Meny

Finans Norge uenige med Skatteetaten om kryptovaluta

Bilde av en «kryptofarm» som får «lønn» i kryptovaluta for å formidle kjøp og salg av kryptovaluta som bitcoin. Foto: Colourbox
Tom Staavi fra Finans Norge mener det ikke finnes noe svar på hvordan man skal sikre at eiere av kryptoformuer betaler skatt. – Feil, sier Skatteetaten.

Hvordan skal myndighetene finne ut hvor mye den enkelte har i kryptoformuer, og dermed hvor mye skatt han skylder, og hvordan kan kryptoformue tvangsinndrives dersom han ikke betaler? 

– Det finnes ikke noe svar på de spørsmålene per i dag, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

– En del av utfordringen er at kryptovaluta i utgangspunktet ble laget fordi man ønsket et økosystem utenfor etablert finans. Sistnevnte er gjennomregulert. Hvordan dette eventuelt skal samspille, er derfor ikke så lett å se for seg per i dag, sier Staavi.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg/ Kolonihaven.no

En mye omtalt undersøkelse, foretatt av Norstat på oppdrag fra Menon Economics, viste i januar at fem prosent av befolkningen over 18 år oppgir at de eier kryptovaluta. I snitt er de inne med rundt 35.000 kroner hver, ifølge nettmegleren Nordnet. Dette gir et anslag på at nordmenn eier kryptovaluta for 7 milliarder.

Skatteetaten: – Krypto er sporbart og kontrollerbart

30. april er fristen for å levere inn selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister. Skatteetaten understreker at både formue og fortjeneste ved salg av kryptovaluta er skattepliktig og har laget en veileder her.

– Opplysninger om kryptovaluta er ikke rapportert inn automatisk av tredjeparter og er derfor ikke forhåndsutfylte i skattemeldingen. Skattyter må selv oppgi dette til skattemyndighetene, på lik linje med annen inntekt og formue, sier Astrid M. Dugstad Tveter, seksjonssjef i Skatteetaten.

Imidlertid er det ikke bare å slippe unna skatt dersom du ikke oppgir verdiene, understreker hun. 

– Virtuell valuta er likevel sporbart og kontrollerbart og dette har vi god kompetanse på. Vi benytter oss også av samarbeid med andre etater og skatteadministrasjoner i andre land, og har etter hvert en god verktøykasse med ulike virkemidler for å spore opp transaksjoner, sier hun.

Hvis skatt ikke betales til riktig tid, kan skatteoppkreveren ta beslag i andre verdier om behov, advarer Tveter.

Les også: Tror kryptovaluta kan føre til skattejuks

Staavi: – Uregulert bransje

Dette er imidlertid ikke så enkelt, sier, Staavi. Han uttrykker sin frustrasjon for det han kaller en uregulert bransje.

– Det er vanskelig å kjenne opphavet til pengene som brukes til å kjøpe og selge krypto. I skjæringspunktet mellom kryptomarkedet og finansbransjen ligger det store utfordringer fordi det vil kreve en form for regulering av kryptovaluta-verden, sier han.

– Finansbransjen er en gjennomregulert bransje, som blant annet krever at vi skal vite hvor pengene som overføres kommer fra, hvem avsenderen er, og om det foreligger mistanke om lovbrudd eller finansiering av terrorvirksomhet. Så hvordan skal vi forholde oss til en bransje som er uregulert, spør Staavi.

Les også: 200.000 nordmenn får en utfordring med årets skattemelding

– Moralen er høy

Tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Tore Vamraak (H), sier han er «litt bekymret» for konsekvensene av økt omsetning av kryptovaluta, men ikke mye.

Tore Vamraak, tidligere statssekretær i Finansdepartementet. Foto: Tore Sætre / CC 4.0

– Vi er vant til en gjennomsiktig økonomi. Skattemyndighetene har tilgang til alle våre transaksjoner gjort i banker og finansielle tjenester. Øker bruken av kryptovaluta, vil tilgangen på informasjonen om den enkelte bli mindre tilgjengelig. På den måten kan krypto virke som en trussel, sier Vamraak.

– Imidlertid trenger vi ikke å gå lenger tilbake enn 30 år til tiden da mange transaksjoner skjedde med kontanter og vi «anga oss selv» - derav ordet «selvangivelse», sier Vamraak.

Han mener moralen blant nordmenn til å betale skatt er høy og at staten ikke kan behandle alle de med kryptovaluta som potensielle kriminelle.

– I ytterste konsekvens kan Skatteetaten både bruke skjønnsligning og beslaglegge alt skyldneren eier, selv om kryptovaluta ikke kan beslaglegges, sier han.

– Reguleringen må være internasjonal 

Statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet opplyser at reguleringer bør først og fremst treffes internasjonalt, ettersom de fleste transaksjoner skjer over landegrensene.

– Det er mange ulike problemstillinger knyttet til virtuelle valutaer. Jeg vil understreke at virtuell valuta er formuesobjekter i skatterettslig forstand, og de alminnelige reglene i skatteloven gjelder.

– Internasjonalt pågår det en diskusjon om hvordan virtuelle valutaer bør håndteres innenfor finansmarkedsreguleringen. Virtuelle valutaer omsettes i stor grad uavhengig av landegrensene, og effektive tiltak bør derfor først og fremst treffes internasjonalt, for eksempel i EU. Vi følger den internasjonale utviklingen nøye, skriver han i en E-post.

Les også: – Bitcoin bedre nødhavn enn gull

Privatøkonomi
Populært