritidseiendommer fikk ny eier i 2017. Plusser vi på de nye hyttene, kommer vi opp i 33.000.

– Aldri før har så mange husholdninger fått gleden av å få seg hytte i løpet av et år, sier Øye.

Det stopper nok ikke der. Ringsaker er den største hyttekommunen i landet med sine 7.000 hytter og et utbygd område på omtrent 17.400 dekar. Fortsatt er 5.000 dekar regulert til fritidsboliger, men ikke utbygd. Prosjektene Fjellheimen og Sjusjøparken skal gi 170 nye fritidsleiligheter i kommunen og utbyggingen er i gang. Nylig fikk prosjektene Sjusjøvangen og Kroksjølia godkjenning til å bygge henholdsvis 100 leiligheter og 96 tomter, som fortetter et område der det allerede er 250 hytter. I kommunen er ytterligere 6.100 dekar er avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse, men foreløpig ikke regulert. I Vinje kommune, som har vokst klart mest på hyttefronten de siste 10 årene, kommer nærmest reguleringssakene på samlebånd til byggesaksbehandlere som har nok å henge fingrene i. Hvert år får de i snitt 350–400 saker om fritidsboliger til behandling, der også utvidelser og påbygg til eksisterende bebyggelse er inkludert. Arealdelplanen for Vågslid legger opp til 1000 nye hytter. Rukkemo–Torvetjønn i Rauland er det andre området i kommunen det satses på.

– Vi legger ikke opp til noe tung utbygging utover disse områdene. I Rukkemo-Torvetjønn vil det bli en diskusjon på hvor smertegrensen går for mer utbygging, for å unngå konflikter, sier Jon Rikard Kleven, ordfører i Vinje kommune.

Les også: Ville ha 60 mill. for hytte - solgt for 29 mill

Estimerer tomteoverskudd

Rundt om i landet ligger forholdene godt til rette for at den store hytteutbyggingen kan fortsette. Prognosesenteret estimerer et tomteoverskudd på 70–90.000 tomter. Bare i fjor ble det godkjent over 660.000 kvadratmeter nytt areal til fritidsboliger. Og det er ikke bare i de største hyttekommunene det er muligheter. I to ganske små hyttekommuner som Stange og Åmot er det regulert over 1.000 dekar (én million kvadratmeter) til hyttebygging som foreløpig ikke er bygget på.

– Vi er en kommune som ligger plassert ved store befolkningskonsentrasjoner, og da er det hensiktsmessig av flere grunner å legge til rette for at folk kan oppleve hyttedrømmen også her, sier Nils Røhne, ordfører i Stange kommune.

464.000 kvadratmeter er regulert til fritidsbebyggelse i kommunen.

Otto K. Blix Hulbak har foreløpig investert over 40 millioner på Mjøsli. Til høyre er medarbeider Karen Gjermundrød. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Vi er en svært liten hyttekommune sammenlignet med for eksempel Ringsaker, men vi har ganske store arealer, særlig sør i kommunen, der vi ser et veldig potensial. Der ønsker vi å legge godt til rette for videre utbygging.

14. juni tar han med seg gitaren og drar sørover i kommunen, til Strandlykkja, for å være med på åpningsfest. Der har Mjøsli AS solgt 53 tomter. 37 hytter er ferdig bygget.

– Nå gjør vi klar 16 nye tomter der oppe, sier Otto Konrad Blix Hulbak og peker i retning åskammen.

– Dere kan jo tenke dere hvordan det blir.

Les også: - Selges få dyre hytter i fjellheimen

– Tøft å starte et nytt sted

Der nede bader Mjøsa i solen. Isen er i ferd med å sprekke opp og invitere Skibladner til en ny sesong på vannet. Tomtene selges i snitt for én million kroner. En pakke med tomt og hytte ligger på et sted mellom 2,6 og 3,5 millioner kroner. De minste hyttene er nede i 55 kvadratmeter.

– De neste 12 månedene kommer vi til å bygge nye 10–12 hytter, sier Hulbak.

Han startet opp i et område der det ikke fantes en eneste hytte fra før, i en kommune som ikke er kjent for sin hytteturisme. Ingen alpinanlegg er i umiddelbar nærhet og det er ingen mulighet for den tradisjonelle sjøhytta. I 2007 var de første reguleringene på plass.

– «Hva gjør man her?» har folk spurt meg. Det er tøft å starte et nytt sted, med et nytt navn som ingen kjenner.

Han nevner sykling og fiske som godt etablerte muligheter. Nede ved Mjøsa står en molo snart ferdig, med båtplasser for hytteeierne. En mulighetsstudie skal se på hvilke flere aktiviteter de kan få til i området.

– Vi har mange tanker og ideer. Jo flere som ser seg tjent med videre utbygging og utvikling, jo større sjanse er det for suksess, forteller Hulbak.

40 millioner har han foreløpig investert i infrastruktur, strøm, fiber, vann og avløp til 81 tomter, samt en driftsbygning. En travel tannlege har kjøpt tomten der. En dansk familie tomten her. Mannen er arkitekt og har tegnet familiens hytte selv. En volleyballbane og en fotballbane ligger pakket inn under snøen. En grillstue skal føre hytteeierne nærmere hverandre.

Les også: Dette paret hadde 130 døgn på hytta i fjor

– Det var et realistisk mål

Totalt har Mjøsli 311 tomter regulert til hyttebygging, men planene går lengre enn som så. Blix har sendt innspill til Stange og Eidsvoll kommune med en masterplan med 1.000 hytter fordelt på 7.400 dekar i de to kommunene.

– Det er et realistisk mål. Vi ligger nærme Oslo og ved Norges største innsjø. Det kan være et rimelig alternativ for de som ser på sjøhytte som urealistisk, sier Blix.

– Det var vanskelig å selge de første hyttene. Hadde jeg visst at det ville kostet 40 millioner å komme hit vi er i dag, hadde jeg sannsynligvis ikke begynt. Men nå har vi investert ytterligere fordi vi tror etterspørselen vil øke.

Det hamres og spikres rundt oss. Vi sitter i en hytte som ennå ikke er ferdig, en lodge som skal brukes til events og selskaper. Utsikten til Mjøsa følger med oss.

– Planen er å leie ut til events, med aktiviteter i skogen i helgen og konferanser gjennom uken. Det vil kaste av seg økonomisk, men vel så viktig er det å få nye folk opp i området, så vi får vist hva vi kan by på.

Ordfører Røhne tror flere hytteturister vil oppdage Stange-regionen.

– Det skaper aktivitet og trekker folk til kommunen vår. De får en anledning til å oppleve Stange, nærheten til Mjøsa og muligheten til å reise inn i de dype skoger med fiske og friluftsliv. Det gjør Stange mer kjent og vi opplever at flere ønsker å flytte hit. Vi har hatt en fin befolkningsvekst, sier ordføreren.

– Skal Stange bli tydeligere på hyttekartet?

– Vi kommer aldri til å bli en hyttekommune som Trysil eller Ringsaker, men vi har et mål om å utnytte potensialet i større grad enn i dag.

Les også: Hyttetrenden som tar av i fjellet

– Det er spenstige beløp

Med utgangspunkt i en gjennomsnittlig salgspris på tre millioner pr. nybygde hytte, ble det i fjor solgt hytter for 20 milliarder kroner. Tar vi med oppussing og utbygging av eksisterende hytter kan vi plusse på ytterligere 10 milliarder i pengebruk på hytter. Øye i Prognosesenteret har sett på videre verdiskapning av hyttebyggingen ved å hente tall fra Transportøkonomisk Institutt og skoleoppgaver fra høyskoler. Han har kommet frem til at skatter og avgifter, vaktmestertjenester og veivedlikehold og det rent driftsmessige summerer seg til 30 milliarder. Nye 30 milliarder går til forbruk hos lokalt næringsliv. Totalt er vi oppe i 90 milliarder årlig.

– Det er spenstige beløp, men likevel konservative anslag, sier Øye.

Det ble altså ferdigstilt 6.796 hytter i fjor. Til sammenligning er det 4122 flere eneboliger i landet i år enn i fjor. Øye tror også mennesker yngre enn den vanlige kjøpegruppen har begynt å se seg etter hytte.

– Mange av de yngre i dag kommer antageligvis ikke til å følge den samme boligstigen som generasjonene tidligere med leilighet, rekkehus, enebolig. En sentrumsnær enebolig er ganske fjernt for mange. Da bruker de heller ressurser på en hytte for å realisere naturdrømmen. Men pr. nå er de ikke noen hovedgruppe av kjøperne, sier han.

Tilbake på Hedemarken snakker en ny ordfører varmt om hyttebygging. I Åmot kommune er 12.250 dekar avsatt til fritidsbolig. 600 dekar er regulert. Kommunesenteret Rena er kjent for både en militærleir og startstedet for både Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet.

– Å legge til rette for nye hytteområder er en prioritert målsetting for oss. Reisetiden til Oslo blir kortere og kortere med bedre veistandard og høyere fartsgrenser. Vi har et område velegnet for hytter for befolkningen i Oslo-regionen, sier Ole Gustav Narud, ordfører i Åmot kommune.

Saken fortsetter under

Om ikke lenge er en ny hytte på plass på Mjøsli med utsikt over Norges største innsjø. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Hytteturisme og næringsliv

Senest i kommunestyret onsdag denne uken ble det i behandlingen av kommunens arealdel lagt til rette for utbygging av et område på flere tusen dekar vest for Glomma, på Digeråsen og Skramstadsætra. Sistnevnte er matstasjon for birkebeinerløperne etter de første 9 kilometerne på vei mot Lillehammer.

– I dette området er det plass til mange 100 hytter i fremtiden, og vi prøver å utvikle det med i utgangspunkt i Birkebeiner-arrangementene. Det er en god merkevare for oss, sier Narud.

Frem til nå har utviklingen gått trått, mye grunnet et stort antall grunneiere i området. Ordføreren selv inkludert. Allerede tidlig på 90-tallet la kommunen vei, vann og avløp inn til Digeråsen.

– Det er 30–40 grunneiere, og ingen eier nok til å ville legge ned en stor nok innsats til å komme i gang. Mange grunneiere er med på å hemme utviklingen, sier Narud, som følgelig er inhabil fra ordførerrollen i den saken.

Det er allerede noen 100 hytter i området, og nå er man altså ett steg lenger på veien til å øke det antallet betraktelig. Et grunneiersamarbeid ga muligheten for beslutningen i kommunestyret onsdag.

– Det er viktig for oss å skape næringsutvikling i kommunen, og hytteturisme er det reiselivet vi har mulighet til å utvikle her.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 14. april