Meny

– Tariffoppgjøret må berge pensjonen til dem som ikke orker lenger

PENSJONSOPPGJØR: Roy Pedersen leder LO i Oslo og setter pensjonskrav og ønsket om å få ESA ut av norske tariffavtaler, øverst på dagsorden. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
PENSJONSOPPGJØR: Roy Pedersen leder LO i Oslo og setter pensjonskrav og ønsket om å få ESA ut av norske tariffavtaler, øverst på dagsorden. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Tirsdag legger LO-ledelsen fram sitt opplegg for årets tariffoppgjør. På grunnplanet i LO i Oslo trekker Roy Pedersen fram to viktige saker å få gjennom.

– For oss er det to viktige ting i årets lønnsforhandlinger: Det må finnes en løsning for privat AFP og et forsvar for offentlig pensjon. Og så må godtgjøringen for reise-, kost- og losjigodtgjørelse for utsendte arbeidere sikres - uten innblanding fra overvåkingsorganet ESA.

Det sier leder for LO i Oslo, Roy Pedersen, til ABC Nyheter dagen før startskuddet går for årets lønnsforhandlinger.

AFP står for avtalefestet pensjon, en ordning i privat sektor der staten er med på å spleise på en ekstra pensjon for ansatte som oppfyller kravene, blant annet ved å være i en bedrift som deltar i AFP-ordningen idet de fyller 62.

Les også:   HR Norge: – AFP-ordningen har blitt et stygt paradoks

Blir ikke Fellesforbundet bønnhørt?

LOs inntektspolitiske utvalg anbefaler at organisasjonen går for et samordnet oppgjør for første gang på ti år i årets lønnsforhandlinger, erfarer NTB.

Det er ventet at sekretariatet vil stille seg bak denne anbefalingen på mandagens møte i Folkets Hus. Endelig beslutning blir fattet av representantskapet i LO tirsdag.

Det vil bety at LO går mot ønsket til det mektige Fellesforbundet, som innstilte på forbundsvist oppgjør tidligere i år, skriver NTB.

LOs inntektspolitiske utvalg møttes mandag morgen for å diskutere krav og forventninger til lønnsoppgjøret. Den såkalte tariffpolitiske uttalelsen skal deretter innom LO-sekretariatet før representantskapet samler seg om de endelige kravene på tirsdag.

Les også:   Slik ble lønna di i 2017

Risikerer å bli kibbet ut av AFP

Pensjon blir ett av de største stridsspørsmålene i årets oppgjør, der alt tyder på at begge parter åpner for en vekst i reallønna - det vil si et lønnstillegg som er større enn den forventede prisstigningen.

Roy Pedersen konkretiserer noe av pensjonskravene, som han var med på å markere på en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag med blant annet nettverkene Forsvar offentlig pensjon og Rettferdig pensjon - gjenreis AFP.

– Vi må finne en løsning for å motvirke de store tapene for sliterne som ikke kan stå lenge i jobb. Nå er det sånn at når du går av ved 62, straffes du betydelig med flere tusen kroner året fordi du slutter så tidlig, sier Pedersen.

Dessuten mener han at dagens regler må endres, slik at de som er i bedrifter med  AFP-ordning men må slutte før de er 62, for eksempel hvis bedriften legger ned, skal få med seg de opptjente rettighetene.

I dag mister man rubbel og bit av AFP, for eksempel hvis bedriften legges ned.

FriFagbevegelse skriver at 1300 ansatte hvert år går glipp av AFP, som kan utgjøre 1 million for hver av dem, like før de oppnår rettighetene.

De skriver at Hjalmar (61), som har vært ansatt i NSB siden 1974, kan miste AFP med fire måneders margin på grunn av privatisering av arbeidsplassen hans.

Les også:   NHO-topp hardt ut mot AFP-ordningen

Langset-dom undergravde

Roy Pedersen framholder også som urettferdig at delvis uføre som har deltidsjobb, mister AFP'en hvis de jobber etter at de er 62.

– Det må bli mulig å kombinere delvis uføretrygd med delvis AFP. Det ville vært en vinn-vinn-situasjon. Kravet er helt i tråd med pensjonsreformens ånd om at folk bør stå lenger i jobb, kommenterer han.

Lederen for LO i Oslo er opptatt også av striden om reise-, kost- og losjigodtgjørelse for utsendte arbeidere.

En dom i Arbeidsretten definerte underavdelinger Brødrene Langset har opprettet ute på verftene som egen «bedrift», der arbeiderne har sine kontrakter. Dermed regnes arbeiderne som lokalt ansatt, og går glipp av både utenbystillegget på 20 prosent av timelønna og dekning av utgifter til reise, kost og losji, oppsummerer FriFagbevegelse.

Dommen i Arbeidsretten vakte sterke reaksjoner i Fellesforbundet da den ble kjent.

Advarer Fellesforbundet mot ESA

– Alle kan lage en postkasse ved en bedrift. Dette er en veldig undergraving av tariffavtalen og allmenngjøringsloven, mener Roy Pedersen.

Som om ikke dette er nok, har NHO sammen med en rekke verft anket inn til overvåkingsorganet ESA en strid om utenlandske, utsendte arbeidere skal ha rett til samme godtgjøring for reise, kost og losji, som norske.

Det har norsk tingrett, lagmannsrett og Høyesterett slått fast at de skal ha, noe NHO ikke slår seg til ro med. De bruker nå EØS-avtalen til å presse fram sitt syn.

Selv den blåblå regjeringen står her på LOs side. Arbeidsminister Anniken Hauglie ba ESA om tid slik at Fellesforbundet og motparten kunne forhandle seg fram til en ny avtale på dette punktet, en avtale som kan godtas av EUs lover.

Det skal altså skje ved dette kommende lønnsoppgjøret.

Men Roy Pedersen har en advarsel:

– Vi må advare mot å gjøre ESAs innvendinger til en sak i et tariffoppgjøret. Konsekvensen er at du inviterer ESA inn til å bli en overdommer over norske tariffoppgjør og gir dem innflytelse over våre tariffavtaler.

– Men Fellesforbundet har jo gått med på forhandlinger på disse premissene?

– Ja, de har jo det. Vi advarer mot å gjøre det. Også i EU er det nå bevegelse i dette spørsmålet. Desto viktigere er det å ikke trekke ESAs problemstillinger inn i tariffoppgjøret, sier Roy Pedersen.

Les også: 

– LO har bøyd nakken, godtar ESA som part i norsk arbeidsliv

– EØS-avgjørelser kan fattes i strid med norsk Høyesterett og Grunnlov

Les om den betente verftsstriden:

Dette har skjedd:

2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeideres rettigheter til blant annet godtgjøring for reise, kost og losji når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.

2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo Tingrett, med påstand om at allmenngjøringen av disse vilkårene for utenlandske verftsarbeidere, strider med EUs regler. De ser allmenngjøringen som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.

2010: 29. januar faller Tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.

2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.

2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

Men NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.

2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.

28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.

2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken, som Høyesterett har besluttet er lovlig, for å være traktatbrudd.

2017:  I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.

2018: Dette skal Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.

Kilder: Høyesterett og Regjeringen

Privatøkonomi
Populært