Meny

Ny offentlig pensjon belønner lange yrkeskarrierer

Se video: Dette er den nye offentlige tjenestepensjonen.
Ny offentlig tjenestepensjon skal gjøre det lønnsomt å stå lenge i jobb, sier arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Taperne blir slitere født etter 1970.

Etter en forhandlingsinnspurt som strakte seg gjennom natten og ut i morgentimene lørdag, kunne Hauglie og arbeidstakerorganisasjonene lørdag ettermiddag presentere en avtale om ny offentlig tjenestepensjon for de rundt 800.000 ansatte i staten og kommunene.

Alle parter uttrykte stor lettelse over endelig å være i havn med en prosess som har stått i stampe siden 2009.

– Vi har fått på plass en bærekraftig pensjonsløsning for offentlig sektor. Den nye ordningen er god for både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet, sier Hauglie.

Arbeidslinjen

Å få flere til å stå lenger i arbeid, er hovedsiktemålet med avtalen, fastslår statsråden. Det innføres flere gulrøtter for å få det til: Offentlig ansatte får en AFP-ordning som i privat sektor, som gjør det mulig å jobbe etter 62 år med fleksibelt uttak av AFP.

Videre gir den pensjonsopptjening i alle år fram til 75 år, i motsetning til dagens ordning der offentlig ansatte ikke får noe igjen for å jobbe mer enn 30 år. tillegg er det sikret en såkalt betinget tjenestepensjon som gir rett til et livsvarig tillegg i folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP.

– Endelig blir også ansatte i offentlig sektor belønnet for å jobbe lenger. Det nye systemet gjør at man ikke mister opptjeningsår, og det belønner lange yrkeskarrierer, fastslår Hauglie.

Med det nye systemet vil offentlig ansatte heller ikke tape på å bytte jobb til privat sektor mot slutten av karrieren, slik det er i dag.

Skuffet over slitertillegg

Avtalen inneholder imidlertid ikke bare gulrøtter, men også betydelig ris bak speilet for å få folk til å stå lenger i jobb. Arbeidstakerorganisasjonene har jobbet intenst for å få på plass slitertillegg til dem som ikke makter å stå lenger i jobb enn til 62 år, men fikk kun gjennom et slikt tillegg for kullene født mellom 1963 og 1970.

LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik fastslår at det er denne delen av avtalen de er minst fornøyd med.

– På dette punktet har vi ikke nådd alle våre målsettinger, fastslår også Unio-leder Ragnhild Lied.

Arbeidsministeren mener ansatte født etter 1970 kan sikre seg mot å ende opp i en arbeidssituasjon som blir for krevende i 60-årene, ved å starte i tide å planlegge for en overgang til en lettere arbeidssituasjon.

– Er du i 40-årene og har stått i førstelinjen i mange år, så har du mulighet til å vurdere om du vil makte å jobbe slik videre, eller om du skal forsøke å finne en annen karrierevei. Vi har lagt inn i avtalen at man skal kunne få pensjonspoeng ved å ta relevant utdanning, så her ligger det en liten gulrot til å omskolere seg, sier Hauglie til NTB.

Særaldersgrenser og uføre uløst

Spørsmålet om nye regler for yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere, er bare delvis løst og skyves til en egen prosess til høsten. Partene skal heller ikke ha kommet helt i havn når det gjelder uføres alderspensjon, og også her skal det komme en egen prosess i løpet av det neste året.

Avtalen sikrer at ansatte i offentlig sektor ikke må jobbe lenger enn dem i privat sektor for å veie opp for de såkalte levealdersjusteringene. I dag må unge ansatte i offentlig sektor jobbe nesten to år lenger enn unge i privat sektor for å oppnå samme pensjon. Denne forskjellen er nå nullet ut.

Avtalen som det nå er enighet om, skal ut på uravstemning hos de ulike sammenslutningene. Organisasjonene har fire måneder på seg til å ta stilling til avtalen. Dersom det blir ja i alle forbundene, vil Hauglie legge fram en nytt lovforslag for Stortinget «så raskt som praktisk mulig», opplyser hun til NTB.

Dersom avtalen blir vedtatt, skal den etter planen tre i kraft fra 2020.

Privatøkonomi
Populært