Meny

Forhandlingene i gang i staten

Forhandlingsleder for Akademikerne Anders Kvam forventer at enda mer av lønnsdannelsen overføres til lokalt nivå når oppgjøret i staten starter torsdag. LO Stat ønsker det motsatte. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Forhandlingsleder for Akademikerne Anders Kvam forventer at enda mer av lønnsdannelsen overføres til lokalt nivå når oppgjøret i staten starter torsdag. LO Stat ønsker det motsatte. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Om lønnspotten skal fordeles lokalt eller sentralt, er et av hovedstridstemaene i det statlige oppgjøret. Grupper av ansatte står mot hverandre.

I skyggen av den pågående meklingen i privat sektor, startet partene i staten sine forhandlinger torsdag klokken 10.

Forhandlinger om lønn og om hvordan lønnstilleggene skal fordeles er de viktigste sakene i årets oppgjør, etter at partene i offentlig sektor tidligere i vinter ble enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Økt lønn

Blant de fire hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne i statlig sektor er det klare forventninger om et merkbart lønnsløft i år.

– Vi krever reallønnsvekst til alle, fastslår leder Egil André Aas i LO Stat.

– Etter flere magre år er det nå rom for en solid reallønnsvekst, sier Akademikernes forhandlingsleder Anders Kvam til NTB.

– Årets oppgjør må bidra til å redusere lønnsgapet mellom grupper med høyere utdanning i staten og tilsvarende grupper i privat sektor, sier Petter Aaslestad i Unio stat.

– Nå må vi ha reallønnsvekst og økt kjøpekraft etter to magre år, sier Pål N. Arnesen i YS Stat.

Uenig om fordeling

Like samkjørt er organisasjonene ikke når det gjelder hvordan lønnspotten skal fordeles. Akademikerne står på sitt faste krav om at det dette bør skje lokalt ute i virksomhetene, mens LO Stat krever at det meste fordeles sentralt.

Avstanden mellom Akademikerne og de andre sammenslutningene i staten LO, YS og Unio er så stor på dette punktet at staten i 2016 besluttet å inngå to tariffavtaler – én med Akademikerne og én med de tre andre.

Kvam sier erfaringene etter to år med egen tariffavtale er gode.

– Vi opplever at det er en skikkelig revitalisering av lokale prosesser og lokale forhandlinger, så vi er godt fornøyd med det, sier han.

Kvam framholder at statlige arbeidsgivere trenger lokal handlefrihet til å bruke pengene slik de mener er best.

– Usolidarisk

LO Stat er bekymret for at en utvikling med stadig mer lokal fordeling vil svekke arbeidstakerorganisasjonenes innflytelse og uthule streikeretten.

– Lokalt har de ikke anledning til å streike dersom de er uenig med fordelingen av potten. Dermed mister vi et av de viktigste virkemidlene vi har, sier Aas.

Staten har i flere år ønsket, som Akademikerne, å flytte mer av lønnsdannelsen over til lokalt nivå. LO stat mener dette har gitt en negativ lønnsvekst for mange grupper.

– De siste årene har de lokale pottene vært rekordstore, men vi får samtidig signaler om at flere ansattegrupper ikke har fått en eneste krone av disse pengene. De får bare det lille sentrale tillegget vi har fått gjennom, sier Aas.

Han mener et større lokalt innslag i lønnsdannelsen vil gi arbeidsgiverne mer makt og true streikeretten så vel som kampen for økt likelønn.

Ikke helt pensjonsfritt

Selv om det ble enighet om en ny offentlig tjenestepensjon tidligere i år, er ikke statsoppgjøret fullstendig pensjonsfritt.

– Vi krever at all lønn, også variable tillegg, skal telle med i pensjonsgrunnlaget. Det vil si at det skal beregnes pensjon av alt du tjener, også eventuelle tillegg. I dag er det en begrensning på dette når det gjelder tillegg utover regulativlønn, og dette finner vi urimelig, sier Pål N. Arnesen i YS Stat. Denne begrensningen ble ikke berørt da partene ble enige om ny pensjonsordning for staten tidligere i år.

LO, YS, Unio på den ene siden og Akademikerne på den andre vil forhandle med staten i to parallelle oppgjør de nærmeste ukene. Forhandlingsfrist går ut 30. april ved midnatt.

Oppgjøret i kommunesektoren og Spekter-område starter neste uke, henholdsvis 11. og 13. april.

Privatøkonomi
Populært