Fikk lov til å si opp sykmeldte ansatte

Eva-Marie Stryker (t.v.) og Anniken Astrup. Foto: Silje Sundt Kvadsheim/Finansavisen.
Eva-Marie Stryker (t.v.) og Anniken Astrup. Foto: Silje Sundt Kvadsheim/Finansavisen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye dommer gir åpning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Finansavisen): I fire dommer i lagmannsretten i 2017 vant arbeidsgivere frem med å si opp ansatte med svært høyt sykefravær, skriver Finansavisen.

- Mange arbeidsgivere tror det er nesten umulig å si opp en arbeidstaker som til stadighet er sykmeldt, men det er ikke nødvendigvis riktig, sier Anniken Astrup, partner og advokat i advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

Felles for de fire dommene var ifølge avisen at arbeidsgiver hadde strukket seg svært langt for å tilrettelegge for arbeidstakeren skulle komme tilbake, slik arbeidsgiver er forpliktet til i sykefraværsaker.

- Det interessante i disse dommene er at retten ser på sykefraværshistorikken, både omfang, hyppighet og varighet, og av dette trekker slutninger knyttet til sannsynligheten for at høyt sykefravær også vil vedvare i fremtiden, sier Astrup.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

32 prosent i 21 år

I en av dommene heter det at ansvaret for arbeidstakere med sykefravær på over ett år etterhvert må overtas av fellesskapet.

Retten ser ifølge advokatene også ut til å legge mer vekt enn før belastningen et omfattende sykefravær påfører andre arbeidstakere, samt virksomheten med hensyn til blant annet vikarbruk.

Én dom omhandler ifølge Finansavisen en offshore-mekaniker i et oljeselskap. Mannen slet med artrose og slitasje i en rekke ledd, og hadde et årlig sykefravær på 32,3 prosent over sine 21 år i selskapet.

De ti seneste årene var sykefraværet på 37,3 prosent årlig. Den ansatte hadde takket nei til flere tilbud fra arbeidsgiver om ulik tilrettelegging.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en annen dom ble en ansatt i et fergerederi oppsagt etter et sykefravær på over 12 måneder, og 38 prosent gjennomsnittlig årlig sykefravær i årene 2005-2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Redd for å ta tak

Blir en ansatt sykmeldt, har arbeidsgiver ifølge avisen ikke lov til å si opp vedkommende grunnet sykdom i løpet av de første 12 månedene av sykefraværet.

- Vi kaller dette verneperioden, sier advokat Eva-Marie Stryker i advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

En som er syk utover verneperioden, vil ofte gå over på arbeidsavklaringspenger betalt av NAV.

- Men så har du noen som kommer tilbake på jobb, og gjør en jobb i perioder, men så til stadighet blir sykmeldt igjen, sier Astrup til avisen.

Da løper det i utgangspunktet en ny verneperiode for hver gang arbeidstaker blir syk, skriver Finansavisen.

- For arbeidsgiveren kan dette være et vedvarende hodebry, som man er redd for å gjøre noe med. Og det er lurt å trå varsomt i sykefraværsaker, fortsetter Astrup.

Les også: Snart kan alle levere sykemelding digitalt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Må tilrettelegge

Advokatene understreker at tilretteleggingsplikten for arbeidsgiver er vid i disse sakene.

Deres klare råd til arbeidsgivere er at tilrettelegging er tilbudt og kan dokumenteres.

Tilrettelegging kan ifølge avisen være alt fra endring av arbeidsoppgaver, endring av stillingsprosent til endring av kontorfasiliteter.

- Samtidig må man huske på at også arbeidstaker har en plikt til å medvirke. Takker en arbeidstaker nei til alle arbeidsgivers forslag om tilrettelegging, vil dette kunne tale mot arbeidstaker i en senere oppsigelsessak, sier Astrup.

- I de tilfeller hvor tilrettelegging ikke er mulig eller man gjennom tilrettelegging ikke oppnår det ønskede resultat, vil det, i tråd med lagmannsrettspraksisen, kunne være saklig grunn for oppsigelse, avslutter hun overfor Finansavisen.

Les også:
Når bør du sykemeldes av influensa?

Denne saken ble først publisert i Hegnar.no